Å lese Viktor Frankl er som å lese en selvhjelpsbok fra helvete

I begynnelsen av mars 1945, vet ikke fangene i konsentrasjonsleiren Türkheim at redningen kun er noen uker unna.

På innsiden av gjerdene, der den jødiske psykologen Viktor Frankl befinner seg, er følelsen av tid og sted opphevet: Verden utenfor eksisterer kun som en abstrakt størrelse, fangenes fremtid (såvel som nåtid) er totalt utenfor deres kontroll.

Stemmen i drømmen

Det er da en av Frankls medfanger hører en stemme i en drøm. Stemmen forteller at den vil gi svar på et hvilket som helst spørsmål.

Fangen lurer naturligvis på når det hele vil være over, når han kan slippe fri – og stemmen i drømmen nøler ikke:

30. mars er datoen frigjøringen vil finne sted.

Fangen, som til da har klart seg etter forholdende godt, fortsetter å holde motet oppe gjennom mars måned.

Men etter hvert som spådommens dato kommer stadig nærmere uten noen åpenbar forløsning i sikte, blir fangen plutselig syk.

Den 31. mars dør han, fortsatt i fangenskap.

Noen uker senere – den 27. april – blir leiren befridd. Viktor Frankl kan gå ut av portene og fortelle historien til en hel verden. 

Hvordan du har det og hvordan du tar det

Ifølge Frankl, er dette nok et bevis for hans teorier om hvordan den menneskelige psyken fungerer under de verst tenkelige omstendigheter.

Det som for alle andre så ut som nok et dødsfall grunnet flekktyfus, så Frankl som et dødsfall grunnet skuffelse, mangel på håp og fremtidsutsikter.

Fortellingen går til kjernen av lærdommen i hans bok Livet er mening.

En lærdom som har blitt formulert tusen ganger, men som sjeldent har like stor tyngde som når det kommer fra en som overlevde tre år i konsentrasjonsleir: Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det. 

Eller for å sitere Nietzche, en av Frankls store inspirasjonskilder: «Den som vet hvorfor han skal leve, tåler nesten hvilket som helst hvordan.»

Det nærmeste du kommer innsiden av historiens mørkeste kapittel

Livet er mening ble en umiddelbar bestselger da den først ble gitt ut i 1946, og de stadige nye opplagene selger fortsatt i millioner.

Frankl selv så ikke på dette som en bragd, snarere et tegn på etterkrigstidens elendighet: Hvis millioner av mennesker vil lese en bok med en tittel som viser til meningen med livet, må det åpenbart være et presserende spørsmål, skriver han.

Frankl beskriver døde kropper, ekskrementer og grovt maktmisbruk i bisetninger, alltid for å forklare et eller annet psykologisk poeng.

For Livet er mening er ikke bare det nærmeste du kommer innsiden av historiens aller mørkeste kapittel, boka ønsker også å lære oss noe mer.

Til å være skrevet av en som har blitt utsatt for de mest utenkelige traumer, skulle man tro en slik fortelling fort kan bikke over i det bitre eller sentimentale.

Men boka er overraskende nøktern i fremstillingen av Holocausts grusomheter: Frankl beskriver døde kropper, ekskrementer og grovt maktmisbruk i bisetninger, alltid for å forklare et eller annet psykologisk poeng.

Frankl bruker erfaringene fra årene i konsentrasjonsleiren til å fremme det han mener er universelle psykologiske sannheter: Lærdommer som kan løftes ut fra piggtrådgjerderdene og inn i mitt og ditt liv.

Livslærdom fra Holocaust

På den måten blir ikke Livet er mening kun nok en bok fra andre verdenskrig, ei heller en tørr fagbok i psykologi.

Med en pragmatisk og analyserende tilnærming til den elendige situasjonen, minner boka overraskende mye om en bok fra selvhjelpssjangeren.

Misforstå meg rett – her er det ingen tipslister til hvordan komme seg gjennom den mørke vinteren eller smarte teknikker for å gjøre et godt førsteinntrykk. 

