En måned inn i det nye året, er vi vitne til et fenomen som få ville ha trodd var mulig. En helt ny politisk massebevegelse har sett dagens lys. Nettopp den generasjonen unge som så langt har blitt avskrevet som streite og greie, stiller nå klare krav til de ulike lands regjeringer. Og til den vanlige forbruker. De krever handling, slik at den klimakollapsen vi allerede er vitne til, kan begrenses.
De unge skulker skolen i protest mot tyveriet av egen fremtid
Galskapens ild
Den store masseutryddelsen av insekter og dyre- og fuglearter lar seg ikke stoppe. Men vi kan stoppe oss selv fra å bære stadig mer brenne til den galskapens ild som herjer. De unge skulker skolen i protest mot tyveriet av egen fremtid. Den 24. januar samlet 35 000 skoleelever og studenter seg utenfor Europaparlamentet i Brussel. For å bli sett av sin egen foreldregenerasjon. På forhånd har det samme kravet om egen fremtid blitt fremmet på hundrevis av skoler i Australia. Sist fredag demonstrerte flere titalls tusen ungdommer i Tyskland og Sveits.
Det er ingen grunn til å tro at dette er et lite blaff av tilfeldig sinne, som dør ut om en uke eller to. Det vil naturen selv sørge for. Oppvarmingen av planeten, med den påfølgende massedøden av planter og dyr går mye raskere enn selv de verste pessimistene har trodd. Det er dette de protesterende ungdommene har tatt inn over seg. Det er nå det skjer. Ikke kanskje i morgen. De har all mulig grunn til å frykte fremtiden.
Deres livskvalitet er i aller høyeste grad truet.
Skolestreik for klimaet
Og som i et slags forskrudd moderne eventyr, starter det hele med ei ungjente som talte mens de fleste tiet. I august i fjor, den varmeste og tørreste i manns minne, satte den 15 år gamle Greta Thunberg seg utenfor Riksdagen i Sverige. Ved siden av seg hadde hun en plakat hvor det sto «Skolestreik for klimaet». Hun var fast bestemt på å sitte der helt frem til riksdagsvalget den 9. September. Resten er historie. I dag kan nesten ingen ha unngått å høre den taleføre tenåringens analyse av den situasjonen vi står oppe i. Det er, som hun selv sier, ikke mer komplisert enn at selv en femåring kan forstå det. Og altså: Hilsen en femtenåring.
For meg var det aller verste ved å tilegne meg kunnskap om sammenhenger og konsekvenser i naturen, å bli hånet for nettopp dette. Av voksenpersoner som rett og slett ikke visste bedre. Og som var stolte av det.
Brevkurs i økologi
Selv var jeg femten år i 1971. Sammen med noen kompiser hadde jeg gjennomført et brevkurs i økologi. Den slags fremmedord lærte vi lite og ingen ting om på skolen, og ingen av oss omga oss med voksne som i det hele tatt hadde hørt om fenomenet. Den voksengenerasjonen vi vokste opp med eide ingen sperrer når det gjaldt forurensing, eller noen form for rovdrift på miljøet. For dem var havet en gigantisk søppelbøtte; det var bare å pøse på, og vi som sa noe annet var noen venstrevridde idioter. De syntes det var hyggelig at vi tilbrakte mye tid i skogen og ved sjøen, men var nærmest for tilbakestående å regne i forhold til den tiden som ventet oss rundt neste sving.
For meg var det aller verste ved å tilegne meg kunnskap om sammenhenger og konsekvenser i naturen, å bli hånet for nettopp dette. Av voksenpersoner som rett og slett ikke visste bedre. Og som var stolte av det. Som skrøt av sin egen uvitenhet.
Jeg vet derfor veldig mye om det sinnet som Greta Thunberg og en del tusen andre ungdommer går rundt og kjenner på om dagen.
Insektmiddelet fra helvetet
Men noen voksne visste. Vi oppsøkte dem. Vi leste Rachel Carson (The Silent Spring), og bøkene til ernæringsspesialisten Georg Borgström. Carson advarte mot å gå for hardt ut i kjemisk bekjempelse av insekter i landbruket, og var særlig opptatt av DDT. Selve insektmiddelet fra helvetet. På seksti og søttitallet var det nettopp DDT som holdt på å utrydde livet i det store fuglefjellene på Vestlandet og i Nord-Norge. Samt mange av våre rovfuglarter. Men ti år etter at myndighetene over store deler av verden hadde lyst dette faenskapet i bann, lærte jeg om dets fortreffelighet da jeg gikk på gartnerskole i Ulvik. De vettløse nektet å gi seg.
Og mens Rachel Carson forutså den store fugledøden som følge av at insektene forsvant, boret svenske Georg Borgström enda dypere og mørkere. I bøker og foredrag pekte han på hva som ville bli konsekvensene dersom de rike i-landene fortsatte sin nådeløse rovdrift kloden over. Tap av matjord og vann vil kunne sette enorme menneskemengder i bevegelse, sa Borgström. Og de vil bevege seg dit maten og vannet er. En ren naturlov, i grunnen.
Den grenseløse likegyldigheten
Vel. De fikk rett. De ble kalt sjarlataner og dommedagsprofeter, men det var dessverre de som så fremtiden klarest. Jeg har ofte tenkt at det eneste de ikke var i nærheten av å forutse, var med hvilken grenseløs likegyldighet økokatastrofen skulle bli møtt da de store mørke hjulene først satte seg i bevegelse. Folk flest synes tross alt at sommeren 2018 var alle tiders badesommer, og er vel fornøyd med det. Kanskje kan sommeren 2019 strekkes helt frem til midten av november? Og er det ikke egentlig ganske kult å dyrke vindruer på Svalbard?
Det er bekjempelsen av denne idiotien den femten år gamle Greta Thunberg har blitt et symbol på. Selvsagt er det eventyr og løgn at den nye protestbevegelsen blant de unge utelukkende har oppstått på grunn av henne. Den måtte komme når de som har mest å tape ble så gamle at de kunne tenke selv. Ungjenta med de stramme flettene er imidlertid så klar i tanke og tale, at hun fremstår som en naturlig frontfigur.
De unge kan ikke stoppe det som nå er under oppseiling, og som kommer til å knuse den verden vi kjenner. Men det er blant dem morgendagens forskere og strateger befinner seg. De som skal sette sammen den nye.
