Ellen Sofie Lauritzen gir et humoristisk og ærlig innblikk i en ung kvinnes år som app-dater i boken Snakkes til uka. Vi lover mye latter og også noen alvorsord. Her er historien om Tinder-tanna som ble til besvær …
En førstedate kan være så mangt. Den kan være ren lidelse, der begge parter stirrer ned i vinglasset, uten å komme på noe å snakke om. Den kan være blottet for kjemi, eller proppfull av nervøsitet, som igjen kan medføre endeløse utlegninger om eget liv. Den kan også være en fest, når man skjønner at personen som sitter der på andre siden av bordet er en man vil møte igjen. Og igjen.
Men noen førstedater er hakket mer dramatiske enn andre.
Tekst meg i morgen
Victoria følte at hun kjente Tinder-daten sin ganske godt da hun skulle møte ham første gang. Da hadde de skrevet til hverandre i flere uker, hadde så mye å snakke om, hørte på de samme podkastene, sendte hverandre nattameldinger på likt. Han var bredskuldra, kjekk, med et fint smil: Hun kjente et lite brus inni seg hver gang hun kikket gjennom profilbildene hans, gikk smilende ut døra om morgenen, var lett og glad, for dette kunne være en start, alt stemte jo, gjorde det ikke?
De avtalte å ta et glass.
Hun hadde gledet seg til å sitte og skåle i vin, bli småbrisen, glad, trygg.
Da dagen kom, var hun spent, men følte seg sikker på at det ville gå bra, de hadde jo allerede så god kjemi. Det tikket inn en melding, han spurte om de kunne ta en kopp te i stedet, han følte seg nemlig litt skral.
Te?
Hun hadde gledet seg til å sitte og skåle i vin, bli småbrisen, glad, trygg.
«Kanskje vi heller skal utsette?» skrev hun tilbake, men nei: Han ville møtes. «OK», svarte hun og måtte smile, sjarmert over at han var så ivrig.
Jeg må bare legge meg ned litt …
Da hun så ham gjennom kafévinduet, noen timer senere, skjønte hun at han hadde brukt de mest flatterende bildene av seg selv på Tinder-profilen. Men smilet var det samme, og blikket. Det var et godt blikk.
Hun kjøpte seg en tekopp, og var inne i en lang monolog da daten plutselig himlet med øynene mot henne. Victoria stoppet opp, forfjamset, så på ham, gjorde han narr av henne?
«Jeg må bare legge meg ned litt», sa han, og la hodet forsiktig ned på bordplata.
Han satte seg opp igjen, overkroppen vagget fra side til side. Så gikk han rett i gulvet.
Victoria kastet seg ned etter ham, folk stimlet sammen rundt dem, har han epilepsi, hva skjer?
«Det ser ut som tanna di er løs.»
En stemme sa: «Victoria?» Hun snudde seg, og møtte det spørrende blikket til en venninne som hadde sittet og jobbet innerst i lokalet og fått med seg dramaet.
«Det er daten min!» stotret Victoria.
Blod og en løs tann
Venninna tok kontroll. De fikk ham opp på en stol, han kom til seg selv. Munnen hans var blodig, den ene tanna var skjev.
«Går det greit med deg?» spurte venninna.
«Ikke noe problem!» svarte han.
«Du blør fra munnen!»
«Ikke noe problem.»
«Det ser ut som tanna di er løs.»
«Det går bra.»
«Kanskje du bør gå på do og sjekke i speilet?»
«Nei, nei.»
«Hva med legevakten?»
«Nei da. Det går fint.»
Men det gikk ikke fint. Tanna var i ferd med å dette ut.
Rett til legevakten
Victoria ringte etter en taxi, ble med ham til tannlegevakten. Der, i venterommet, kastet hun et blikk på klokka. Det hadde gått en halvtime siden hun gikk inn døra på kafeen. Daten fikk limt på tanna, som en nødløsning for kvelden, og ville fortsatt drikke te med henne. Hun takket ja, men følelsen av å ha blitt gjort narr av da han himlet med øynene satt igjen, selv om hun skjønte at det ikke var det som hadde skjedd. Han hadde bare besvimt. «Den oppspiltheten jeg først følte da vi møttes, var helt borte», forteller hun.
De dro på noen dater til, hun ville tilbake til de første minuttene, før han begynte å himle med øynene, men følelsen kom ikke. Hun spurte om tanna, så at den hadde blitt litt skjev i reparasjonsprosessen. Men i stedet for å le av det som skjedde og bygge videre på dramaet som en delt opplevelse, så han beklemt ut, som om han helst ville glemme det.
Hun så bare tanna.
Da han spurte om de skulle gå på kino som fjerde date, svarte hun avvisende.
Lyst til å lese Ellen Sofies feltnotater fra en digital datingverden (og flere flaue historier)? Snakkes til uka kan kjøpes på Cappelen Damm.