Om man ikke skal man ikke ta livslærdom fra en som har overlevd Holocaust, hvem skal man lære av da?

Bokas premiss glir likevel rett inn i selvhjelpshylla: En forfatter har møtt store utfordringer og overkommet dem – og her forteller han hvordan du kan gjøre det samme.

Det enorme omfanget av disse utfordringene, er det som gjør boka ekstra sterk. For om man ikke skal man ikke ta livslærdom fra en som har overlevd Holocaust, hvem skal man lære av da?

Gjør nazistenes bestialske eksperiment til sitt eget

Det sentrale spørsmålet Frankl stiller seg selv er hvem av fangene som overlevde, hvem som døde – og hvorfor. I motsetning til det en skulle tro, handlet dette lite om fysiske forutsetninger – ofte var det de spinkle og svake fangene som klarte seg best.

Hvorfor? Fordi de hadde noe å leve for.

For Frankl var det tanken på å bli gjenforent med sin egen familie, men også – i kanskje like stor grad – å fullføre det manuskriptet han ble fratatt av fangevokterne, som holdt ham gående.

Aldri før har en kunnet studere menneskelig adferd under så lugubre omstendigheter, så grundig.

På en måte gjør Frankl nazistenes bestialske eksperiment til sitt eget: Aldri før har en kunnet studere menneskelig adferd under så lugubre omstendigheter, så grundig.

Ved å behandle situasjonen som en mulighet til å observere medfangenes psykologi, finner han mening i tilværelsen og holder seg i live.

«Hvorfor tar du ikke livet ditt?»

Det er dette premisset Frankl bruker til å utvikle det han kaller «logoterapi», eller meningsterapi, en psykologisk terapiform som han brukte resten av sitt liv på å praktisere.

I motsetning til Freud, som mente menneskets primære drivkraft lå i «viljen til lyst», mente Frankl at lysten blir overskygget av viljen til mening: Mennesket er grunnleggende meningssøkende. Vi blir lykkeligere av å gjøre det som føles meningsfylt, heller enn å følge noen undertrykte lyster.

Selv om en ikke kan styre omgivelsene sine, er mennesket grunnleggende fri til å finne mening under alle slags omstendigheter.

Som et ekko av hans samtidige Camus, kunne han i terapirommet spørre pasientene sine: «Hvorfor tar du ikke livet ditt?»

Svaret på dette spørsmålet ville legge grunnlaget for den videre terapien: Å finne det som dypest sett gir livet mening for pasienten, selv oppe i all mulig lidelse. For selv om en ikke kan styre omgivelsene sine, er mennesket grunnleggende fri til å finne mening under alle slags omstendigheter:

«Mennesket kan bli fratatt alt bortsett fra én ting: den siste menneskelige frihet. Valget av personlig holdning i et utvalg omstendigheter. Muligheten til å velge sin egen vei.»

Ubestridt klassiker

Denne enkle lærdommen gis tyngde av omstendighetene den kommer ut av, og boka evner å sette ditt eget liv i et ekstremt perspektiv.

Derfor kan Livet er mening med rette kalles en selvhjelpsbok fra helvete. Dine egne problemer fremstår med ett skrekkelig banale, men også svært overkommelige.

Avslutningsvis må det nevnes at det ikke mangler på innvendiger både mot Frankl selv og hans teorier. Logoterapien fikk aldri den posisjonen innen moderne psykologi Frankl drømte om.

Likevel er Livet er mening en ubestridt klassiker: Få bøker skildrer en konsentrasjonsleirs brutale hverdag som denne, samtidig som den lar deg sitte igjen med en slags tro på menneskeheten og enkeltmenneskets kraft likevel.

Det er ingen liten prestasjon.

Så les denne boka: Enten for å få en helt unik innsikt i historien om Holocaust eller i deg selv. Du kommer ikke til å angre.

Livet er mening er nå gjenutgitt i serien Livets bibliotek. Utgaven er forsynt med et nyskrevet forord av psykiater Finn Skårderud og lege Marie Skårderud.