GEVIR
Vi var ute og syklet i Marka, da et stort hjortedyr bykset opp på grusveien foran oss, krysset veien og forsvant oppover i åsen. Grå rygg, lysere buk, lite gevir. Vi skulle gjerne visst om det var en hjort eller et rådyr. Det må være noe galt med skolevesenet, som ikke har satt oss i stand til å vite hva slags dyr vi ser når vi ser støter på et. Det kunne vært en flott naturopplevelse, men endte i skam over manglende zoologisk kompetanse. Jeg skylder på samfunnet.
ANLEGG 1
VG, 17. mai:
«Erkjenner hull i terrorsikkerheten
– Samfunnskritiske anlegg er ennå ikke sikret.
– Anundsen: Ikke tilfredsstillende»
Først brenner han aviser, vegrer seg for intervjuer og lager sin egen propagandafilm. Nå har han snudd og vil beskytte samfunnskritikken. Selsomt.
ANLEGG 2
Jeg lurer på om jeg har anlegg for samfunnskritikk. Mulig jeg hadde det da jeg var yngre, men nå er blitt mer opptatt av lakrisbåter og å sitte godt.
4F&1B
Torsdag arrangerer Lillehammer-videregåendeungdommen sitt årvisse «Fire forfattere og ett band» under Litteraturfestivalen. Det er en ære å ha blitt invitert av de unge, og jeg regner med å bruke anledningen til å snakke om zombier.
IDRETT
Jammen glad jeg ikke satset på en idrettskarriere, så dårlig som jeg er til å jukse.
LEST:
Lloyd, Mitchinson: The QI Book of General Ignorance
Et spinoff-produkt av TV-serien. Her får du vite hvorfor alt du vet er feil: Jorda har mer enn en måne, Henrik VIII hadde ikke seks koner, blåhvalen er ikke blå. Midt i blinken for deg som vil være irriterende i selskapslivet.
Johnsrud: Wienerbrorskapet
Norsk krim på sitt norskest krimmeste. Middelaldrende politimannhelt: Ja. Med flokete privatliv: Jepp. Og yngre kvinnelig partner: Jada. Av asiatisk opprinnelse: Nemlig. Sleip og maktkåt overordnet med glatt hår: Ja så menn. Kryssklipping mellom nåtid og forhistorie fra annen verdenskrig: Stemmer. Hemmelig sekt: Minst én. Ekstremvold: I bøtter og spann. Overstadig friske språklige bilder: I hopetall. Banning, sexfiksering og en innbitt karslig tone: Ja så faen. Korte setninger: Stadig vekk. Noen av dem ikke stort. Lengre. Enn. Dette. Wienerbrorskapet er en corny bok med heftig driv, tett på parodien. Terningkast seks i VG: «usedvanlig godt skrevet».
Drnaso: Beverly
Amerikansk trist-realisme i tegneserieform. Sommerjobber og onani, ungdommer som ikke får sagt det og dølle voksne. Uttrykket er lavmælt, fargene blasse, streken en liksom-naivistisk ligne-claire. Rutene ser ut som en blanding av Chris Ware og trafikkskilt. Personene har små, runde hoder på store, brede kropper. Bare unntaksvis er de utstyrt med fingre og øyenbryn. Frittstående noveller viser seg gradvis å henge sammen med hverandre. Jeg fikk lyst til å lese den en gang til på rappen. Gjorde det ikke, men hadde lyst.
TTIP OG TISA PÅ 1-2-3
Manifestpamflett. Aldri har norske medier fortalt så lite om noe som kan forandre samfunnet så mye. Antakelig.
SETT:
And then there were none (tv)
Den hvor de er på en øy og dør en for en. Uten Poirot eller Marple, og desto grimmere. Det er like før krigen, alle har gjort noe de ikke burde og sola er tilsynelatende i ferd med å slokne. Endetids-Christie, dette.
Tim Vine Live (dvd)
Mannen med verdensrekorden i flest vitser fortalt på en time. Og vinneren av Beste enlinjer på Fringe-festivalen i Edinburgh 2014: «I decided to sell my Hoover … well, it was just collecting dust.» Ikke humor for alle.
Konga (dvd)
Du vet de filmene hvor en vitenskapsmann har overlevd et flykræsj og tilbrakt et år hos en ugandisk stamme, kommer hjem med en sjimpanse på armen og fikse idéer, utvikler et serum som fremmer vekst, blir beskyldt for å være gal, gir sjimpansen så mye serum at den blir til en gorilla og sender den ut for å drepe hans fiender, de filmene hvor ungdom danser til transistorradioen, en kjøttetende plante forsyner seg med en hel menneskearm og gorillaen til slutt er femti meter høy og tramper rundt i byen med et menneske i neven. Bare at denne er britisk, så kjempegorillaen blir skutt foran Big Ben i stedet for i toppen av Empire State Building. Dette er en sånn film.
John Bohns Hamlet-dans i kortfilmen Shake, Mr. Shakespeare» (Youtube)
Det er vanskelig å se denne uten etterpå å umiddelbart styrte til nærmeste helspeil for å prøve det samme.
[insert-embed]
O Brother, Where Art Thou?(dvd)
Coen-brødrenes film om George Clooney og to karer til på flukt i USAs sørstater i 1937. Som de fleste fanger på rømmen gir de seg underveis ut for å være musikere. Fattigdom og utenforskap på sitt mest fargekorrigerte og sjarmerende. Fritt etter Odysséen, og morsommere enn originalen. Si hva du vil om Homer, men noen stor humorist var han ikke.
