Hva døde overingeniør Salomon August Andrée av?

Dokumentar og samfunnHistorieHva døde overingeniør Salomon August Andrée av?
Estimert lesetid 4min

Det har gått over hundre år siden den svenske Andrée-ekspedisjonen la ut på sin siste ballongferd med mål om å nå Nordpolen som den første i verden. Men alt går galt for ekspedisjonen – og til slutt omkommer de.  Til tross for en rekke teorier og antagelser har ingen kunnet bevise hvorfor de døde. I boka Ekspedisjonen graver Bea Uusma i arkiver og i polarområdenes permafrosne jordlag.

s27 org
Medlemmene av ekspedisjonen inspiserer.

Uuuma reiser til Nordpolen med en isbryter og over pakkisen med helikopter. Hun tilbakeviser vedtatte teorier til årsaken til at de døde og finner helt nye beviser. Historien om verdens mest mislykkede ekspedisjon rommer laboratorieprøver, forvitrede dagboksider og et stjålet ribben i en vattert konvolutt.

Andrées ballongferd

M/S Brattvaag

Det var i 1897 at overingeniør Salomon August Andrée klarte å skaffe finansiering til å fly i den styrbare hydrogenballongen «Ørnen» fra Svalbard til Nordpolen. Den 42-årige Andrée har håndplukket den 27-årige sivilingeniøren Knut Frænkel til ekspedisjonen. Dessuten har han plukket duks i naturfag fra Universitetet, Nils Strindberg, som var nyforlovet og i begynnelsen av 20-årene. De tre hadde for det meste erfaring fra skrivebordsarbeid.

Nå ligger de på Danskeøya nordvest på Svalbard og venter på at vinden skal skifte retning. Det gjør den, de tre mennene setter av gårde i ballongen, men så mister de styrelina. Ballongen styrter. De tre medlemmene av Andrée-ekspedisjonen begynner å gå, og tar seg sør til Kvitøya, en del av det østlige Svalbard. Etter kort tid dør alle av de tre medlemmene. Førstemann er den yngste, som blir begravet av de to andre. Men de to andre dør like etter.

Det begynner snart å summe blant journalistene her hjemme og i Sverige, hvor i all verden er det blitt av Andrée-ekspedisjonen? Så blir det stille. Et mystikkens slør – og etter hvert også glemselens – legger seg over ekspedisjonen.

Over 30 år senere, i 1930, er det skøyta m/s Brattvaag som seiler inn på reden i Tromsø. Det kryr av journalister, så de legger ikke til havns. Ifølge ryktene skal fangstmennene på skøyta ha funnet levningene av medlemmene til Andrée-ekspedisjonen. Det er gjort en avtale om eksklusivitet med avisa Aftonbladet i Stockholm mot en solid bunke penger. Aftonbladet skal være den eneste, og derfor er det viktig at skøyta blir liggende på reden. En pen ung dame med hatt og hansker, fra Aftonbladets konkurrent, har praiet et sjøfly som sirkler over skuta der ute på reden, og hun roper ned til dem:

Hva har dere funnet?

Vi fant ingenting, bare skinn og bein! ble det ropt av en av fangstmennene på skuta m/s Brattvaag.


Hva døde overingeniør Salomon August Andrée av?

s219
Forfatteren, Bea Uusma, til høyre.

Fantastisk sakprosa

Hva er det som tar livet av tre unge mennesker i løpet av bare noen dager? Det er ulike hypoteser, og til dels motstridene, til hva som var årsaken til at medlemmene av ekspedisjonen døde, mener forfatteren av boka Ekspedisjonen. Min kjærlighetshistorie. Hun heter Bea Uusma, er utdannet lege og illustratør.

Den ene hypotesen er at de omkom ved inntak av selkjøtt som inneholdt trikiner, en parasitt som lever i selkjøtt, men det er i prinsippet umulig å dø av trikiner, sier Uusma. En annen hypotese er at medlemmene må ha frosset i hjel fordi klærne deres ikke egnet seg for arktiske forhold, eller det var et isbjørnangrep, eller kanskje de omkom av karbonmonoksidforgifting fordi de hadde laget mat inne i et nedsnødd telt? Peter Wessel Zapffe var fotograf og en av dem som var med da leiren på Kvitøya ble funnet. Han fant et glassrør med morfin på leirplassen. Kanskje de rett og slett tok livet av seg selv med en overdose?

Fangstmannen som svarte den kvinnelige journalisten på reden i Tromsø i 1930, var bestefaren til venninna mi. Jeg vokste opp i tettstedet Brattvåg. Der hadde Andrée-ekspedisjonen en mystisk klang og var unektelig en fascinasjon. Jeg husker godt når den Oscar-nominerte filmen «Ingenjör Andrées luftfärd» kom med Max von Sydow i hovedrollen. I Brattvåg gikk vi mann av huse for å se den. Det var i 1982.

Boka er fantastisk. Den fikk høyt hengende Augustprisen i 2014 for beste sakprosabok.



Du kan se klipp av filmen om Andrée-ekspedisjonen i vedlagte Youtube-opptak, pluss originale foto fra ekspedisjonen tatt av Nils Strindberg.

[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=Jk1_zXeSoUQ[/youtube]