«Jeg sørger over vårt febersyke, hostende, kvalte, kjempende Europa. Men etter den første korona-panikken begynner det likevel å bli rom for ettertanke. Hvor står vi? Hvor bærer dette hen?»
Dette skriver den nederlandske historikeren Geert Mak i sin siste bok Store forventinger På sporet av den europeiske drømmen. Europa 2000-2020. Her formidler og forklarer Mak nyere historie slik bare han kan gjøre det.
Han tar for seg de to første tiårene i det 21. århundre, og skriver blant annet om innføringen av euro, konsekvensene av angrepet på tvillingtårnene i New York, situasjonen i Øst-Europa og Russland, bankkrisen, forholdet til USA, Nord- kontra Sør-Europa og flyktningestrømmen.
Mak avslutter med betraktninger rundt korona-pandemien, og konsekvenser denne har for oss. Han peker på at det snakkes om at dette kan være slutten på den forbløffende, omveltende tiden av globalisering og nyliberalisme, og – som han sier – fra tid til annen kan man også høre ordet «paradigmeskifte» falle.
Denne plutselige og totale stillstanden fører til globale forstyrrelser i ukjent skala.
Mak skriver blant annet «Vi står ved begynnelsen av et historisk brudd som minner om 1989 eller om Den store depresjonen. De fleste av dagens historikere sammenligner disse månedene først og fremst med sommeren 1914, og jeg tror de har rett. Før første verdenskrig brøt løs, hadde verden noen tiår med tilsynelatende ubekymret globalisering bak seg.»
Terningkast 6: «Stoff til tusen viktige samtaler om Europa»
«Hvis journalistikken er førsteutkastet til historien, kan det vanskelig gjøres mye bedre enn det Geert Mak har gjort, både i 1999 og nå. I den ferske boken er det stoff til tusen viktige samtaler om Europa, samtaler som er helt nødvendige om vi ikke skal ende som det golde kontinentet», skriver anmelder Sven Egil Omdal i Stavanger aftenblad og gir boken terningkast 6.
Dokumentarboken Store forventninger begynner i nord, nærmere bestemt i Kirkenes som kan kalles «Norges geopolitiske brennpunkt». Kirkenes har knapt 3500 innbyggere, den er et knappenålshode på kartet, likevel er denne avkroken en geopolitisk heksegryte, skriver Mak.
Boken er en oppfølger til Geert Maks suksess Europa, som utkom både i bokform og som TV-serie på NRK. Europa tok for seg det 20. århundre og hvordan, for mange, en grufull periode preget av to verdenskriger har formet oss. I sin nye bok skriver Mak om de første to tiårene i det 21. århundret, der historiefabrikken igjen går for full gass og der vår velordnede europeiske verden av fred og ærlig fortjent velstand igjen truer med å velte.
Hva skjedde med den europeiske verden i den turbulente starten på det 21. århundre?
Geert Mak forteller:
– For nesten tjue år siden skrev jeg en bok om Europa i det 20. århundre. Den sluttet i 1999. Og skrek etter en fortsettelse: Hva skjedde med den europeiske verden i den turbulente starten på det 21. århundre? Jeg skulle selvsagt inderlig gjerne kunne kikke over skulderen til den flittige historiestudenten som i 2069, etter et halvt århundre, skal skrive en oppgave om vår tid. Noen munter historie blir det ikke, frykter jeg, men sikkert interessant.
Videre sier Mak: – Både USA og senere EU vil alltids kunne betraktes som store historiske prosjekter. Prosjekter der frie borgere prøvde å ta historiens løp i egne hender, i stedet for å måtte tåle det. Prosjekter som hadde sitt utspring i opplysningstidens idealer, i menneskerettigheter, frihet, likhet og brorskap– også internasjonalt brorskap. Hvor kom så raseringen av noe så flott fra? Med sin avstand i tid har min ungdommelige historiker god oversikt. Det har ikke jeg. Hun gjør meg misunnelig.
Dette perspektivet må også med i debatten
Mak har ikke denne typen avstand i tid, men han makter å kombinerer den store historien om de første tiårene av det 21. århundrets Europa med overraskende detaljer og personlige historier som gir fremstillingen et ansikt, en smak og en lukt. Hans unike tilnærming og fortellerevne gjør den nære fortiden levende. Og bok byr på en fremragende oppsummering.
Som Sven Egil Omdal skriver i Stavanger Aftenblad:
«Boken er en sammenhengende demonstrasjon av journalistikkens beste sider. Geert Mak skriver selv at han snubler rundt med et stearinlys i et mørkt hus, men det blir faktisk mulig å se bedre der han beveger seg fra Kirkenes i Nord til Samos i sør. Hans metode er å kombinere omfattende lesing av både klassisk litteratur og døgnets nyheter med utallige møter med mennesker på alle nivåer. I Istanbul lytter han til tehandlere, gatefotografer og sigarettgutter som ikke ser karikaturene av profeten som uttrykk for frihet, men som krenket egenverd, «et angrep på deres siste skanse mot total ydmykelse». Dette perspektivet må også med i debatten om europeiske verdier.»
