Han er klar med ny biografi om multigeniet Kjell Aukrust. Forrige gang ble manuset slengt i veggen

Kjell Aukrust – forfatteren, illustratøren, kunstneren. Multigeniet fra Alvdal.

Det vil ikke være noen overdrivelse å si at det århundret som har gått siden hans fødsel, ikke ville vært det samme uten hans figurer.

Få andre kan måle seg i både popularitet og mangfoldighet – Aukrusts strek og fortellinger både formet og fanget den norske folkesjela.

Nå, i forbindelse med 100-årsjubileet, er den første brede biografien om Kjell Aukrust klar.

Den er skrevet av Sigmund Løvåsen, kjent for mange som forfatter av Nyryddinga, som han vant både P2-lytternes romanpris og Tarjei Vesaas debutantpris.

Når Løvåsen nå har skiftet beite til sakprosaens verden, er det til rosende kritikker: «Opptil flere av de beste setningene skrevet i norsk sakprosa i 2020, finner du i Kjell Aukrust. En biografi», skriver NRKs Knut Hoem, mens Adresseavisen triller terningkast 5.

Løvåsen forteller at Aukrust er en kunstner han er dypt fascinert over.

– Bredden i Kjell Aukrusts kunstnerskap har fascinert meg. Han forsøkte seg i stadig nye sjangere og kunstneriske uttrykksformer, forteller Løvåsen.

De aller fleste er kjent med Flåklypa-universet, men ikke alle er klar over hvor mye forskjellig alvdølingen faktisk gjorde.

– Reklame, postkort, plakater, maleri, grafikk, tegnekunst, tegneserier, satire, litteratur, illustrasjoner, vitse- og karikaturtegning, radio, TV, teater, film, ballett. Aukrust var en gjenbrukets mester som tok motiver og fortellinger inn i stadig nye formater og sammenhenger, forteller Løvåsen.

Skoletaperen med toppkarakterer

Slik ble han etterhvert Norges mest leste forfatter. Det til tross for at Aukrust aldri var noe skolelys. I alle fall i følge ham selv.

Fortellingen om skoletaperen Kjell, som etterhvert har bredt om seg, kom fra at han hadde blitt målt opp mot de beste, skoleflinke storesøsken og en boklig, lærd slekt, ifølge den nye biografien.

Kjells versjon passa godt inn i den livshistoria han selv skapte: Han var gutten som ikke kunne skrive, men som ble bestselgende forfatter

Men den fremste formidleren av historien om skoletaperen var Kjell selv. Sigmund Løvåsen kjøper ikke den fortellingen.

– Kjells versjon passa godt inn i den livshistoria han selv skapte: Han var gutten som ikke kunne skrive, men som ble bestselgende forfatter. Han var gutten som var fargeblind, men som ble kunstmaler. Han var gutten som fikk Ng i tegning, og endte som tegnekunstner i verdensklasse, forteller Løvåsen.

En rask kikk i karakterboka forteller nemlig en annen historie:

– Der står det svart på hvitt at skoletaperen hadde M i alle fag bortsett fra i tegning, der hadde han S, forteller Løvåsen.

Et forkastet og forsvunnet manus

Sigmund Løvåsen har æren av å være den første som har utgitt en bred biografi om Kjell Aukrust. Men det er ikke den første som er skrevet.

På 90-tallet, når det begynte å nærme seg slutten for Kjell Aukrust, ble Jakob Tønseth engasjert til å skrive Aukrusts biografi. Tønseth fikk førstehåndstilgang både på hovedpersonen selv og på hans arkiv. Boka ble jobbet lenge og grundig med, og Aukrust selv var strålende fornøyd – helt til han fikk lese kapittelet om farens aktiviteter under krigen.

Onkelen Pål O. Aukrust hadde i 1941 blitt NS-ordfører i Lom, mens Kjells far, Lars Aukrust, «noe motvillig», hadde blitt varaordfører i Alvdal. Han meldte seg aldri inn i NS selv, men «i skrift og tale trådde han støttende til for de nye makthaverne», ifølge Løvåsens biografi.

