Den nakne løgn

Ikke snakk om en sunn og åpen innstilling til den avkledde kroppen. Jeg vil ha snusket tilbake.

Jeg så ikke de nakne damene. Jeg bladde forbi dem, og skjønte ikke hva jeg hadde sett før kona mi fnøs tvers over bordet. Hun har forargelsens nådegave i behold, selv er jeg i løpet av 45 års avislesing blitt herdet inntil det likegyldige. Å nei, tenkte jeg, det var altså noe jeg skulle ha tatt stilling til. Noen sider tilbake var de: Seks unge norske kvinner i forskjellige grader av avkleddhet, hentet fra en reportasje i Det Nye, slått opp over to sider i Dagbladet. ”Derfor kaster kjente kvinner klærne,” lød forsidehenvisningen. ”– Viktig med ÅPENHET rundt nakenhet,” lød tittelen på oppslaget. Etter bildene å dømme burde tittelen heller vært ”Åpenbart viktig å vise NAKENHET”.

Det Nyes redaktør uttaler at bladet hennes er opptatt av å formidle ”sunne verdier til [sic] kropp og utseende”. Videre at: ”Denne artikkelen viser at selv sterke, kjente kvinner føler på kroppspresset i hverdagen, og har måttet gå en vei for å bli trygge på seg selv, og det tror jeg er viktig å formidle til jentene som har dem som forbilder.”

Til tross for dette snakket om sunnhet og kroppspress, er det vanskelig å se hvordan bildene skiller seg fra de bildene som skaper kroppspress. Budskapet jeg oppfatter er at hvis kjente eller litt kjente (jeg har ikke hørt om alle de seks før, men det kan være jeg som har fulgt dårlig med) kvinner er slanke nok, får de vise seg fram nakne for fremmede. Modellen som sier hun veide mer enn noen gang da bildene ble tatt, er en sylfide. Friidrettsutøveren som sier at det blir snakket om i miljøet hvis man ikke kan se magemusklene, har synlige magemuskler.

Bildene er tekkelige. De ser ikke ut som porno; de ligner skrytebilder tatt hos familiefotografen, noe foreldrene kunne hengt over TV-en. Likevel: Damene er i Dagbladet fordi de er kjente. Og hadde de ikke kledd av seg, ville de ikke vært i Det Nye i første omgang. Kjendiser er mer interessante for mediene enn folk flest, og kjendisnakenhet er mer interessant enn vanlig nakenhet. Men nakenhet er også en måte å bli kjent på, selv om du ikke primært jobber i nakenbransjen. Fordi nakenhet pirrer, uansett hvor mye åpenhet det er rundt den. Det fins politikere jeg aldri ville hørt om, hadde det ikke vært for at de har blitt avslørt som horekunder. Sex forandrer alt. Det er sex Clinton huskes for. Og denne uka ble Fridtjof Nansen brått nakenmodell, vel så mye som polarforsker og nasjonalhelt.

Her er en øvelse: Si navnet på én nålevende norsk kvinnelig billedkunstner. Sa du navnet på hun som oftest har vist fram rumpa si i offentligheten? Det trenger ikke bety at det er deg det er noe i veien med.

Ordene kjendiskvinner kaster klærne gir 30.700 treff på Google. Blant de første treffene er disse:

”I augustutgaven av bladet Elle kler fem norske kjendiskvinner seg nakne foran kameraet. Maria Haukaas Storeng (29), Synnøve Skarbø (38), Anette Stai (48), Mona Grudt (38) og Pernille Holmboe (32) takket alle ja til å kaste klærne i bladet og snakke om hvilket forhold de har til kroppen sin.”

”IT-kvinner fra Australia kaster klærne i ny kalender for å friske opp synet på it- bransjen og bli kvitt nerdestempelet.”

”Idrettsstjerner kaster klærne for ESPN. (…) – Om et sexsymbol i dag er en kvinnelig toppidrettsutøver, så er det helt utrolig. Det viser hvor langt samfunnet har kommet hvis det har gått fra de supertynne modellene til det vi ser i dette magasinet, sier Hope Solo til ESPN.”

Og til slutt, min personlige favoritt:

”Kaster klærne for Frelsesarmeen – Norske kjendiser stripper for en god sak.”

Mye tyder på at når en kjent kvinne først har bestemt seg for å vise seg naken, så vil hun alltid finne en grunn. Det kan være for å vise at hun er fornøyd med kroppen sin, fordi det er artig å posere, fordi det gjøres smakfullt eller for å ha noe å vise barnebarna. Ingen av disse motivene tilsier imidlertid at offentligheten trenger å se bildene.

De medvirkende i Det Nyes/Dagbladets oppslag sier fornuftige ting om kroppspress og mat og å godta og være glad i den kroppen man har. Sånn sett er det pussig at ingen av bildene viser synlige valker, folder, kviser, vorter, utslett eller andre kroppslige uregelmessigheter.

Hvis poenget er å fortelle at selv kvinner med lytefrie kropper er redde for å falle gjennom utseendemessig, hjelper det neppe de unge kvinnelige leserne med vanlig fasong. Jeg tror heller ikke at bilder av tynne damer gjør tjukke damer mer glad i kroppen sin.

Det er noe fordekt med all denne åpenheten. Nakenhet er fortsatt pirrende, det er derfor forsiden lokker med at kjente kvinner kaster klærne: Fordi vi får se noe som egentlig skal være skjult for oss. Dagbladet var åpnere omkring kroppen på 1960-tallet, den gangen det var bilde av en dame i bikini hver bidige dag, på fast plass midt imot TV- og radioprogrammet. Ikke for å illustrere en artikkel om billige restplasser til Syden eller en meningsmåling om seksualvaner, ikke for å selge lumre telefontjenester; det var bare en dame som viste fram kroppen på en strand, som oftest i Australia. Poenget var en kjapp oppkåting av Dagbladets mannlige lesere. Det var et lite stykke rituelt snusk, og det ga seg ikke ut for å være noe annet.

Vår tid er på mystisk vis blitt både naknere og falskere. Avisene skriver om puppeglipper som om de var tilfeldige, men en puppeglipp kan umulig forekomme i Skal vi danse, der hele poenget er å vise fram mest mulig kjendiskropp. En glipp ville vært om en deltaker stilte i burka.

Og jeg sliter med å se de sunne verdiene i å vise verden at hvis en kvinne skal bli sett i mediene, må hun kle av seg.

En ting har i det minste forandret seg: Jeg ser ikke lenger på australske IT-kvinner som nerder. Nå forsøker jeg heller å se dem for meg nakne.

Første gang publisert i Dagbladet