«Det føles som en stor lettelse, mest på grunn av prosjektets omfang», sier Tore Rem. Som Norges kanskje fremste biograf, har Rem nå fullført sitt største prosjekt hittil.
I åtte og et halvt år har han fordypet seg i Slottets arkiver, samt en mengde andre arkiver i inn- og utland, for å skrive biografien om folkekongen Olav V. Vi møter ham ved målstreken, rett før tredje og siste bind, kalt Ensom majestet, lanseres.
– I løpet av den lange prosessen har jeg ikke alltid visst om jeg kom til å komme i land med det, sier Rem.
Materialet om en av landets aller mest folkekjære figurer har nemlig vært enormt.
– Man kan jo bare tenke seg hvor mye avisdekning det har vært om Olav oppigjennom, og i tillegg kommer alt arkivmaterialet og all annen litteratur om ham. Så det er klart det har vært en stor jobb, sier Rem, som legger vekt på at skrivingen krever minst like mye som stoffinnsamlingen.
Kong Olav V: 1900-tallets mest populære nordmann
I Olav V. Ensom majestet følger vi Kong Olavs liv fra 1946 til hans død i 1991. Samtidig som Olav går fra å være kronprins til å bli konge, lurer selvsagt også hele landets moderne historie i bakgrunnen.
For mange er det Olav som er selve symbolet på det moderne norske kongehuset.
– Rett etter årtusenskiftet ble det gjort en spørreundersøkelse blant det norske folk om hvem som hadde vært det 1900-tallets mest populære nordmenn, og da vant Kong Olav med soleklar margin. Det er altså ingen tvil om at populariteten var, og er enorm, forteller Rem.
Biografen mener det er spesielt å se hvor fort Olav vant hjertene til det norske folk. Olav kom, som forfatteren understreker, til Norge som innvandrer, men klarte fort å bli akseptert som norsk.
– En av grunnene til dette var at Olav tidlig viste interesse for norsk idrett, noe som ble verdsatt veldig av det norske folk, sier Rem. Slik svarte han utvilsomt på en lengsel og et ønske i folket.
Krigen: – Gjorde de rette valgene
Der første bind fortalte om den unge Olavs oppvekst og assimilering i Norge, konsentrer andre bind, Krigeren, seg utelukkende om Olavs rolle i årene 1940-45. Rem mener krigen var et vendepunkt for populariteten til det norske kongehuset, og for Olav selv.
– I løpet av krigen fikk Olav stadfestet sin popularitet blant folket. Han og kong Haakon gjorde de rette valgene, og Olav selv framsto som en modig, og optimistisk lederskikkelse gjennom hele krigen.
Olav var faktisk også den første som kom tilbake til Norge, sammen med deler av regjeringen etter krigens slutt. Ifølge Rem la dette også en god og trygg plattform for den kongegjerningen som senere ventet ham.
Når han kom så langt som til kongegjerningen, klarte han etter hvert å kombinere dette med avstand og nærhet på en måte som passet veldig godt med Norge i etterkrigstiden. Han var opphøyet, men ble samtidig oppfattet som akkurat passe folkelig.
– Han ga folk en opplevelse av at han delte deres verdier, også hadde han også denne sjarmen som gjorde at han fikk kallenavnet Gladkongen. Den karakteristiske latteren bidro til oppfatningene av ham i offentligheten, sammen med det mest berømte bildet av ham på trikken iført anorakk.
Vil ikke skjønnmale Olav
For Rem har det imidlertid vært viktig å ikke kun skjønnmale den populære monarken. Etter å ha skrevet en rekke forfatterbiografier, blant annet om Knut Hamsun og Jens Bjørneboe, ble han nysgjerrig på sjangeren kongebiografi.
– Om det var mulig å skrive en kongebiografi som er nyansert, åpen, kritisk der den bør være det, og bekreftende og oppvurderende der den bør være det. Kongebiografisjangeren har ellers en sterk tendens til å ende opp som helgenbiografi.
Rem var altså opptatt at av fremstillingen av Olav skulle være ærlig og ekte. Samtidig var han selvsagt opptatt av selve personen Olav.
– Det er jo et liv med sort spenn. Den unge prinsen som blir født på Sandringham-godset i Norfolk, i kretsen av mor Mauds britiske familie på en tid da det britiske imperiet var på sitt mektigste, og til mannen som ender opp i anorakk på trikken, og som kommer til å symbolisere velferdsstaten og sosialdemokratiet.
– Jeg skjønte raskt at jeg, gjennom Olavs liv, også kunne fortelle en historie om Norge. Og om oss, om våre forventninger.
Ensom majestet
Kong Olav mistet sin kone og blivende dronning Märtha allerede i 1954. Dette tapet preget også hans kongegjerning, og det er derfor ikke uten grunn at Rems siste bind i denne biografien har fått navnet Ensom majestet.
– Det er ingen tvil om at han bar på en dyp sorg, og at han endte opp med å leve et ganske ensomt liv på toppen. Vi må huske på at han måtte regjere 33 år uten noen ved sin side. Jeg er trygg på at dette siste bindet i biografien vil belyse hans ensomme eksistens på nye og utfyllende vis.
De foregående bindene i Olav-biografien har blitt møtt med strålende kritikker.
«Første bind i Tore Rems storverk om kong Olav viser hvor langt den norske biografien har kommet», skrev blant annet Bernhard Ellefsen i sin anmeldelse for Morgenbladet om Den fremmede, det første bindet i biografien.
Også bind to, Krigeren, ble hyllet av anmeldere: «En biografi i særklasse», skrev Dagbladets anmelder og trillet terningkast 5.
Nå som trilogien avsluttes, er Rem likevel spent på mottakelsen.
– Jeg er nå ganske sikker på at jeg har fått til det som var viktig for meg – så får andre vurdere om det har vært godt nok.
