Her danser og drikker de. Like forut har Kari lært kunsten av Satan selv. Hun tilbyr sine tjenester mot at han til gjengjeld lovet henne god lønn. Som tegn på deres partnerskap, setter Satan sitt merke på en finger på hennes høyre hånd.
Etter en rask rettsak, dømmer lokalretten i Vardø at Kari skal brennes på bålet.
Kari er en av nesten 100 kvinner som blir brent på bålet i Norge på 1600-tallet. Fra 1687 står det svart på hvitt i loven at trollfolk skulle kastes på bålet og brennes.
Rettssakene har klare fellestrekk: For det første, bruk av tortur. Noen døde til og med av torturen før rettssaken deres kom opp. For det andre var rettsgrunnlaget spinkelt. De såkalte heksene blir dømt til døden fordi de har hatt samrøre med Satan, de har skiftet ham, fløyet gjennom luften, eller deltatt på hekseselskaper. Et bevis er også den mistenktes vanskeligheter med å gråte. Hekseprosessene er mer et ruralt enn et urbant fenomen.
Det tar slutt med brenning av hekser. Hvorfor? Hekseprosessene finner sted i hele Europa, men er likevel mer vanlig i visse regioner, som Finnmark, samt noen tyske og skotske områder. Her holder Satan til. I Finnmark er det Øst-Finnmark som er utsatt, og fjellet Domen. Der er nedgangen til Satans rike, trodde man.
SE VIDEO: Brent på bålet. Forfatter Rune Blix Hagen forteller om trolldomsprosessene i Finmark
Bedre kilder enn noen annen region i Norge gjør at hekseprosessene i Finnmark er godt dokumentert. Mendrup Pederssøn Schønnebøl blir en slags heksenes advokat i nord, da han tiltrådde som lagmann for Hålogaland i 1647. Han følger konsekvent det rettsprinsipp at ingen dømte personer har anledning til å vitne mot andre. Fra midten av 1600-tallet er det altså en mann som reiser tvil om bevisførsel og tortur for å framtvinge tilståelser. Dette er begynnelsen på slutten for hekseprosessene og en av de mest brutale menneskeforfølgelsene.
