Ketil Bjørnstad har skrevet en personlig biografi om Mozart. Den gir innsikt i Mozarts unike skaperevne og utleverer også Bjørnstads forhold til Mozart, musikken og hans egen ungdomstid.
Jeg er en stor fan av Ketil Bjørnstad både som musiker og forfatter. Bjørnstad skriver eksistensielle romaner som får deg til å reflektere over det viktigste i livet. Vi var mange som elsket Til musikken-trilogien som er noe av det beste i norsk romankunst på 2000-tallet. Den handlet om den unge musikkstudenten Aksel Vindings vekst og fall. Årets Bjørnstad bok, Veien til Mozart, er i tillegg til så mye annet en slags «Bak Til musikken-romanene». Her finnes mange av personene som har vært forbildene for Vinding og hans univers. Aldri har Ketil Bjørnstad vært så selvutleverende som i denne boken.
Veien til Mozart er en personlig biografi om Mozart, hans musikk, hans liv og ikke minst hvordan Mozarts musikk virker på oss. I biografien kan vi lese om hvordan Ketil Bjørnstad allerede som syvåring svært motvillig møtte Mozart i sitt faste øvingsprogram. Om den unge Bjørnstad følte en intens uvilje mot å prøve seg på Mozart, så beskriver han ypperlig hvordan musikk man kjenner kan forandre seg. Kanskje er det som Bjørnstad hevder slik at musikken til Mozart rommer så mye at man må ha en stor modenhet for å forstå den.
Selvsagt handler dette først og fremst om den geniale musikeren og komponisten Wolfang Amadeus Mozart som døde allerede
som trettifemåring. Helt siden barndommen hadde han blitt nærmest pisket fram av farens grenseløse ambisjoner. Han hadde spilt for og sjarmert utallige hoff i Europa, samtidig som han hele sitt voksne liv måtte kjempe for å overleve økonomisk. Bjørnstads biografi bygger på ny forskning og Mozarts egne brev. Selv er jeg dessverre totalt amatør når det gjelder klassisk musikk Mozart og må med skam melde at jeg kanskje kjenner Mozarts liv best fra filmen Amadeus. Derfor er det imponerende hvor oppslukt og fascinert jeg ble av Bjørnstads Mozart. Han viser en Mozart som hele tiden utfordrer seg selv og sine nærmest magiske evner. Han jobber hele tiden under et enormt press og elsker å skape musikk. Samtidig må han ta et oppgjør med autoritetene – ikke minst den totalt dominerende faren. Hele boken er en formidabel hyllest til Mozarts enestående kreative evner og ikke minst til musikkens grensesprengende kraft.
Det som gjør Veien til Mozart til noe helt spesielt er at den er en dobbel-biografi. For i denne biografien er det gjemt en like spennende erindringsbok om den unge Ketil Bjørnstad. Du møter den lille gutten som moren krever skal spille piano, for pianoet er ikke kommet i stuen av en tilfeldighet. Det skal spilles på, og selvsagt må Mozart på programmet fra første stund. Vi følger den unge Ketil Bjørnstads reise fra unggutten på Røa til den som ble fremstilt som det nye pianogeniet, og også han måtte forholde seg til autoriteter. Vi møter blant annet den store pianisten og musikkpedagogen Amalie Christie og også hennes første ektemann den verdens kjente pianisten Robert Rifling og den andre ektemannen antroposofen Dan Lindholm. Denne trekanten spilte en helt sentral rolle i unge Bjørnstads liv, og det er utrolig vakkert beskrevet hvordan Ketil Bjørnstad blomstrer under Amalie Christies harde, men kyndige veiledning. Og selvsagt er det også sårt beskrevet hvordan han til slutt gjør opprør med henne, velger seg en ny retning på musiker-karrieren og får seg en ny og helt annerledes «guru»: Ole Paus.
Veien til Mozart er moderne biografi. Den er selvutleverende, reflektert og bekjennende. Alle vi som er opptatt av musikk må være glade for en slik unik hyllest til musikk og kunstens grensesprengende kraft.
