Bart

Vi må alle gjøre det vi kan for å støtte kampen for frihet og demokrati i Egypt. Inntil et visst punkt.

Har du tenkt å barbere deg denne uka? spurte hun og bladde om i avisa.

Usikker, sa jeg. Lurer på om jeg skal la barten gro inntil den egyptiske satirikeren Bassem Yousef blir frikjent.

Hvorfor bryr du deg om den egyptiske tv-satirikeren Bassem Yousef? Hadde du hørt om ham før han ble stilt for retten?

Det er ikke poenget, sa jeg. Poenget er at den arabiske våren ikke må ende med at en type diktatur blir erstattet av et annet.

Det er ikke bare det at du vil ha bart da?

Dette handler ikke om meg.

Så det har ingenting å gjøre med at du i likhet med andre menn på din alder mistrives med å bli merkbart og synlig eldre, og at du nå kanskje ønsker å kjøre ironisk gubbestil i håp om at folk skal tenke at du egentlig er for ung til det? Du er klar over at det bare er menn under tretti som kan kjøre gubbestil og fortsatt se unge ut?

Nå gjør du det veldig vanskelig, sa jeg.

Du husker hva som skjedde i fjor vår, da du lot barten gro etter at Nytt på nytt-sesongen var over?

Ja.

Og du vil ikke at det skal gjenta seg?

Helst ikke.

Bra. For du så ut som Hitler.

Det var ikke en Hitlerbart. Det var bare det at jeg hadde mørkere hår i midten av barten enn på sidene. Dermed så det litt ut som Hitler på langt hold.

De fleste som ser deg, ser deg på langt hold. De ser Hitlerbart. Det hjelper ikke hva du har tenkt så lenge det folk ser er Hitler. Du må skille mellom sinnelagsbart og konsekvensbart. Har du virkelig tenkt å anlegge Hitlerbart for å støtte demokratiet?

Se på meg da. Jeg har lysere bart her på midten i år enn i fjor. Denne gangen kommer ingen til å tenke på Hitler.

Eller Movember?

Det var i fjor. Ingen kommer til å tro at jeg har anlagt bart for å støtte innsatsen mot testikkelkreft når det opplegget var for fem måneder siden. Jeg følger da litt med.

Så hva er dette opplegget? Du skal stille opp på TV med bart og så spør Jon deg om hva som er greia, og så svarer du at det er til støtte for en egyptisk satiriker?

Bassem Yousef. Tiltalt for å ha gjort narr av president Mursi og islam. Egypts svar på Jon Stewart.

Jeg trodde ikke du likte Jon Stewart. Har ikke du beskyldt ham for å flyte på sin egen kulhet mens han egentlig bare gjentar nyhetene med tullestemme?

Ingen bør stilles for retten for å ha gjort narr av øvrigheta. Verken Yousef eller Stewart. Til tross for det med tullestemmen. Du husker at jeg støttet den arabiske våren.

Ikke helt.

Kom igjen da. Jeg så flere nyheter enn vanlig den gangen. Det var noen dager da jeg så både Dagsrevyen og Kveldsnytt.

Og nå føler du deg rett og slett sviktet av Egypts nye ledere?

Ja.

Men dette handler ikke om deg.

Nei, det gjør ikke det.

President Mursi og Brorskapet har ikke vist noen interesse for ansiktet ditt før. Hvorfor skulle de bry seg om barten din nå? Og tror du at de under noen omstendighet vil oppfatte barten din som en så stor trussel mot sine posisjoner at de vil la Yousef være i fred?

Det er ikke sånn det foregår. Den politiske kampen må føres i parlamentet, på kaféene og i gatene.

Ikke under nesa di, altså.

Jeg vil bare gjøre oppmerksom på en sak som er viktig for ytringsfriheten og dermed for demokratiet.

Og hva skal du gjøre når du har gjort oppmerksom på den?

Å sette den på dagsorden er en handling i seg selv. Hvis flere følger mitt eksempel, kan det bli sånn at det blir umulig å overse kampen for ytringsfrihet i Egypt.

Den sto på dagsorden før du fant ut at du ville ha hår på overleppa. Dessuten er du ikke noe fin med bart. Du tror at du ser ut som William Faulkner, men du ser ut som en aldrende fotballkommentator.

Ikke prøv å appellere til min forfengelighet. Det handler fortsatt ikke om meg.

Du misunner ham litt, ikke sant?

Hvem?

Youssef. For at han driver med satire på et sted hvor det faktisk har noe å si. Hvor myndighetene stiller ham for retten. Ikke som her i Norge, hvor statsrådene stiller opp som gjester i satireprogram. Og nå tror du at vet å vise at du støtter ham, så kan noe av alvoret og tyngden i hans situasjon smitte over på deg.

Jeg misunner ham ikke i det hele tatt. Og jeg unner alle satirikere å leve i et land hvor de kan ha politikerne som gjester. Ingen fortjener å dras inn i rettsapparatet og risikere straff for vitser eller for å si sin mening. Barten blir.

Har du sett dette? sa hun og holdt opp en utenriksside. Yousef er løslatt mot kausjon, og han er ilagt en bot på 15000 egyptiske pund. Så han ble dømt, og saken er over.

Hm, sa jeg.

Du har ikke tenkt å anlegge bart i protest mot noe som allerede har skjedd?

Det kan hende at de vil kalle ham inn igjen, sa jeg.

Aha, sa hun. Så du skal ha en forebyggende bart?

Kampen for en demokratisk utvikling i Egypt fortsetter, sa jeg.

Hva skjedde? sa hun da jeg kom nybarbert ut av badet morgenen etter. Bryr du deg ikke om Egypt likevel?

Jo da. Men det begynte å klø.

Første gang publisert i Dagbladet