Journalist, forfatter og forlagsarbeider Ina strøm elsker Japan. Hun har reist dit i 12 år og skrevet to bøker om landet. Alt dette er Tokyo fra 2018 er en velskrevet og underholdende bok om japansk kultur, tankesett og historie – fortalt fra gateplan i tolv av Tokyos unike nabolag. Nå er Strøm aktuell med En japansk vår, der hun tar oss med på reise gjennom hele Japan, og prøver å passe inn i et land som på så mange måter er fjernt fra Norge.
Japanmania
– Hva er det beste du har lest i det siste?
– Jeg leste nettopp Døgnåpent av Sayaka Murata. Fortettet, humoristisk og sår fortelling fra en døgnkiosk i Tokyo. Boka belyser det japanske samfunnets kvelende enighet om at den eneste veien til lykke er å gifte seg og få seg en anstendig jobb, og det gjøres på en fin, nær og humoristisk måte.
– Du blir tvunget til å lese samme bok resten av livet – hvilken velger du?
– Med fare for å virke ensporet: Japanske dager av Nicolas Bouvier, sånn at jeg kan oppdage Japan på nytt og på nytt, helt uten flyskam. Bouvier skriver inspirert og kunnskapsmettet, akkurat slik jeg også drømmer om.
Når jeg skal besøke venner i København spanderer jeg på meg en jålete lugar med stor seng og sjøutsikt, og rigger meg til med bok og dyne
Lugarlesing
– Hvor liker du best å lese?
– Med hodetelefoner kan jeg egentlig lese hvor som helst, men foran peisen på hytta i Telemark er et favorittlesested. Og om bord i danskebåten! Når jeg skal besøke venner i København spanderer jeg på meg en jålete lugar med stor seng og sjøutsikt, og rigger meg til med bok og dyne. Jeg tror det er den fredfulle følelsen av å være isolert og avskjermet ute til havs som gjør dette til et så godt lesested. Ingen kan nå meg der.
– Hva var den første «voksenboka» du leste og likte?
– Jeg husker ikke den aller første, men jeg har et klart minne av at jeg oppdaget Bukowskis Los Angeles-skildringer og Ketil Bjørnstads bøker om Kristiania-bohemen omtrent samtidig. Den første vinteren etter at jeg hadde flyttet fra barndomshjemmet i Sandefjord for å studere i Oslo, gikk jeg gatelangs i farmors gamle kåpe i snødrevet og trodde jeg var Oda Krogh. Samtidig levde jeg meg voldsomt inn i Bukowskis beskrivelser av fattigdom, skitt og menneskelige drifter. Det var en forvirrende, men fin tid.
Ina Strøms bokliste
– Fem bøker alle burde lese?
Sommerlys og så kommer natten av Jón Kalmar Stefánsson. Den vekket min sovende leseglede på et tidspunkt jeg egentlig var litt mett. En utrolig vakker og fengslende bok, som malte fram levende bilder fra samfunnet på Island.
Alf Prøysens Lørdagsstubber. Folk har endelig begynt å få øynene opp for at Prøysen er mer enn idyll og tradisjoner. Voksen-Prøysen er rommer både saftig satire og bevrende kampvilje. Han hadde en eksepsjonell evne til å beskrive det såkalte gode selskap. Som regel med et blikk utenfra, og alltid pakket inn i en elegant humor. Mange av tekstene er akkurat like aktuelle som da han skrev dem.
Knakketiknakk, red. Reiko Abe Auestad, Ika Kaminka, Magne Tørring. Japan har en fantastisk kortprosatradisjon, og her er et knippe strålende historier som ikke bare er god lesnad, men også tar oss med gjennom landets moderne historie.
Mamma er trygda av Mímir Kristjánsson. Varm, humoristisk, rystende. Rett og slett glitrende sakprosa som slenger våre eventuelle fordommer midt i fleisen på oss.
Operasjon Sjøldisiplin av Agnes Ravatn, fordi hun skriver knallgodt om vår tendens til å la oss avspore av Facebook og andre teite ting vi egentlig ikke har noe glede av. Denne våren kommer det flere bøker om skjermavhengighet, og jeg kjenner selv på hvor godt det er å legge vekk telefonen og være til stede. Den geniale Ravatn har gått foran. Tenk at det snart er seks år siden vi først leste hennes tordentale: «Sjå på oss! Klorande på smarttelefonane våre som svoltne rotter, konsentrasjonsevne under frysepunktet, uproduktive som aldri før, plaga med angst og liggesår, snart umyndiggjorde.»
Leve i ærlighet
– Har du et favorittdikt?
– Det må bli «Ordet du aldri sang» av André Bjerke. For meg handler det om å leve vårt korte liv i ærlighet. To av mine favorittmusikere og -mennesker, Live Maria Roggen og Helge Lien, har forøvrig en fin tolkning av teksten. Den kan høres her.
