Fingerspitzengefühl

Mandag denne uka leverte jeg annenkorrekturen tilbake til forlaget for å se om feilene jeg fant i førstekorrekturen var rettet rett. Samtidig har forlagets utmerkede mennesker sett over. Dermed gikk hele smæla videre til trykking, og det er ikke lenger det spøtt jeg kan gjøre. Fugleungen er dyttet ut av redet, skipet gått av stabelen, ungene flyttet hjemmefra, tannpastaen ute av tuben. Metaforene strømmer på som nerder i kø for Star Wars.

Er alt på plass? Det er det aldri. Blant annet vet jeg at jeg har glemt å ta med telefoner i en skildring av en Oslotrikk på kveldstid. Og i epilogen har jeg glemt å fortelle hvordan det gikk med de litauiske planeringsarbeiderne. Forhåpentlig har jeg ikke oversett større ting, som for eksempel å forklare hvem som gjorde det.

De aller beste forfatterne er gode på grunn av det de gjør. De har kunnskap nok til å beskrive en verden og språklig fingerspitzengefühl nok til å gjøre den ekte. For oss andre, vi som kan skrive sånn noenlunde, sitter kvaliteten i hva vi ikke gjør. Om vi klarer å fjerne de verste blemmene. Det skal bare en dårlig setning til for å ødelegge en bok som ellers kunne vært helt grei.

På den ene side ser jeg fram til at flere får lese det jeg har holdt på med siden mai. På den annen side er jeg redd for å få den typen anmeldelse VG ga de to forrige gangene jeg skrev i denne sjangeren. Sist gang var det tydelig at anmelderen mener at lettbente nostalgiske kriminalromaner generelt ikke bør eksistere. Han hadde også funnet fram til den dummeste og flaueste setningen, og siterte den som eksempel på forfatterens udugelighet. Akkurat der var han inne på noe. Hele boka var ikke sånn, men jeg har selv begynt på en roman og lagt den bort på grunn av én dårlig setning. Forhåpentlig fører nedskjæringene i VGs frilansbudsjett til at Voodoo på vestkanten overhodet ikke blir anmeldt der. Hvis det likevel skulle skje, krysser jeg fingre for at anmelderen ikke henger seg opp i at å sovne omtales som å havne i «Morfei armer». Det er gammaldags og jålete, og jeg vet det.

For øvrig skal det bli spennende å se om skrivefeil fortsatt forekommer. Korrekturleseren har gjort en prima jobb, men jeg har ikke lest en ny norsk roman uten skrivefeil siden 1990-tallet. Eldre bøker er derimot som regel lytefrie. Antakelig er ikke korrekturleserne blitt verken dårligere eller mindre ærekjære, men det kan hende at de må lese flere sider enn før for å tjene de samme kronene. Hev korrekturleserhyra nå!

SETT
Taxi Teheran (kino)
De iranske myndighetene nekter Jafar Panahi å lage film, og dette er den tredje filmen han har laget likevel. Regissøren spiller seg selv som kjører drosje og plukker opp alskens interessante mennesker i tilnærmet real time. Fiffig, vittig og lærerikt fra et samfunn jeg ikke kunne stort om, men som det nå føles som om jeg har vært kort innom.

Key & Peele (TV)
Må begynne å høre på folk når de anbefaler ting. Som double act betraktet er dette morsommere enn Little Britain. Som er ganske morsomt.

Behemoth (TV)
Asylum-film om et monster som bor i et fjell og har kilometerlange tentakler. Alle skuespillerne så ut som om de skammet seg, med rette. Dette er ikke så dårlig at det er bra, og jeg lurer på hvorfor jeg sitter og ser på sånt når jeg kunne ha a) sovet, b) lest eller c) sett noe bra.

Bamboozled (DVD)
Spike Lees mediesatire fra 2000. En TV-mann ønsker å få sparken og lanserer et rasistisk varietéshow, som til hans forbauselse blir produsert og som er så drøyt at det slår an. Skygger av The Producers der. Merkelig produsert på video, med tilfeldig taffeljazzsoundtrack og mye bra stepping.

LEST
Sisario: Doolittle
En liten bok om Pixies-albumet. I serien 33⅓. En god anledning til å lytte seg opp på et band jeg så vidt rakk å registrere i 1990, før jeg mistet all interesse for ny musikk.

HVORDAN VI LEVER NÅ
En norsk mann innser at Norge er på vei mot store omveltninger. Han lurer på om de allerede kan ha begynt, og hvorfor han i så fall ikke merker det. Noe av forklaringen kan være at han er en norsk mann.

HUMOR PÅ ARBEIDSPLASSEN
Hvis jeg får arbeid i en stor eller mellomstor bedrift, vil jeg forsøke å skaffe min mor en stilling i kantina. Sånn at jeg med god samvittighet kan overse skiltet som sier «Mora di jobber ikke her».

KULTURNYTT 1
Hadde gjester på middag, glemte å snakke om TV-serier.

KULTURNYTT 2
Medievitere effektivt parkert: Kritikk av Bond-hypen kan bidra til mer hype.

KULTURNYTT 3
Nordmenn fikk lønn for å leke bonde i gamle dager på TV, likevel sure.

KULTURNYTT 4
Kjente kvinner viste deler av bryster under utdeling av musikkpriser.