«Jeg har nok aldri trengt mindre betenkningstid for å si ja til noe», sier Leif Bull.
Forfatteren mimrer tilbake til dagen da redaktøren hans, Sigmund Sørensen, ringte han i 2021 og lurte på om han ville skrive en bok i anledning Lars Saabye Christensens 70-årsdag.
– Saabye var kanskje den viktigste døråpneren inn til den seriøse voksenlitteraturen for meg, forteller han.
Nå lanserer Leif Bull Tingenes musikk, en portrettbok om Lars Saabye Christensen, i anledning hans 70-årsdag, den 21. september.
Bestill Tingenes musikk hjem i postkassa her.
Kjøp Tingenes musikk som e-bok her.
Saabye 70 år: Lydsporet av et langt forfatterskap
Lars Saabye Christensen har gjennom sitt 47 år lange forfatterskap markert seg som en av våre mest allsidige samtidsforfattere. Han har rukket å gi ut over 60 bøker. Det hele startet med diktsamlingen Historien om Gly (1976), som han mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Hans første roman, Amatøren, kom i 1977.
Forfatteren har alltid vært opptatt av musikk, og selv trekker Saabye frem Eleanor Rigby av The Beatles som et grunnleggende lydspor for hans eget forfatterskap. Setningen «All the lonely people, where do they all come from» berørte han sterkt som 13-åring.
– Det spørsmålet er til stede i alt jeg skriver, uttalte Saabye på Boktips LIVE tidligere i høst.
Siden har Saabyes penn skrevet frem et folkekjært forfatterskap: fra Beatles og Halvbroren til firebinds-serien Byens spor. I tillegg til romaner har han skrevet dikt, kriminalromaner, noveller, dramatikk, hørespill, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer, sakprosa og bildebøker, i tillegg til å medvirke til å løfte fram nye litterære stemmer, bl.a. gjennom Saabye-stipendet.
I høst er han aktuell med den kritikerroste romanen Vrakeren, «… blant det aller beste Lars Saabye Christensen har skrevet», skriver anmelder i Nettavisen og triller 6 på terningen. Senere i høst kommer Blues for en av de dagene, en samling av tekster han har skrevet for en rekke av Norges ypperste musikere.
– Var ganske nervøs
Saabye-portrettet Tingenes musikk av Leif Bull lanseres på selve 70-årsdagen til Lars Saabye Christensen. Boken har blitt til gjennom timevis med samtaler mellom Leif Bull og Saabye på hyggelige hoteller i Oslo og Viken.
– Den aller første samtalen vår fant sted i bilen min; jeg skulle kjøre oss til Refsnes hotell på Jeløya utenfor Moss, og var ganske nervøs, forteller Leif Bull.
Men Lars var hyggelig og imøtekommende fra første stund, forteller han. Snart skravlet de i vei om musikk og bøker og alskens verdensproblemer.
– I lettelsen over at det gikk så greit å ha en barndomshelt i bilen, slappet jeg nok av litt for mye, og bommet på avkjøringen fra motorveien. Det ble et par svette og rødmende minutter for min del, sier Bull.
– Har du lært noe nytt om Lars som overrasket deg?
– Jeg har i det hele tatt svært dårlig retningssans, og har lett for å bli forfjamset på vei fra A til B. Men i Lars har jeg funnet min overmann, tror jeg. En sjelden opplevelse.
«Lærte meg om litteraturens mange lag»
I Tingenes musikk står samtalene mellom Leif Bull og Saabye sentralt. De fungerer som springbrett for essayistiske, litteraturkritiske og personlige betraktninger rundt Saabyes forfatterskap.
For Bull utløste dette et skred av minner fra tiden han som fersk litteraturstudent på slutten av nittitallet selv bodde på Skillebekk og Fagerborg. Dette var en tid som tangerte det saabyeske på flere punkter: snublende, famlende, urolig og fin.
– Hva har Saabyes forfatterskap betydd for deg – både gjennom livet, men også for din egen skriving?
– Jeg leste Beatles for første gang da jeg var elleve, og ble fullstendig fengslet – også da de fire guttene ble eldre og problemene deres ble vanskeligere for en elleveåring å forstå, visste jeg at her var det koder jeg ville knekke, sier Bull.
Bull leste Beatles om og om igjen i årene som fulgte, i tillegg til alt annet han kom over av Saabyes bøker, og gjorde nye oppdagelser hver gang.
– Det lærte meg noe viktig om litteraturens mange lag, samt om leserens nødvendige tålmodighet, sier Bull.
– Forfatterskapet står som en påle i mitt etter hvert ganske lange leserliv; hans særegne kombinasjon av melankoli og komikk har hatt mye å si for mitt blikk på både litteraturen og tilværelsen generelt.
Tid til de gode samtalene
Over tallrike kaffekopper har Bull og Saabye snakket om oppvekst og ungdomstid. Om Oslos motkulturelle miljø på syttitallet og om dragningen mot det borgerlige A4-livet. Om dødsangst og tid, om før og nå, om billedkunst og lys.
