I år er det 60 år siden den første utgave av boken «Folk og røvere i Kardemomme by» ble utgitt.
Som sønn av Thorbjørn Egner har jeg ofte blitt spurt om hvor Kardemomme by egentlig ligger. I boken har forfatteren skrevet: «Kardemomme er en ganske liten by, og den ligger så langt borte at det er nesten ingen som vet om den; det er visst bare du og jeg og så noen til». Og det var også slik forfatteren startet fortellingen da han i romjulen 1953 første gang fortalte om «Folk og røvere i Kardemomme by» i Barnetimen for de minste i NRK Radio. Med denne innledningen ble både store og små lyttere ført inn i den lille byen som blir beskrevet slik: «Kardemomme er en nokså merkelig by og det hender mye der som ikke hender andre steder. Der går det kameler i gatene, for eksempel, og der kommer også ruslende en elefant eller to – nå og da».
Vi i familien hadde fulgt med i hvordan fortellingen ble til. Faren vår satt og skrev på manus for fortellingen i sitt nye atelier på Ekely. Og gikk inn i stuen til pianoet og lekte frem viser og melodier til fortellingen. Når han var ferdig med et kapittel eller hadde laget en ny vise ba han oss komme og høre på. Det var særlig moren vår som var hans tålmodige lytter og gode rådgiver, men han merket seg også hvordan vi barna tok i mot fortellingen og visene.
Vi visste også noe om hvor han hadde funnet inspirasjon til denne lille byen med palmer og esler og sydlandske små kalkede hus. Noen år tidligere, våren 1949, hadde han vært på stipendiereise med penn og skisseblokk til landene rundt Middelhavet og der kom han på slutten av reisen også til Marokko. Han sendte små illustrerte dagboksbrev hjem til moren vår, og på tegningene var det både kameler og esler og palmer. Han var i Casablanca og Marrakech, men aller best fant han motiver i medinaen i Fez. Her tegnet han hus og gater med folkeliv og kjerrer fullastet med varer, byporten, markedsboder, palmer og minareter.
Mange har ment at det var den lille marokkanske byen Essaouira som har vært forbilde for Kardemomme, men dit kom han først mange år senere, i 1964. Da tok han med seg hele familien til Marokko hvor vi reiste rundt med skisseblokk og penn i flere uker og fikk være med på å oppleve Marokko slik han hadde opplevet landet.
Samtidig var nok noe av inspirasjonen knyttet til hans egen oppvekst på Kampen i Oslo, en liten småby i byen, hvor han vokste opp i et spennende og mangfoldig miljø med butikker og håndverkere og egen trikk. I Normannsgaten var melkebutikk, bakerbutikk, skomaker, glassmester og kolonialforretning, og med bakgård med bakeri, stall og vognskjul. Kolonialforretningen ble drevet av hans foreldre og vi var som barn ofte på besøk hos besteforeldrene våre på Kampen.
Av andre inspirasjonskilder til Kardemomme by må Danmark nevnes. Høsten 1945 var han noen måneder i København for å lage litografier og fikk gode venner i det danske kunstnermiløet. Han har selv skrevet: «Og jeg mener jeg har lært meget av det danske lynne. Det tror jeg kommer tydelig fram, blant annet i Kardemomme by og ikke minst hos politimester Bastian og fru Bastian».
Allerede året etter utgivelse av boken ble «Folk og røvere i Kardemomme by» satt opp som skuespill med samtidig urpremiere 2. juledag 1956 på Nationaltheatret, Den Nationale Scene i Bergen og Trøndelag Teater.
Siden har det vært utgitt nye opplag av boken og i 1980 laget han en nyillustrert utgave og også denne har vært trykket i stadig nye opplag. Skuespillet settes jevnlig opp på teatre i Skandinavia og ellers rundt om i verden i verden. Og i 1991 åpnet Kardemomme by i full målestokk i Dyreparken, bygget på grunnlag av min fars store modell av byen og jeg hadde selv gleden av å være arkitekt under planlegging og bygging i nært samarbeid med min far. Dessverre døde han et halvt år før byen ble åpnet, men i Kristiansand har besøkende i 25 år opplevet Kardemomme by i sommermånedene og der møtt både folk og røvere , politimester og Tante Sofie. Neste år blir det stort 25 års-jubileum i byen
