Christian Borch har levd et langt liv i journalistikkens tjeneste. Siden 1974 har han vært tilstede under noen av historiens største begivenheter, møtt de største figurene i den moderne politikken og gjort seg opp en mening om det meste.
Borch har tidligere skrevet flere bøker, men i boka Bak kulissene blir vi for første gang kjent med mennesket og journalisten Borch og hans eget liv.
I vår ble boka heftig diskutert i media. Borch forventet debatt, men ikke at det var hans lille avsnitt om dialektbruk i hovednyhetssendingene skulle bli den store snakkisene i media.
På Boktips LIVE forteller han om dialektdebatten som har rast etter boken ble lansert, om tiden i England da han dekket begivenhetene rundt Margaret Thatcher og om hans uortodokse syn på Arne Treholt-saken – for å nevne noe.
Dialektbråket: – Tatt ut av sammenheng
– Denne debatten kom som skutt ut av en kanon ved at et par setninger ble hentet ut av sin kontekst, sier Borch på Boktips LIVE, og sikter til dialektdebatten som raste ved lanseringen av boka.
Borch mener hele debatten bygger på uriktige tolkninger av hans meninger. Men hva er det han egentlig mente å si?
– Det jeg mente var at NRK står i fare for å miste litt grep om det som er deres hovedhensikt, nemlig å ivareta et normativt språk i hovedsendingene! I dette ligger det ingen motstand mot dialekter.
Et langt liv i journalistikken
Heldigvis er denne boken langt fra en bok om dialekter. Gjennom bokens mange kapitler får vi bli med, som boken lover med sin tittel, bak kulissene. Som tidligere nevnt er det ikke første gang Borch skriver om internasjonale relasjoner og verdenspolitikk, men denne gangen er det altså i jeg-form.
– Denne gangen har jeg måttet skrive i jeg-form, for det er jeg som er kilden, og jeg kunne ikke gjøre det en god akademiker gjør, nemlig å henvise til fotnoter, sier Borch, før han fortsetter:
– Det var en rar opplevelse, det må jeg si.
«Oh, it’s you again»
Borch har gjennom et helt liv i journalistikken dekket en rekke pressekonferanser med utallige ulike statsledere, og en av de han ofte ble satt til å dekke var britenes tidligere statsminister Margareth Thatcher.
Borch var (og er fremdeles) svært skeptisk til hennes politikk, og endte derfor ofte opp som en kritisk stemme i møte med jernkvinnen – noe Thatcher kanskje selv bet seg merke i.
– På henne aller siste toppmøte i NATO, etter at hun hadde holdt en redegjørelse, skulle hun ta i mot spørsmål fra salen, forteller Borch.
Som den nyhetsmannen Borch er, rakte han selvsagt opp hånden med det samme.
– Og da ville tilfeldighetenes onde spill det slik, at hennes pressetalsmann så min forsiktige hånd først, og ga meg ordet. Da så hun helt stille på meg en stund uten å si noe, før hun sa: «Oh, its you again».
– Hva hun mente med dette fikk jeg aldri spurt henne om.
Treholt ble dårlig behandlet
Et av de mest eksplosive temaene Borch skriver om i boken sin, er behandlingen av Arne Treholt. Borch og Treholt gikk på forsvarets høyskole sammen, og kjente hverandre godt. Borch ble overrasket, og ikke minst skuffet over hvordan behandling hans tidligere klassekamerat fikk etter at han ble arrestert for spionvirksomhet.
– Vi merket at nasjonen umiddelbart bestemte seg for at han var det overvåkningspolitiet sa at han var – nemlig en storspion.
Borch mener altså at man dømte Treholt før rettssaken i det hele tatt hadde funnet sted. Han medgir likevel at rettssaken ga folk et litt mer nyansert bilde, selv om han mener at Treholt også her fikk svært dårlig behandling.
– Jeg satt som rådgiver for Treholts forsvarere, og utifra den erfaringen tror jeg at jeg vil si det slik: Treholt hadde ikke noe forsvar.
Med dette mener Borch at de som forsvarte Treholt ikke hadde de nødvendige kunnskapene eller kvalifikasjonene til å arbeide med en slik sak.
Mer om sikkerhetspolitikk, Thatcher, Treholt og mye annet kan du høre om i intervjuet øverst i saken, eller ved å lese boken Bak Kulissene, som du får kjøpt her.
