I 2000, 2004, 2008, 2012 og 2016 var presidentvalget i USA en av høstens aller mest omtalte nyhetssaker i Norge. Slik blir det nå igjen, selv i Korona-året 2020. Første uke av juni 2020 startet de langt fleste nyhetssendinger på norsk med siste nytt om koronakrisen i USA, politivold i USA, massedemonstrasjoner i USA – og/eller president Donald Trumps håndtering av situasjonen med koronakrise, politivold og massedemonstrasjoner i USA. Svært ofte dukket spørsmålet om hva dette kan bety for høstens presidentvalg opp senere i sendingene.
Hans Olav Lahlum
Hans Olav Lahlum (f. 1973) er historiker og forfatter.
Lahlum er født i Mo i Rana og har vokst opp i Jektvik i Nordland, men har bodd på Gjøvik siden 1989. Han debuterte med den kritikerroste boken Oscar Torp. En politisk biografi (2007).
Siden har han utgitt Presidentene – fra George Washington til Barack Obama (2008), og Slik jeg ser det nå (2008) sammen med Haakon Lie og Hilde Harbo. I 2009 kom biografien Haakon Lie. Historien, mytene og mennesket, og i 2011 utga han Noen av oss har snakket sammen, om personskifter i Arbeiderpartiet under Gerhardsen og Bratteli. I den spesielle biografien Et kvart liv. Håvard Vederhus 1989-2011 (2013), har Lahlum skrevet respektfullt om den unge lederen i Oslo AUF, som endte sitt alt for korte liv på Utøya 22. juli 2011. I 2019 utkom biografien Reiulf Steen. Historien, triumfene og tragediene til strålende kritikker.
Ved siden av å skrive bøker, er Lahlum sjakkspiller og aktiv politisk. Han er mye brukt som kommentator og debattant.
Stor interesse for presidentvalget
Det er lett å forstå at det er stor interesse for presidentvalg i USA. Det er litt vanskeligere å forstå at interessen for presidentvalg i USA er så stor her i Norge.
Utvandringsbølgene fra Norge til USA i tidsrommet 1836–1920 gjør at svært mange nordmenn fortsatt har familie «over der». Alliansen fra 2. verdenskrig og det påfølgende NATO-samarbeidet brakte USA nærmere Norge. Det kom for en ny ungdomsgenerasjon i de påfølgende tiårene økt interesse for filmer, musikk, idrett og samfunnsliv der.
Ytterligere økt interesse for USAs politiske liv og presidentvalg de aller siste tiårene skyldtes på et plan TV og internetts store gjennombrudd og en medfølgende internasjonalisering av nyhetsbildet.
Det hjalp ytterligere at valget i 2000 utartet til et episk valgdrama, som George W. Bush i realiteten vant med én stemmes overvekt i Høyesterett flere uker etter valgdagen.
Påvirker livene til hundrevis av millioner
På et annet plan skyldtes den store interessen for USAs presidentvalg i Norge en stadig mer utbredt forståelse av at presidenten i USA er verdens mektigste politiker og trolig også den mektigste av alle Jordens åtte milliarder innbyggere.
Enten man liker det eller ikke, har USAs president større mulighet enn noen andre til å påvirke store spørsmål om krig, fred, menneskerettigheter, miljø og økonomi – også for mennesker i Norge og i andre land på tilsynelatende beroligende avstand fra USA.
Det ble senest demonstrert i presidentvalgåret 2008: Finanskrisen og daværende presidentadministrasjons manglende evne til å håndtere den, utløste en internasjonal økonomikrise som skapte masseledighet og for mange år fremover påvirket livene til hundrevis av millioner mennesker over hele Europa.
«Tidenes viktigste valg» er mer sant enn vanlig
Hver gang det er presidentvalg i USA, hevdes det at dette er tidenes viktigste valg. Det er mer sant enn vanlig i 2020, når valget i stor grad blir en folkeavstemning om en av historiens mest omstridte og kontroversielle presidenter.
Alle i Norge vet hvem Donald Trump er, og de fleste har sterke meninger om ham. Om utfordreren Joe Biden vet de fleste omtrent bare at han er demokrat, at han har vært visepresident for Barack Obama og at han vil bli tidenes eldste president hvis han vinner valget.
Joe Bidens viktigste egenskap er for de fleste at han ikke er Donald Trump. De politiske og menneskelige dramaene i Bidens liv er fortsatt merkelig lite omtalt på norsk, selv om supermakten USA gjennom 2010-tallet har vært det utlandet som interesserer norske boklesere mest.
Mer å si enn hva som kommer frem i nettavisene
Da jeg foreslo for min forlagsredaktør at vi i anledning årets presidentvalg burde lage en oppdatert utgave av min bestselgerbok fra 2008, 2012 og 2016 om USAs presidenter, foreslo han tilbake at jeg i år heller burde skrive en helt ny bok bare om årets kandidater og valg. Det var en utfordring jeg selvsagt ikke kunne la ligge.
Det er mye mer å si både om Donald Trump og Joe Biden enn hva som kommer frem i nettavisene. Jeg håper at jeg har fått sagt det meste av det, og samtidig gitt norske lesere økt innsikt i historien om hvordan United States of America ble til Divided States of America, gjennom boken Trump, Biden og slaget om USA.
I likhet med fjorårets Reiulf Steen-biografi og mine tidligere bøker om politisk historie er dette en fortellende historiebok skrevet for allmennlesere med et minimum av interesse.
Også ekspertlesere med store forkunnskaper om USA skal samtidig kunne finne noe nytt og tankevekkende i denne dobbeltbiografien om årets presidentkandidater.
Boka Trump, Biden og slaget om USA er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.
