Fans av The Sopranos, The Wire og Mad Men får ha meg unnskyldt. Den beste amerikanske TV-serien er og blir dopdramaet Breaking Bad.
Det var ingen selvfølge at Breaking Bad skulle ha livets rett. Vince Gilligan hadde tidligere skrevet manus til The X-files. Da den serien ble kansellert etter ni sesonger, var Gilligan klar for noe nytt. På telefonen hadde han og en kamerat tullepratet om en fyr de hadde lest om som hadde et meth-laboratorium bak i bobilen sin. Ut av det vokste ideen om en 50 år gammel fysikklærer med kreft som går fra å være Mr. Chips (hovedpersonen i James Hilton’s roman Goodbye, Mr. Chips fra 1934) til Scarface. HBO takket nei, Showtime hadde allerede planer om en annen doprelatert TV-serie, Weeds (bra førstesesong, deretter gikk det åt skogen med den serien), FX valgte i stedet å gå videre med Courtney Cox-serien Dirt (som ble kansellert etter et par sesonger). Til slutt havnet serien hos tv-kanalen AMC. Dette var før Mad Men, og AMC-sjefene så for seg enten John Cusack eller Matthew Broderick i hovedrollen. Heldigvis ble det ikke slik.
Det er altfor mye jeg liker med Breaking Bad, men dersom jeg skal trekke fram noe spesielt (morbid) så er det hvordan manusforfatterne har klart å komme opp med uvanlig kreative måter å ta livet av rollefigurene.
Topp 10-liste over uvanlige dødsfall
Forventningene om hva som kom til å skje i den siste sesongen var skyhøye. Likevel, sammenlignet med hva som faktisk har foregått på jordens overflate de siste 3000 – 4000 årene, blir dette nærmest som «rampestreker» å regne. At alt var så mye bedre før er i alle fall en myte som står for fall, for værsågod, her er topp 10-listen over de mest uvanlige, grusomme dødsfallene gjennom tidene. Kanskje finner man igjen noe av dette Breaking Bad.
10. George Plantagenet, 1478
Flotte titler som hertug og jarl spiller liten rolle når man konspirerer mot brødrene sine, i alle fall når de heter Edward IV og Richard III. George ble fengslet i Tower of London og etter sigende valgte han å la seg drukne i et stort kar med madeiravin. Med mindre Shakespeare her har lurt oss litt ved å ta seg noen friheter og spritet opp sitt skuespill om Richard III.
9. Rabbi Akiva, 1. eller 2. århundre e.kr.
Akiva ben Joseph, også kjent som Rabbi Akiva, var en av grunnleggerne av den rabbanittiske jødedommen. Han nektet å rette seg etter makthavernes forbud mot å forkynne Toraen og fikk et heller ublidt møte med romere som hadde lært seg kunsten å flå hud med jerntenger.
8. Laurentius av Roma (St. Lavrans), 10. august 258 e.kr.
Keiser Valerian den eldre hadde mange hobbyer. En av dem var grilling. Riktignok av dem han ikke likte særlig godt. En av dem var skattemesteren Laurentius. Allerede tusen år før Robin Hood tilsynelatende fikk samme glupe idé, begynte han å dele ut kirkens skatter til de fattige. For det ble han mest sannsynlig halshugget, men jeg holder meg til legenden som i stedet hevder langsom steking på grillen. I middelalderen ble navnet Lavrans forkortet til Lars, som selvsagt har navnedag samme dag som Laurentius ble henrettet.
7. Prins Popiel, 9. århundre e.kr.
Som så mange andre onde og korrupte makthavere før og etter ham, var også polske prins Popiel glad i kvinner, vin og sang. En av kvinnene var hans vakre, maktkåte kone av tysk kongeslekt. Før de 12 onklene til prins Popiel fikk summet seg til å fjerne ham fra makten, ble de alle sammen dødelig forgiftet under et (sikkert) herlig herskapsmåltid. Dette falt imidlertid i dårlig jord hos undersåttene og både prins Popiel og kona måtte gjemme seg i et tårn ved Goplosjøen i polske Kruszwica. Der ble de visstnok spist levende av mus og rotter som hadde fått sansen for menneskekjøtt etter noen smaksprøver av Popiel-ekteparets eks-slektninger.
