Jeg merker til min store glede at feminisme nå nærmest må karakteriseres som trendy. Så trendy og tidsriktig at til og med formann Jensen kaller seg feminist. Nuvel. Det er selvsagt en fare for at begrepet blir utvannet. Men det er nok en større fordel at feminisme nå vandrer over alles lepper uten at man ser for seg noe marginalt, stygt og ekstremt. Selvsagt lar alle medier anti-feminister og misogyne fortsatt komme til orde og det er langt fram til noen som helst reell likestilling selv i likestillingsparadiset Skandinavia. Og med flere som både kaller seg, er, eller påberoper seg å være feminister, jo større blir ulikhetene feministene i mellom. Uten at det dermed er sagt at det er entydig negativt. For å gi det inn med teskjeer, en forsøksvis kort og selvfølgelig noe forenklet definisjon av feminisme. Feminisme er forståelsen av at det finnes strukturell urettferdighet knyttet til kjønn og et ønske om å endre dette. Feminisme betyr at kvinner og menn er like mye verdt og ergo bør de ha samme rettigheter og muligheter. Feminisme er ønsket om å eliminere kjønn som en kategori eller nærmest en egenskap å bli evaluert etter. Feminisme er ønsket om å sprenge alle kjønnskategorier og kjønnsstereotyper sånn at man kan velge fritt det man ønsker, uten at kjønn skal være avgjørende. Feminisme er den radikale ideen at kvinner er mennesker.
Hva gjør dette feminisme til? Et ønske om frihet, likhet og rettferdighet. Redselen for at vi med feminismen skal bli ”like” er like absurd som den er feil. Frihet til å velge uten å måtte gå inn i kjønnsstereotyper er da viktigere enn at man har to tvangstrøyer av kjønnsroller som man skal presse både kvinner og menn i. Å rope hurra for den store eller lille forskjellen (mellom kjønnene) er jo samtidig å miste friheten til et uendelig antall forskjeller på tvers av alle kjønn.
Det finnes mange måter å være feminist på og det finnes mange som kaller seg feminister uten å være enig med alle andre som kalle seg feminister. Hvis du har en feministisk ryggmargsrefleks som reagerer på kjønnsurettferdighet, kan man være feminist i alle yrker. Dessverre ser nok fortsatt mange på det å være feminist som noe begrensende, noe reduserende.
Jeg går ut fra at det er det som er grunnen til at jeg lærte på skolen at Ibsen ikke var feminist. Men jeg mener det å være feminist er å ha en bevisst rolle til de kjønnede rollene du videreformidler. Eventuelt at man betrakter kvinner som mennesker. Og da må man vel kunne kalle Ibsen feminist?
(Baksida av Klassekampen 20. juni 2007)
