En spesiell høytid

I anledning høytiden vi nettopp har lagt bak oss, bringer vi her Juleevangeliet i ny språkdrakt, gjort mer tilgjengelig for vår tids lesere.

1. Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.

2. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.

3. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. 4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem. Og Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn, spurte ham: «Må vi dette?» Og Josef sa: «Ja, for jeg er av Davids hus og ætt.»

5. Og Maria sa: «Det er litt spesielt.»

6. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,

7. og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Og Josef sa: «Hvis vi noensinne skal til Betlehem i jula igjen, så skal vi i hvert fall huske å bestille på forhånd.» Og Maria sa: «Merkelig også, da, at det ikke fins ett rom å oppdrive i en by på denne størrelsen.» Og Josef sa: «Det første jeg tenkte, var at dette må være en jødegreie. At vi blir diskriminert fordi vi er jøder. Men så husket jeg at vi er jøder, hele hurven. Det heter ikke Jødeland for ingenting.»

8. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.

9. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Det syntes de var spesielt. Men de sa ikke noe. For de var gjetere.

10. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:

11. I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.

12. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

13. Da tok en av gjeterne mot til seg og sa: «Det var litt spesielt.» Men med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

14. «Ære være Gud i det høyeste,

og fred på jorden

blant mennesker Gud har glede i!»

15. Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa en gjeter: «Det var veldig spesielt.» Og en annen gjeter sa: «På hvilken måte?» Og den første sa: «Det der er ikke noe man opplever hver dag, for å si det sånn.» Og den andre svarte: «Det skiller seg absolutt ut fra den jevne hverdagen for en gjeter, jeg følger deg så langt, men det er fortsatt noe som skurrer i måten du omtaler opplevelsen på.» Og den første sa: «Skitt samma. La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»

16. Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. «Jesus,» sa den ene gjeteren. «Hva mener du?» sa den andre. «Dette er spesielt,» sa den ene. «Dette er første gang jeg har sett et barn i en krybbe. De er jo beregnet til hestefôr. Høy og sånt.» Og den andre sa: «Så når du kaller dette synet spesielt, så er det fordi det er en spesiell bruk av en krybbe, og du bruker ordet spesielt i betydningen uvanlig? Unikt? Enestående? Noe for seg selv? Det motsatte av generelt?» Den første svarte: «Ja, noe i den retning.»

17. Da de fikk se barnet, fortalte de alt som var blitt sagt dem.

18. Alle som hørte på, syntes det gjeterne fortalte var temmelig spesielt. Det var i hvert fall det de sa. Ikke bare øvrige gjetere, men også fariseere som hadde gått lenge på skole og burde hatt et større ordforråd. Den andre gjeteren, han sære, spurte en fariséer: «Du syns ikke det er et for svakt uttrykk?» Fariséeren svarte: «Nei, det dekker det jeg føler.» Gjeteren dæljet til fariséeren i hodet med gjeterstaven sin, og spurte så: «Og dét, da? Hva syns du om det?» Fariséeren svarte: «Det var spesielt.» Gjeteren spurte: «Det også?». Fariséeren sa: «Ja, jeg må si det var innmari spesielt.» Gjeteren sa: «Aha! Så i praksis viser det seg at det eneste ordet du bruker for å karakterisere det uvanlige og oppsiktsvekkende og dine reaksjoner på slike begivenheter, uansett om de er positive eller negative, er spesielt?» Fariséeren tok seg på kulen som var i ferd med å heve seg på hodet hans, og sa: «Ærlig talt. Landet vårt er okkupert av romere, vi har enorme motsetninger blant lokale folkegrupper, og vi lever langt på vei av naturalhusholdning, som stadig er utsatt for ekstremvær av både naturlig og religiøs art. Og det som fremfor noe terger deg, er at noen av oss bruker et og samme adjektiv for ofte?» Gjeteren var en sannferdig mann og svarte: «Ja, faktisk.» Fariséeren sa: «Hvis den typen språklig formalisme og stagnasjon du står for er representativ for oss som bor her i denne delen av verden, så vil det aldri bli fred her. Da har vi intet annet å se fram til enn mange tusen år med feider basert på gamle overleverte idéer og oppfatninger.» Gjeteren sa: «Tvert imot, min gode mann. Vi forstår og forandrer verden gjennom ord. Et utarmet språk vil på lang sikt føre til et utarmet følelsesregister og mindre av den empatien som trengs for at forskjellige folkegrupper skal kunne leve sammen i fred.» Og fariséeren sa: «Du er veldig opptatt av språk til gjeter å være.» Gjeteren svarte: «Jeg har et mellomfag i hebraisk fra høyskolen i Emmaus. Men da det gikk opp for meg hvor lite en lærer tjener, satset jeg på sau.»

19. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Selv om hun nettopp hadde fått en sønn, og var mer opptatt av ham enn forholdet mellom politikk og språk.

20. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem. Alt var spesielt.

Første gang publisert i Dagbladet