Hvis man verken har sett eller hørt om Christian Borch, har man sannsynligvis bodd under en stein de siste 60 årene. I en mannsalder har nemlig Borch vært et navn å regne med, være seg som skribent, nyhetsanker, reporter eller som meningsbærer i samfunnsdebatten. Intet mindre enn en legende i Norges mediehistorie.
Borch har tidligere skrevet flere bøker om verdenspolitiske temaer – samt en annerledes biografi om Kong Harald, blant annet. Men denne gangen har hans nye bok undertittelen «Minner fra et liv i journalistikkens skarpe ende». Dette er første gang Borch forteller sin egen historie.
På spørsmål om hvorfor han har skrevet denne boken, svarer han med glimt i øyet:
– Jeg vet hva jeg snakker om, jeg kan det jævla godt. Jeg har veldig, veldig gode kilder og har sittet midt oppe i det.
Boka Bak kulissene kan du bestille hjem her.
Bak kulissene
Bak kulissene er nemlig ikke bare en selvbiografi, men også en fortelling om Europa og om verden forøvrig. Borch har nemlig alltid vært tilstede, som en slags Forrest Gump-figur (uten samenlikning forøvrig), på de største begivenhetene og omveltningene i vår nyeste historie.
Han var tett på sirkuset rundt Margaret Thatcher. Da Borch skulle stille Thatcher et spørsmål fra salen mot slutten av hennes politiske karriere, kom jernkvinnen han i forkjøpet med disse ordene: «Å nei, deg igjen?»
Borch var i Polen da Lech Walesa stod på barrikadene, og han var i Berlin da barrikadene bokstavelig talt falt i 1989.
Borch har møtt, spist middag, og blitt venn med statsledere, høytstående politikere, revolusjonære, kulturelitister, kulturmarxister og andre mennesker fra alle samfunnslag.
Bak kulissene gir et helt unikt innblikk i verdenspolitikken, sett og opplevd gjennom en mann som faktisk var der, og som hele sitt voksne liv har lett etter å forstå og formidle komplekse konflikter og politiske tvister.
Christian Borch Gump
Å sammenlikne Borch med den fiktive film-karakteren Forrest Gump – portrettert av Tom Hanks – er selvsagt flåsete. Det er likevel noe med denne boken, og Borchs eget liv som gir de assosiasjonene. Kan Borch selv forså dette?
– Ja, jeg skjønner det, ler Borch, før han forsetter:
– Poenget er jo at jeg jeg hadde ansvarsområdet sikkerhetspolitikk og europeisk politikk. Dermed endte jeg altså opp med å være tilstede på alle toppmøter, utenriksministermøter og den type ting.
Borch mener også at hans tilstedeværelse i den moderne historiens store hendelser, er et resultat av hans yrke, og tiden han jobbet i NRK.
– Dette ligger jo litt i sakens natur, også fordi når du representerer nyhetsavdelingen, i det som er en riksdekkende offisiell kringkaster, så skal du være til stede. Altså du må være til stede. Du kan ikke bare ta annenhånds reaksjoner fra andre kilder, sier Borch.
Oppdagelsen av verden slik den er
Borch kommer fra trygge kår i en skipsrederfamilie i Bergen, og ble på mange måter indoktrinert i et verdenssyn han senere har måttet justere. Et år på reise i ung alder endret mye av hvordan han så på verden.
– I bokens prolog skriver jeg om hvordan jeg levde i et konfliktforhold med miljøet jeg kommer fra. Ikke fordi jeg er motstander av det politisk, men fordi virkeligheten slik jeg så den, ikke stemte overens med det fikserte bildet jeg var påført fra min foreldregenerasjon.
Som ung reiste Borch på sjøen, nettopp for å se verden.
– Til dels måtte jeg leve i et helt annet miljø, men først og fremst fikk jeg den kontemplative, nærmest poetiske roen ved at jeg tilbragte nesten et år til sjøs bak roret og så alle verdens soloppganger.
Det er liten tvil om at dette året på havet gjorde mye med hvordan Borch så på verden.
– Det ga meg følelsen av at jeg stod løsrevet fra alle påvirkninger og kunne tenke selv.
Journalist eller menneske?
Når man, som Borch har gjort, har levd et helt liv i media, kan man se for seg at det blir vanskelig å skille mellom det profesjonelle og sine egne private holdninger og meninger.
– Har det vært vanskelig for deg å skille mellom deg selv som journalist og menneske?
– Det tror jeg faktisk ikke jeg tør å svare på, sier Borch, før han selvsagt umiddelbart forsetter:
– For det første er det jo slik at mennesket hele tiden forandrer seg, fordi hvis du ikke gjør det, blir du helt lukket og låst i din egen verden.
– For det andre, er det jo klart at, profesjonelt sett, har jeg alltid vært nødt til å se bakgrunnen for de tingene som skjer, og dermed er du nødt til å flytte deg fra nåtiden og inn i fortiden på et eller annet sett, og vise og se de tingene i kontekster og sammenhenger.
– Vi har mistet en god del av de grunnleggende verdiene
Det er ikke bare i verdenspolitikken at mye har forandret seg gjennom Borchs karriere. Også mediene har gjennomgått store endringer. Borch mener de grunnleggende verdiene har måttet vike.
– Jeg er litt lei meg for å se at den kommersialiseringen som ble tidens gospel fra tidlig på 1980-tallet og oppover, har slått ut i en vulgarisering av media i stor grad. Vi har mistet en god del av de grunnleggende verdiene til fordel for profittmaksimering, sier Borch.
Borch hevder videre at medias prioriteringer har endret seg, og ikke til det bedre.
– Mantraet er at du primært skal finne ut hvordan det du gjør skal tilrettelegges for å tjene penger på det, istedenfor å løse et samfunnsproblem eller dekke en funksjon.
Dette jaget etter profitt mener Borch ikke bare er vulgært, men også går hardt utover kvaliteten.
– Det er tragisk å se på mange måter. Du ser det på språket, du ser det på formen, du ser det på valg av temaer, og du ser det fremfor alt på at kvalitetssikring er blitt betraktet som en unødig utgift og er i stor grad blitt fjernet fordel for den kjappe profitt.
Boka Bak kulissene kan du bestille hjem her.