– Kan du fortelle litt om arbeidet med boken? Over hvor lang tid ble den skrevet, og hvordan foregikk prosessen?
– Vi møttes med noen måneders mellomrom på hotell – en passende arena for arbeidet, gitt hotellets viktige plass i forfatterskapet. Vi drakk kaffe og pratet, spiste lunsj og pratet, drakk mer kaffe og pratet, før vi møttes til middag.
Etter middagen trakk de seg tilbake til hvert sitt rom for kvelden, hvor Lars gjerne satt og skrev, mens Leif så amerikansk krim på TV. De våknet dagen etter, spiste frokost og pratet et par timer til, før Leif kjørte Lars hjem.
Samtalene har svingt innom poesi og popmusikk, om å legge vekk mobiltelefonen, om religion, dårlig samvittighet og høflighet. Om litterære priser, dårlige anmeldelser og jazz.
– Så tenkte og leste og skrev jeg noen måneder, før vi møttes igjen og gjentok prosessen. Dette gjorde vi en håndfull ganger, med et par avsluttende økter på et møterom i Cappelen Damms lokaler, forteller Leif Bull.
Forteller om oppveksten i Gabels gate
Da Lars Saabye Christensen bodde i Gabels gate 19 som barn, hadde han utsikt til selve gaten fra stuevinduet. Fra rommet sitt på baksiden hadde han utsikt til en viltvoksende gammel hage.
I Tingenes musikk skriver Leif Bull om hvordan Saabye trekker en linje mellom oppveksten i Gabels gate, og den legendariske A- og B-sidesingelen hvor «Penny Lane» var på en ene siden, og «Strawberry Fields Forever» på den andre.
«Gabels gate var Penny Lane på den ene siden, Strawberry Fields lå på den andre, og de sidene ved meg tror jeg at jeg har bevart hele veien», forteller Saabye i Tingenes musikk.
A-siden var den ryddige, rene og borgerlige utsikten til Gabels gate (Penny Lane).
B-siden var utsikten mot bakgården/bakhagen med sykkelvrak, oljetønner, busker og kratt og skumle rykter om grevling (Strawberry Fields). Der sto det også et stort trehus som var et landsted i sin tid – ved århundreskiftet var dette langt ute på landet.
«Det ble mitt Strawberry Fields, ikke sant», forteller Saabye.
Saabye om McCartney: – Vekket en synsvinkel i blikket mitt
Saabye understreker at han nok ikke var smart nok til å trekke koblingen mellom Gabels gate og musikken der og da, som ung 14-åring, men at den singelen ubevisst må ha vekket noe i ham.
«Da hadde jeg begynt å skrive litt for meg selv, og når man skriver helt i begynnelsen av tenårene, har man ikke noen historie. Du har ikke erfaring, så du må ta andres begreper og erfaringer og late som de er dine egne».
Han forteller videre at på den ene siden synger Paul McCartney om en gate i sin hjemby.
«Verdens største popstjerne synger om en gate i sin hjemby, er det mulig? På en eller annen måte må det ha vekket en synsvinkel i blikket mitt. Muligheten for det nære, rett og slett.»
Saabye studerte hvordan McCartney befolket teksten med karakterer og egenskaper og klær og vaner, alle disse vidunderlige alminnelighetene.
«Så kom Lennon med «Strawberry Fields Forever», som også er et lokalt utgangspunkt, men samtidig en drøm, på et annet plan. Jeg kan ikke tenke meg to sider av samme sak som utfyller hverandre på en bedre måte», mimrer Saabye i Tingenes musikk.
Se også: 15 bøker du kan glede til til i bokhøsten 2023
«Får du skrevet noe for tiden, da, Saabye?»
Gjennom Leif Bulls penn beskrives også en dag da Saabye blir undersøkt på Ullevål. Legen spør han om det er greit at en gjeng studenter blir med for å observere.
«Jeg har jo ikke noe lyst til det, men du har ikke lyst til å være ugrei med legen din, ikke sant?» kommenterer Saabye midt i historien.
Så da ligger han der. I stabilt sideleie, koblet til apparater, utmagret og elendig, i sykehustruse og med godt synlige ribbein under sykblek hud. Rundt ham står et kobbel oppmerksomme medisinstudenter, klare til å ta notater med penn og skriveblokk, da legen brått må ut for å hente noe. Det blir helt stille i rommet.
En tanke: «Å, jeg håper ingen kjenner meg igjen nå, vær så snill!» gjenforteller Saabye.
Alle studentene står stille og glor på den syke pasienten. Til slutt bryter én av dem tausheten: «Får du skrevet noe for tiden, da, Saabye?»
Hvorpå Saabye svarer: «Nei, ikke akkurat nå! Akkurat nå går skrivingen jævlig dårlig! Kan du hente han legen?»
Bestill Tingenes musikk hjem i postkassa her.
Kjøp Tingenes musikk som e-bok her
