OVERSATT, OVERSETT
Jeg har blitt spilt på portugisisk. Amatørgruppa Teatro Vitrine i Fafe har oversatt kriminalkomedien Murder Afoot! og satt den opp på sitt lokale kulturhus som O Crime dos Arcos. Et skamløst brudd på opphavsretten, men man blir jo stolt. Over at a) de har klart å finne fram til stykket, b) de har tatt seg bryderiet med å oversette og c) bildene ser riktig så kule ut.
FB
I uke 18 dyppet jeg tåa i Facebook, og kommer til å legge ut småpell der, i tillegg til den ukentlige bloggposten. Løse tanker, anbefalinger og unnskyldninger. Viser for øvrig til dette.
UNGT
Mediene satser litt ungt: Beyonce, GIRLS.
Mediene satser yngre: Skam, Kygo, russ.
Mediene satser yngst: Aftenposten avslører Nerf N-Strike-miljøet. Og “Hvem er du i Zomlings?”
HVOR VI STÅR NÅR DET GJELDER DENNE KVINNE- OG MANNSGREIA
Mens jeg leste en bok av en kvinnelig forfatter, tenkte jeg: «Nå leser jeg en bok av en kvinnelig forfatter, selv om jeg er mann og dermed egentlig ikke er nødt.» Sånn bør det ikke være. Det er mulig at det er jeg som er problemet, men inntil videre velger jeg å skylde på samfunnet.
*
SETT:
Pyromanen (kino)
Mye fint her. Boka var bedre, men så var den også ualminnelig god.
1930: Diktatoren (Trikkestallen, Oslo)
Tøft!
Direktøren for det hele (DNS, Bergen)
Film av von Trier, dramatisering av Jack McNamara, oppsetning i Bergen, oversatt av meg. Smart løst av instruktør Petter Næss og scenograf Åse Hegrenes. Folk lo.
The Black Cat (dvd)
Ikke Universal-produksjonen med handling svært fritt etter Poe, med Bela Lugosi, fra 1934, men derimot Universal-produksjonen med handling svært fritt etter Poe, med Bela Lugosi, fra 1941. En skrekk-komedie som verken er skrekkelig eller komisk, men som byr på den typen romantisk skrekkstemning som er hovedgrunnen til at man fortsatt kan se denne typen film. «Old Dark House»-sjangeren var svær på 1930-tallet, på et punkt ble den avløst av et vell av parodier, som denne. Her er alt med: Herregården, testamentet, de bitre arvingene samlet, de skumle tjenerne, mausoleet, de skjulte gangene, den forgiftede melken, den kuttekledde luskeren, hånden som kommer ut av panelet i veggen – og den uunngåelige komiske rollen. I dette tilfellet Hugh Herbert, som Lou Costello-aktig fomler og mumler og klukker og ødelegger og ber om juling. Han gjorde visste mye sånt som dette, og figurerer også i filmen med den usannsynlige tittelen «Sh! The Octopus». Lugosi er dessverre bortkastet som vanlig. Imponerende rolleliste videre: Gale Sondergard, Alan Ladd, Broderick Crawford, Basil Rathbone, Gladys Cooper. Hvis man vil se en nyere utgave av «Old Dark House»-parodien, fins denne av lavbudsjettsjangerfilmparodimannen Larry Blamire. Ikke hans beste, men utført med omsorg og kjærlighet.
A Midsummer Night’s Dream (dvd)
Fordi jeg nettopp har sett Fjerdeklasses Produksjoners oppsetning av stykket og var nysgjerrig på en mer likefram utgave. Max Reinhardt satte opp stykket i The Hollywood Bowl og ble deretter bedt om å lage filmen i 1935. Drømmevakkert og stjernespekket: Anita Louise, Dick Powell, Victor Jory, James Cagney, Joe E. Brown, Olivia de Havilland, Jean Muir og den opprinnelige Ian Hunter. Mickey Rooney spiller Puck og gjør dette vanskelig for en 2016-seer å komme seg gjennom, siden Reinhardt har pålagt ham å gale som en hane etter hver. Bidige. Replikk. Merkelig nok er Hugh Herbert med i denne også, som håndverkeren Snout the Tinker, med den samme klukkende latteren. Man gjetter at han har gjort lykke med den på radio og deretter blitt bedt om å gjenta den i film etter film, uavhengig av rolle. Humor holder seg dårlig. Lengre enn melk, kortere enn det meste annet.
LEST:
Jeff Lemire: The Underwater Welder
Den fineste fortellingen om undervannssveising jeg har vært borti i noe medium. Også med: Mannlig vegring for å binde seg, vanskelig forhold til forsvunnet far, spøkelser fra fortida. Løst og effektivt tegnet.
Graham Greene: Travels with my Aunt
Tante Augusta lar sin britisk-pyntelige nevø Henry få oppleve et liv med reiser, kriminalitet og tvilsomme bekjentskaper. Beskt og fargerikt, med tvilsom moral. Boka ble en film med Maggie Smith som Tante, en del av de samme figurene og mye av den samme handlingen.
P.D. James: Talking about Detective Fiction
Fin innføring for de som lurer på hva det er for noe, denne litteraturen som ofte benevnes som «krim».
Inghill Johansen: Bungalow
Omtalt i fjor som den beste norske forfatteren du ikke har hørt om. Jeg kjøper den, bortsett fra at jeg nå har hørt om henne. Realistisk og skrudd, vittig uten å bikke over i gøyalt.
