I Begynnelsen til alt presenterer David Wengrow og David Graeber en helt ny måte å tenke menneskets historie på. De to velrennomerte forfatterne mener verden er mer kompleks og annerledes enn tidligere antatt, og at vi derfor må revurdere det vi trodde vi visste om vår egen arts tidlige historie.
I boken hevder blant annet Graeber og Wengrow at menneskets historie ikke er så lineær som man tidligere har antatt, og at det er misvisende å si at vi mennesker utelukkende levde i små samfunn fram til jordbruksrevolusjonen.
Under kan du høre et foredrag David Wengrow holdt i Universitetets Aula i Oslo for tankesmien Agenda, da han var på norgesbesøk tidligere i år.
Sammenligner med Kopernikus
Boken har allerede blitt kåret til årets bok i Sunday Times, The Observer og BBC History, og anmeldere over hele verden hyller denne intellektuelle kraftprestasjonen.
«Menneskets historie blir aldri den samme igjen», skriver Thomas Hylland Eriksen i sin anmeldelse av den engelske utgaven for Morgenbladet og gjør en ikke helt ubetydelig sammenligning:
«I forordet omtaler Wengrow boken som et hobbyprosjekt gutta hadde drevet med innimellom de siste ti årene. Det er vel riktig, omtrent på samme måte som det heliosentriske verdensbildet kan ha vært noe Kopernikus puslet med på fritiden», skriver Hylland Eriksen.
Anmeldelser
Dette sier anmelderne
- «Det er enormt stimulerende å lese denne kraftanstrengelsen av en bok, som med sine mangfoldige eksempler og perspektiver gir større dybde til historien» – NRK.
- «Banebrytende og uærbødig […] spennende lesning» – The Guardian
- «Spenstig og potensielt revolusjonerende […] Dette er mer enn en fortelling om fortiden, det handler om den menneskelige tilstanden i nåtiden» – Sunday Times
- «En spektakulær, iøynefallende og banebrytende fortelling om menneskets historie, flammende med ikonoklastiske tilbakevisninger av tradisjonell kunnskap. Full av nye perspektiv er den en fornøyelse å lese» – Simon Sebag Montefiore, BBC History
- «Et dristig ambisiøst verk […] underholdende og tankevekkende» – Observer
Forhistorie (uten skylapper på). Et foredrag av David Wengrow
Her kan du høre hele fordraget til David Wengrow fra Universitetets Aula (fordraget begynner fra 15.55).
Utdrag oversatt fra engelsk av Kamilla Østerberg.
«Vi lever i det som grekerne kalte Kairos – den rette tiden – for en ‘gudenes metamorfose’; det vil si av de grunnleggende prinsipper og symboler.» Det skrev Carl Jung i boken som har den engelske tittelen The Undiscovered Self fra 1958. Sytti år senere står ikke Jungs rennommé som vitenskapsmann seg like godt. Likevel, når min nå avdøde kollega David Graeber og jeg lette etter en passende ingress til vår nye versjon av menneskets historie – som vi har kalt Begynnelsen til alt – fremstod Jungs ord som sanne, på samme måte som tittelen på boken de stammer fra: det uoppdagede selvet.
I boken er det vår påstand at de grunnleggende prinsippene som vi (gjennom århundrer) har organisert vår forståelse av menneskets fortid rundt – og dermed også oss selv – er feilaktig. Eller som David en gang skrev spøkefullt på twitter: «Forhistorie: Alt du vet er feil.» Anledningen for denne tweeten var publikasjonen av vårt første essay i 2018, på det nettbaserte tidsskriftet Eurozine; et essay med den noe ubeskjedne tittelen: How to change the course of human history: at least the part that’s already happened. Her hevder vi at ansamlingen av ny informasjon innenfor våre fagfelt har utfordret ankerpunktet for menneskets historie – referansepunktet for struktureringen av vår dype fortid – til bristepunktet, og at noe som skal ligne en vitenskap om menneskets historie må bygges på ny.
Vi påstår selvsagt ikke å ha gjort det alene (noe som ville ha vært en meget arrogant påstand), men vi mener å ha påbegynt en syntese mellom disiplinene vi er trent innenfor; jeg, en arkeolog, og David, en antropolog. Arkeologi som er det direkte studiet av menneskets fortid gjennom materielle etterlevninger, og antropologi, det komparative studiet av menneskers samfunn og kulturer. En gang i tiden var disse nært beslektede fagfelt. I dag har disse vokst fra hverandre. Vi ville se hva som skjedde dersom vi forente dem igjen, etter en periode med gjensidig fremmedhet for hverandre. Resultatet forbløffet oss fordi det fort ble tydelig at da fremtrer et helt nytt bilde av vår art (dets fortid, og dets fremtidige muligheter).
La oss kort gjenfortelle den kjente historien om mennesket i sine brede strøk og slik den har vært med oss lenge. Den ble faktisk utarbeidet – først og fremst av filosofer som Jean-Jacques Rousseau – lenge før det fantes noen direkte bevis på hvordan livet utfoldet seg i vår dype fortid. Dette er omtrentlig slik den blir fortalt:
«Det var en gang, sies det, da mennesket var sankere og jegere som levde i små grupper og i en vedvarende tilstand av barnlig uskyld. Disse gruppene var egalitære ettersom størrelsen på gruppen tillot det. Det var først etter jordbruksrevolusjonen, og etter hvert med fremveksten av byer, som gjorde at denne behagelige tilstanden møtte sin ende og ledet frem til sivilisasjon og Staten. Dette betød også fremvekst av skriftlig litteratur, vitenskap og filosofi, men også nesten alt det fæle som hefter ved menneskets liv: patriarkatet, stående hærer, massehenrettelser og irriterende byråkrater som tvinger store deler av livene våre til å fylle ut skjema.»