Manuset ble slengt i veggen. Det endte med at Tønseths bok ble satt på vent, i praksis stoppa, og den er fortsatt ikke utgitt

Tønseths skildring av dette ble ikke tatt godt i mot i familien Aukrust:

– Kjell og Kari Aukrust var sterkt opprørte da de hadde fått lese Tønseths manus. Forlag og biograf ble beskyldt for å bringe Kjell nærmere grava, han tålte det ikke, sier Løvåsen.

– Manuset ble slengt i veggen. Det endte med at Tønseths bok ble satt på vent, i praksis stoppa, og den er fortsatt ikke utgitt. Aukrust så for seg at hans livshistorie var summen av alle hans egne fortellinger og forventa ei ren hyllest-bok.

I den nye biografien er fortellingen om familiens landssvikdommer likefullt med som en helt naturlig del av Aukrusts livshistorie.

– Jeg vil vise hva som forma han til det mennesket og den kunstneren han ble, og da er krigsåra en viktig periode å skildre, sier Løvåsen.

En uventet salgssuksess

I jubileumsåret til Aukrust, blir det gjort stas på kunsteren på flere måter: Tidligere i år kom forlagsredaktør Anders Heger ut med antologien Kjell Aukrusts verden, en stor praktbok med høydepunkter fra Kjell Aukrusts verk.

I tillegg gjenutgir Cappelen Damm Aukrusts Alvdal-trilogi – Simen, Bonden, Bror min. Dette var Aukrusts første bøker, og en ble totalt uventet salgssuksess.

Løvåsen forteller at dette var fortellinger Aukrust begynte å skrive ned tidlig på førtitallet, men som fikk sin forløsning i Dagbladet utover femtitallet. Da fortellingene ble samlet i de tre bøkene fra 1958 og utover sekstitallet, tok det hele det norske folk med storm.

Ikke rart, mener Løvåsen:

– Etter mitt syn møter vi der forfatteren Aukrust på sitt beste. Formen er stram. Det er korte fortellinger, mye i slekt med en muntlig fortellertradisjon han kjente godt fra hjemtraktene, rikt illustrert med kjent og kjær Aukrust-strek, sier han.

– Det er barndomslandet Alvdal som risses opp med lette og humoristiske stubber, fylt til randen av viltre påfunn av guttegjengen i Stei-grenda på 20-tallet.

Lekenhet og tynne filter i huet

Selv har Løvåsen vokst opp på Trysil på 70- og 80-tallet. Han forteller at han hadde et for sin generasjon vanlig forhold til Aukrust, før han startet arbeidet med biografien.

Det innebar å benke seg på kinoen i Trysil på 17. mai for å se Flåklypa Grand Prix, samt å se en fabulerende og energisk Aukrust i samtale med Harald Tusberg på lørdagskveldene.

– Det hadde aldri slått meg at jeg burde skrive en Aukrust-biografi før jeg ble spurt av Cappelen Damm. Da tok det ca. tre minutter før jeg tenkte at det var opplagt at jeg skulle gjøre det. Jeg ville vite mer om dette forunderlige mennesket og kunstnerskapet, sier Løvåsen.

Jeg beskriver han som et lekende menneske som mangla noen filter i huet

– Aukrust var jo et multitalent med et ufattelig rikt kunstnerskap. Hvis du må fange det i et par setninger, hvor tenker du at geniet hans lå?

– Jeg beskriver han som et lekende menneske som mangla noen filter i huet. Han var hele livet lekende på tradisjonelt vis, med bilbane, pilspill eller rattkjelke. Men han lekte også på tegnepulten eller ved skrivemaskina.

– Det var få mentale sperrer, eller filter, som holdt igjen ideer, alt kom ut på papiret for videre lek. Det ble det både skitt og kanel av, men mye kanel. Lekenhet og tynne filter i huet. Det ligger noe der, sier Løvåsen.

Kjell Aukrust. En biografi er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.