Se, der fikk Fanden fordi han var dum,
og ikke beregnet sitt publikum.
Står det i Peer Gynt. Mot slutten et sted, der folk vanligvis begynner å falle av. Jeg kom til å tenke på det på mandag, da jeg stilte opp for Rødt på Eldorado bokhandel i Torggata i Oslo. Jeg hadde valgt noen tekster å lese høyt, og begynte ufortrødent med en parodi på Stieg Larssons Millennium-bøker, hentet fra min bok Æ. Lørdag kveld hadde folk ledd ofte og mye da jeg fremførte samme tekst i Fredrikstad, for et betalende publikum på litteraturfestivalen Ord i Grenseland. Men på Eldorado: Ikke et knyst. Man kunne høre en bokhandler miste en knappenål. Da jeg var ferdig med teksten ba jeg de som hadde lest boka om å rekke opp en hånd. Det var færre hender enn jeg kunne telle på en hånd. Mye ungdom, signe dem, men de har selvfølgelig ungdomsting å gjøre og har ikke tid til å lese bestselgende svensk spenningslitteratur. Så dette har jeg lært denne uka: Ikke regn med at folk ler av en parodi når de ikke kjenner originalen.
Skriving og research ruller mot en ubønnhørlig første deadline førstkommende mandag. Det viser seg nå at en dåre ikke kan spørre mer enn ti vise kan svare. Imøtekommende og kyndige mennesker har opplyst meg om åstedsgranskning, gravferder, nyresvikt, legeerklæring om dødsfall og om tennisbanebygging.
Jeg har vært en sving bortom Vestre Gravlund en kveld for å kjenne på stemningen, til bokbruk. Det var uventet mørkt, gravlunden kun opplyst av gravlyktene. Kanskje fordi man ikke ønsker besøkende på kveldstid. Tripadvisor.com påstår at Vestre Gravlund er et populært område for joggere. Det kan da umulig stemme. Litt respekt? En ting er at jeg går der for å hente bakgrunn til en lettbent krim, men jeg går. Og jeg går ikke i lycra.
Fruen og jeg har syklet opp i Holmenkollåsen for å se hvordan de uvanlig rike bor. Etter hva vi kunne se, har de ordnet seg greit. Det ville vært synd om eiendomsskatten skulle drive dem fra sine vakre hjem.
All denne researchen skal røres ut i teksten slik at den blir usynlig, til teksten – lik en god vaffelrøre – ikke lenger inneholder klumper. Eller biter av eggeskall.
VALGET
Godt valg! Jeg ser at Tjen folket har en plakat- og klistremerkekampanje gående hvor de oppfordrer oss til å boikotte valget. Det er mulig at jeg stemmer på dem, bare for å være irriterende.
VERDEN
Vonde bilder. Folkevandringer langs motorveiene. Resignasjonen har blitt til praktisk hjelp. Stemningen er nå blitt så human at selv Carl I. Hagen skjønner når han har tapt og må spise i seg sine egne ord. Når det er sagt: Det er selvfølgelig ikke mindre humant å ville hjelpe hundre der enn ti her. Med mindre du skyver humanismen foran deg for å holde mennesker ute. Alt tyder på at vi må hjelpe både her og der. Den pragmatiske siden av dette: Hvis rike europeiske land ikke tar imot flyktninger, kan Syrias naboland komme til å stenge grensene.
Hjelpeorganisasjonene trenger mer penger. Bare nevner det.
TIPS
Ultimafestivalen er straks i gang. En god anledning til å høre noe sært. Selv om du ikke liker det, kan du snakke om det etterpå.
SETT
Kalvø og Bjørnov: Halve kongeriket (Det norske teatret)
Lang og flott og innfallsrik musikal, med innskutte bisetninger som bærende dramaturgisk idé, og et utvetydig og knallhardt kjærlighetsbudskap. Snerten blanding av det plumpe og det smarte, med nyttig inspirasjon fra The Book of Mormon. En fryd for øyet og øret. Ekstra poeng for Bartek Kaminski – tilsynelatende ute av stand til å gjøre noe som ikke er morsomt – og kronprinsens ganglag.
Norge – Kroatia 2–0
Jeg har sagt det siden 2000! Det er marginene!
Book of Life
Guillermo del Toro-produsert animasjon med motiver fra meksikanernes De dødes dag. Spenstig skåret-i-tre-design. Le-høyt-morsom. Gikk på kino i fjor under tittelen Manolos magiske reise.
THIS WEEK I HAVE BEEN MOSTLY READING (MEST TEGNESERIER)
Millar, Johnson og Plunkett: Red Son
Mange har lurt på hva som hadde skjedd hvis Kal-El hadde landet i Stalintidas Ukraina i stedet for i USAs Midtvesten. Her er svaret. Med Batman som russisk dissident.
Matt: Spent
Joe Matts tegneserie om sin kjærlighet til porno og sine problemer med damer. For å si det med Knausgård: Flaut, flaut, flaut! Inkluderer en sekvens på 31 sider hvor tre menn sitter rundt et bord og snakker.
Vaughan, Staples: Saga. Volume four
En smart og vittig vri på fantasysjangeren. Tegnet av Fiona Staples med en selvsagt og avslappet realistisk schwung som gjør en verden av hornvesener og vingevesener og menneske-plante-hybrider troverdig. Med en underlig hang-up på vold mot hodet.
Herning: Velferdsprofitørene
Øyeåpnende om hvordan de som eier og driver private barnehager og skoler og hjem har hatt sugerør i statskassa. Ikke la trykkfeilene distrahere. Men de er mange.
IDÉ TIL SKETSJ
Vokalisten med asynkrone gester. Synger «Du er i mitt hjerte» og peker på hodet.
TEKSTSKISSE TIL EN MUSIKAL OM KON-TIKI-FERDEN
Jeg er en mann på en flåte.
Jeg heter Thor.
Det er en gåte
hvordan jeg fant på dette.
Vi driver og driver.
Jeg har vært en dåre!
Alle om bord
river
seg i håret,
er nær ved å gråte
eller å gå fra vettet.
Vi får bare la det stå te.
(…)
Er det en øy jeg ser i det fjerne?
Eller har alle blitt kollektivt gærne?
