Aksel Fugelli har vokst opp med en far som har vært til stede i mediene. Det har nok ikke vært bare lett å vokse opp med Per som far. Aksel opponerte og syntes at faren tok for mye plass. Han reiste til Brasil og lot ikke høre fra seg på et halvt år. Nå har Aksel skrevet boka Per. Glimt av min far.
Per Fugelli har opparbeidet seg en status som ikon. Han uttaler seg som lege, forsker, samfunnsrefser, – og i det siste som en kreftpasient som vet han lever på lånt tid. Det er ganske mange karakterbrister mellom liv og lære, og i boka skyter djevelens advokat Aksel nådeløst mot den kreftsyke faren. Metoden hans er å være slem mot Per.
Han tar sin far ut av Halleluja-rommet og inn i Forhørsrommet. «Det er noe monomant og messende over debattbøkene dine. De er propaganda-verk. Å lese gjennom alle føles som å synge Hare Krishna i tre måneder,» sier Aksel. Per er ganske tjukkhudet i forhold til sønnens gerilja-taktikk. Han humrer mest. Unntaket er da de er i Barcelona og Per reiser seg fra cafebordet og går. Og det Aksel har skrevet om rompa hans, at den er stor, hvit og utflytende. Det er ikke sant, sier Per.
Uten tvil er det mange eksempler på at det er forskjell mellom liv og lære hos den ruvende 71-åringen, men det gjør ham ikke mindre. Faktisk er det heller tvert imot, etter å ha lest boka framstår samfunnsrefseren og rikssynseren som et enda mer imponerende menneske. Boka er klok. Den er underholdende. Og at Aksel er både stolt av Per og glad i ham, det skinner gjennom.
