Elisabeth Sverdrup, tanta til statsminister Johan Sverdrup, er glemt av historien. Igjen finnes et par fotografier av henne, samt brev og en kladdebok. Ikke en gang en gravstøtte er å finne etter den 91-årige jomfruen. Så Hilde Diesen må dikte når hun i sin siste bok er på jakt etter hvem Elisabeth Sverdrup, eller tante Lise som hun ble kalt, var. Og hun dikter forrykende godt!
I boka Revolusjonens datter. Jakten på Elisabeth Sverdrups historie følger vi forfatteren Hilde Diesen fra arkiv til bibliotek, via slektsbøker og rettsprotokoller, alltid med en rekke spørsmål. Elisabeth blir født i Nord-Trøndelag i 1773 som yngst av elleve barn. Faren er den dansk utdannede juristen Peter Sverdrup.
Fra barndom på Nerøy, via noen år som ung i Trondheim, drar hun 22 år gammel til København. Elisabeth er blitt en angstfull og tunghørt ung dame, og hun legger seg frivillig inn på sykehus og tar navnet Birgitte. Diagnose angst. Forfatteren følger etter. Hilde Diesen spiser middag på Hospitalet, der Elisabeth spiste.
Hun drar etter hvert tilbake til Norge, bor hos sin søster i Luster, som er gift med en biskop. Men plutselig kommer angstanfallene hurtigere og hurtigere. Lørdag den 13. september 1813 forlater Elisabeth Luster. Veien går til herregården Jarlsberg nær Tønsberg og broren Jacob, hans kone og seks barn. Jacob tok seg tid til å prate med Elisabeth, om den skrekkelige angsten, som igjen og igjen kom tilbake. Alle bekymringene. Smertene i brystet, frykten for å bli gal. Fremtiden.
Broren Jacob og hans danske hustru overlot barnas skolering til den nesten døve tanta. Elisabeth er 40 år gammel og hun har fått sin livsoppgave.
Johan Sverdrup
To dager før julaften 1820, elleve dager etter hun hadde født sitt tiende barn, så dør Jacob Sverdrups hustru 40 år gammel. Jacob trengte søsteren Elisabeth mer enn noen gang mer enn noen gang. Barna også. Johan var bare fire år gammel. Hans tante skulle bli en viktig skikkelse for den morløse gutten.
Årene går.
Hans tante begynte å lære ham opp i å forsvare sine meninger, hun spurte hva han mente når hun selv mente noe annet, og så begynte de å diskutere. Dette var en fremgangsmåte Johan Sverdrup brukte som politiker, hevdet en av hans samtidige biografer:
«Hun havde for Skik at gaa op og ned ad Gulvet og Gutten skridtede med. Saaledes kunde hun forsvare, at Ludvig den sekstende blev henrettet, medens han mente, at Kongen burde være blevet fængslet eller landsforvist, og den kamp kunde vare en hel Eftermiddag. Begge strævede de med at finde de beste Grunde, saa de kunde overbevise sin Modstander.»
Et nyttig liv
Elisabeth Sverdrup levde et absolutt nyttig liv, mener Hilde Diesen. Vel var hun ikke gift, hun skapte aldri et eget hjem, men fulgte søsknene sine og hun døde uten gods og gull. Men hun var deres barns huslærer, og ikke minst: Hun var huslæreren, lærementor og mentor til den senere statsminister Johan Sverdrup. «Gud velsigne Dig for enhver Time i vores Samliv», skriver hun til Johan i Christiania.
