Selv om Twitter-feeden hans riktignok ligner en litterær sjanger i seg selv, er nok ikke Donald Trump en fyr du forbinder med brevskriving.
Men som Amerikas president, er selv Donald fra tid til annen nødt til å sette seg ned ved skrivepulten i diplomatisk øyemed.
– Du vil ikke være ansvarlig for slaktingen av tusener av mennesker, og jeg vil ikke være ansvarlig for å ødelegge Tyrkias økonomi – noe jeg vil gjøre, står det i brevet, i følge VG.
Språket er ikke akkurat det man forbinder med en diplomatisk korrespondanse mellom to statsledere. Men som et annet brev, sendt til Nord-Koreas leder Kimg Jong-Un, viser, føyer det seg inn i en rekke av ukonvensjonelle utvekslinger.
Ukonvensjonell diplomatisk kommunikasjon
Neste uke kommer boka Historiens skrift. Her har den kritikerroste historikeren Simon Sebag Montefiore samlet over hundre brev, skrevet av historiske personer midt i historiske begivenheter, fra antikkens tid til det 21. århundre.
Noen er edelmodige og inspirerende, noen er avskyelige og skakende. Noen er utsøkte stykker litteratur, andre brutale, grove og bent frem skandaløse. Mange er erotiske, andre hjerteskjærende.
Avsenderne spenner fra Elisabeth I, Ramses den store og Leonard Cohen, til Emmeline Pankhurst, Mandela, Stalin, Michelangelo, Suleiman den store, og ukjente mennesker i ekstraordinære omstendigheter – fra kjærlighetsbrev til frigjøringsrop, fra krigserklæringer til refleksjoner over døden.
Blant brevene Montefiore har samlet, er også et annet signert den sittende presidenten i USA. Brevet er skrevet til Nord-Koreas leder Kim Jong-Un, og er nok et eksempel på relativt ukonvensjonell diplomatisk kommunikasjon.
Bombastisk, brautende, teatralsk truende
Om brevet skriver Montefiore:
«I begynnelsen av 2018 er Trump overbevist om at hvis han får til et møte med den unge nordkoreanske diktatoren Kim Jong-un, kan han løse det brennbare problemet med atomarsenalet som Kim-dynastiet bygger opp for å beskytte sitt sytti år gamle styre.
Da Nord-Koreas forhandlere ikke vil være med på dansen, tyr Trump til det gode, gamle diplomatiske brevet, en form som kanskje kan appellere til dynastiets stivbeinte stalinistiske formalisme.
Men tonen er typisk Trump: bombastisk, brautende, teatralsk truende og skingrende sentimental. Det er muligens det første brevet der en amerikansk president så skamløst utbasunerer sin kjernefysiske overlegenhet og truer med å slippe apokalypsen løs. Brevet virker. Kim svarer med sitt eget formelle forsoningsbrev.
Det spektakulære toppmøtet ble holdt i Singapore 12. juni, men virkelig atomnedrustning i Korea skulle vise seg vanskeligere å få til. Ikke desto mindre, denne brevvekslingen er typisk for en merkelig tid i verdenspolitikken.»
Les brevet selv under.
Historiens skrift, den perfekte doboka for den historieinteresserte, kan du bestille her.
Trumps brev til Kim Jong-Un
24. mai 2018
Det hvite hus, Washington DC
Hans eksellense Kim Jong-un
Formann i kommisjonen for statlige anliggender i Den demokratiske folkerepublikken Korea
Kjære herr formann:
Vi setter stor pris på Deres tid, tålmodighet og innsats med hensyn til våre forhandlinger og diskusjoner nylig om et toppmøte som begge parter lenge har etterstrebet …
Jeg gledet meg virkelig til å være der sammen med Dem. Dessverre, på grunn av det voldsomme sinnet og den åpne fiendtligheten som utgikk fra Deres siste uttalelse, mener jeg det ikke er riktig på det nåværende tidspunkt å gjennomføre dette lenge planlagte møtet…
De snakker om Deres kjernefysiske kapasiteter, men våre er så enorme og mektige at jeg ber til Gud om at det aldri vil bli nødvendig å bruke dem… Hvis De ombestemmer Dem når det gjelder dette høyst viktige møtet, nøl ikke med å ringe eller skrive til meg. Verden, og Nord-Korea spesielt, har gått glipp av en stor mulighet til varig fred og stor velstand og suksess. Denne tapte muligheten er virkelig et trist øyeblikk i historien.
Med vennlig hilsen,
Donald J Trump
President i Amerikas forente stater
