I mange år var Ghulam Abbas kjent som Norges farligste mann. Han var leder for den beryktede B-gjengen, og levde dypt inne i Oslos kriminelle undergrunn.
I dag er Abbas blitt en helt annen mann, og gjort opp for seg gjennom soning, og arbeid med unge mennesker på Furuset.
I samarbeid med den prisbelønnende forfatteren Kjetil Østli, har han også skrevet boken Gudfaren, der han forteller om sitt farlige, kriminelle og til tider svært spennende liv.
På arrangementet Boktips LIVE møttes Abbas og Østli til en samtale om boka. Se samtalen i toppen av saken.
Gudfaren kan du bestille hjem her.
Ønsket å gi noe tilbake
For flere år siden ble Kjetil Østli kontaktet av Abbas selv. Han ville at de to skulle møtes, og at Østli skulle skrive hans historie.
– Jeg ville gi ut bok. Jeg følte at jeg måtte gi noe tilbake. Jeg hadde jo levd på den andre siden, og bare drevet med faenskap, og jeg følte ikke at soningen jeg hadde gjort var helt nok. Jeg ønsket å gi noe mer, forteller Abbas.
Valget av skribent falt på Kjetil Østli, som tidligere har skrevet suksessfulle biografier som Politi og Røver, og biografien om Lars Monsen Mitt liv.
– Vårt aller første møte var vel på IKEA (Furuset). Og ja, jeg synes vel ikke akkurat at Kjetil lignet på en forfatter. Jeg trodde jo at forfattere var sånne som gikk fint kledd, med dress og pensko, mens Kjetil kom i tursko og turbukse. Jeg trodde han var politispaner, sier Abbas med glimt i øye.
– Kan man skrive en bok uten følelser?
Østli visste ikke helt hva han gikk til, da han dro for å møte Abbas for første gang. Møtet ble også av den litt spesielle sorten.
– Jeg liker jo oppdrag som er vanskelige, og litt umulige. Jeg visste jo at jeg gjennom ham kunne få fortalt litt om Norges, og Oslos nyere historie, som jeg ikke kunne så mye om. Men da vi møttes så sa han jo absolutt ingenting. Kompisen, som jeg trodde var livvakt, snakket jo masse, men Abbas satt bare i bakgrunnen.
Det ble straks tydelig at Abbas var en person som likte bedre å observere, enn å snakke. Likevel ga han Østli et tegn på at dette kunne bli noe, allerede en av de første møtene deres.
«Går det an å skrive en bok uten følelser», spurte Abbas meg andre gang vi møttes. Da skjønte jeg at her var det noe. Svaret mitt var jo selvfølgelig nei, men at Abbas fortalte meg at han aldri hadde kunnet snakke om følelser var spennende.
Et brutalt møte med Furuset
Som åtteåring flyttet Abbas og familien fra Tøyen til Furuset. Abbas fikk da et brutalt møte med plassen han senere skulle lære seg å elske.
– Jeg ble banket opp. Jeg forsto ikke hvorfor det skjedde, men så ble det jo bare mer og mer. Etterhvert forsto jeg at det var rasisme.
Den gangen var det bare fem-seks norsk-pakistanenere i klassen til Abbas, og det var steile fronter.
– Som femtenåringer ble vi skutt på nært hold av en annen gjeng, og vi var da tre stykker. Uheldigvis for vennen min som var i midten, ble han truffet, og døde, sier Abbas.
– Å ikke ha det samme som andre, gjør noe med deg
Selv om Abbas hadde det tungt da han flyttet til Furuset, var familien en trygg havn for ham. Både moren og faren var støttende, og ønsket det beste for sine barn. Likevel var ikke livet hjemme en dans på roser. Abbas’ far måtte ta tre forskjellige jobber for å skaffe mat på bordet, og var sjeldent hjemme. Abbas måtte derfor finne samhold og kontinuitet andre steder, og det var da gjengmiljøet åpnet seg for ham.
– Det er viktig for barn og unge å føle på et felleskap, fastslår Abbas før han fortsetter:
– Jeg hadde jo ikke det. Jeg hadde noen få venner, men ikke mer enn det. Da finner man fort folk som er i den samme situasjonen, og man begynner å ta avstand fra andre mennesker.
Østli forsetter:
– Abbas, du har jo snakket ganske bra om, etterhvert, om det å føle seg annerledes, og om å føle seg fattig. Det å ha feil klær, matpakke også videre.
– Ja, det er sant. Det er flere veier mot det å føle seg annerledes. Det å ikke ha det samme som de andre, det gjør noe med deg, forteller Abbas.
Vendepunktet
Etter mange år i Oslos underverden begynte Abbas å forså at han ikke kunne leve dette livet lenger. Det startet med at han foreldre ble arrestert, noe som igjen ga ham en bølge av skyldfølelse. I tillegg var livet hans begynt å bli svært farlig.
Flere ganger ble Abbas forsøkt skutt, og to ganger ble han skutt. Det var summen av alt dette som gjorde at han til slutt valgte å endre livet sitt for alltid.
– Når det første du gjør om morgenen er å ta på deg skuddsikker vest, er det noe som er feil, fastslår Abbas.
Å skrive om et umoralsk liv
Denne følelsen av utenforskap var noe av det som førte Abbas fram til kriminaliteten. I løpet av sin tid som leder for B-gjengen gjorde han mye galt, og førte til tider et svært umoralsk liv.
Likevel er Kjetil Østli klar på hvorfor det også er viktig å fortelle også denne historien.
– Jeg får en mulighet til å prøve å forstå liv som er radikalt annerledes. Og selv om man ikke liker de livene, får man en mulighet til forstå, ikke alt, men noe. Mange kollegaer tenker nok at også dette prosjektet er problematisk, og det holder jeg ikke mot dem, men hvis man ikke prøver vil man heller ikke forstå disse mekanismene.
Han legger likevel ikke skjul på at det hadde vært vanskeligere å gjennomføre dette prosjektet hvis Abbas i dag ikke hadde endret livet sitt på den måten han har gjort.
– Hadde jeg hele tiden vært usikker på om han lurte meg, hadde jo dette blitt vanskelig, men vi har jo blitt kjent etterhvert, og man blir da trygg på at det går an å fortelle om faenskap, og vanskelige ting.
– Vi trenger å tenke forebyggende
I dag jobber Abbas med ungdom som likner ham selv på den alderen. Han ønsker å hjelpe samfunnet, og ungdommene til å unngå at noen havner i den samme onde spiralen som ham selv. Han er tydelig på at vi har en lang vei å gå.
– Vi trenger å tenke tidlig innsats, og vi trenger å tenke forebyggende arbeid, og når jeg sier tidlig innsats mener jeg barnehagealder.
Abbas mener at man allerede i barnehagen kan kartlegge hvordan barnets situasjon er. Hvordan har de det hjemme? Hvilke utfordringer finnes i livet, som kan bli utslagsgivende senere?
– Vi sier ofte at vi starter tidlig arbeid, men vi starter jo i ungdomsskolealder, og da er det jo som regel allerede for sent.
Gudfaren kan du bestille hjem her.