6. Hypatia av Alexandria, 415 e.kr.
Hypatia var en gresk matematiker og filosof som også arbeidet som bibliotekar ved biblioteket i Alexandria. Tydeligvis må hun ha ertet på seg datidens kristenmobb, for det var lite som minte om god, gammel kristenånd da de flådde av huden hennes med skarpe skjell fra østers, muslinger og andre delikatesser fra havet.
5. Richard Roose, 5. april 1531
Kokken til biskopen av Rochester ble beskyldt for og innrømmet også (sikkert under tvang) å ha forgiftet suppen som ble servert under et middagsselskap. Mistankene pekte først mot Anne Boleyn og familien hennes, som ikke akkurat var på godfot med biskopen, men man fant ingen beviser for det og ikke trodde Henrik den 8. på det heller. Kokken derimot hadde lite han skulle ha sagt. En passende straff var å plassere ham i den sorte gryte og koke ham langsomt til døde. I Tower of London, hvor ellers.
4. Marcus Atilius Regulus, ca. 250 f.kr.
Tenk at måten en av de store generalene fra første punerkrig ble henrettet på, har inspirert såvel tryllekunstnere og heavy metal-bandet Iron Maiden. I følge romerske skrifter ble Marcus Atilius Regulus død forklart med et langt opphold enten i a) et mørkt fangehull med etterfølgende opphold i sterkt sollys med avkuttede øyelokk eller b) i en kiste som ble spikret igjen nær sagt over alt med enormt lange spikre. Med årene var det andre torturmetoder som overtok, men på slutten av 1700-tallet ble det igjen populært å plassere folk i trange kister, nå av jern, og deretter stikke inn skarpe gjenstander til døden inntraff. Den mest kjente jernkisten ble kalt Jernjomfruen (den skulle forestille jomfru Maria) og befant seg i Nürnberg fram til den forsvant under bombingen av byen i 1944.
3. György Dózsa, 1514
Den ungarske bonderevolusjonen til György Dózsa mislyktes og han ble dømt til å å bli delvis stekt med en glovarm kongekrone på hodet, sittende på en glovarm jerntrone. Det gjorde det neppe noe bedre at seks av hans «medsammensvorne» ikke hadde fått mat på over en uke.
2. St. Antipas, ca. år 98 e.kr.
St. Antipas, biskop av Pergamon, falt i unåde hos keiser Domitian. Straffen var å bli bli låst inne i en hul okse laget av bronse og deretter bli satt fyr på undenifra. Mye fælt kan sies om de gamle romerne, men ideen til bronseoksen kom faktisk fra folket som ga oss ideen om demokrati. Den greske metallarbeideren Perillos trodde han hadde kommet opp med århundrets beste torturidé og trappet opp hos tyrannen Phalaris, som satt med makten i Akragas (i dag kjent som Agrigento på Sicilia). Prøvekaninen var ingen andre enn smartingen Perillos selv. Ikke uventet var han litt forbrent da han slapp ut, og eventuelle forventninger om en rikelig belønning fikk nok dessuten en brå slutt da han ble kastet ut fra en åsrygg like etterpå. Phalaris fikk heldigvis smake sin egen medisin da Telemachus kom til makten noen år senere. Det bar visst rett inn i bronseoksen med ham.
1. Mithridates, 401 f.kr.
Torturmetoden er som følger: Helt naken bindes den dømte mellom to robåter (eller tømmerstokker), deretter fores han (eller hun) i alle ender med så mye melk og honning at diare er eneste mulige utkomme. Man påsmøres mer honning, i det minste nok til at diverse insekter i nærheten viser sin interesse. For å hindre dehydrering i den brennhete solsteken, fyller man på enda mer melk og honning. Og sånn går nå dagene. Soldaten Mithridates, som hadde tatt livet av Kyros den yngre, klarte seg i 17 helvetes dager.
