En av mine favorittforfattere er død. Hun fikk nobelprisen i litteratur i 2007. Da sa jeg dette til avisa Vårt Land:
Lessing er «den kvinnelige erfaringens epiker, som med skepsis, hete og visjonær kraft har tatt en splittet sivilisasjon til gransking», heter det i begrunnelsen fra Svenska Akademien.
– Det er jo helt fantastisk! Jeg har tidligere tenkt at hun burde hatt prisen. Det er strålende at hun nå har fått den, sier Ellisiv Lindkvist, kulturredaktør i Fett.
Hun fremhever at Doris Lessing har et uvanlig variert forfatterskap bak seg.
– Å være en feministisk forfatter burde ikke være til hinder for også å være en almengyldig forfatter. Man ønsker jo ikke å være spesielt opptatt av kjønn, men for å nå dit, må man kanskje påpeke en del saker som har med kjønn å gjøre. Dette er noe av feminismens paradoks. En forfatter som har skapt enkelte av de mest komplekse kvinnerollene, er Henrik Ibsen. Men ingen kaller ham feministforfatter av den grunn. På samme måte vil jeg kalle Doris Lessing en universell og almengyldig forfatter.
– Absolutt. Hun skriver stoff som angår oss i dag. Bøkene hennes fortjener å bli lest.
– Det er vanskelig å velge en enkelt. Men jeg har hatt stor glede av de to selvbiografiene hennes, samt Den gyldne notatbok. Dessuten er den fabelaktig flott den serien på fem bøker som heter Children of Violence. Særlig den siste boka, som på norsk har tittelen Byen med de fire porter, sier Ellisiv Lindkvist.
Også skrev jeg dette på bloggen min da:
Vårt Land ringte Lindkvist og lurte på hva hun mente om at Doris Lessing var årets Nobelprisvinner i litteratur.
Det syns vel i grunnen Lindkvist er fantastisk. Som hun sa til avisa.
«Å være en feministisk forfatter burde ikke være til hinder for også å være en allmenngyldig forfatter.»
Mine Doris Lessing-favoritter (ikke-prioritert-rekkefølge):
1 – Jane Somers dagbøker – en kanskje lettere Lessing. Kanskje en fin måte å begynne å lese Lessing på?
2 – Den gyldne notabok
3 – Hele Children of Violence serien om Martha Quest og særlig Byen med de fire porter. Som er den siste av fem bøker. (Martha Quest, A proper marriage, Landlocked, En krusning etter uværet og Byen med de fire porter.)
4 – Love, again. (Kjærlighetens Teater på norsk)
5 – Selvbiografiene hennes: Under huden og Walking in the shade.
Og nei, jeg er ikke konsekvent med engelske og norske titler. Jeg har lest og leser henne både på norsk og engelsk.
(Det var på den tiden jeg var en aktiv blogger og dessuten bokdebutant og yngre enn jeg er nå og gjerne omtalte meg selv som Lindkvist. Nesten så jeg savner det.)
