Vi er ved en milepæl. Det er nemlig 85 år siden kronprins Olav holdt den første kringkastede jule- og nyttårstalen, og dermed innleder en tradisjon som skal bli et like fast innslag i nordmenns nyttårsfeiring som barnetogene på 17. mai. Det norske kongehuset er først i Norden, om ikke i Europa, med å ta det nye radiomediet i bruk for å nå ut til sitt folk. Med egne ord forteller kongen om hvordan han ser på viktige begivenheter for land og folk og inspirerer til ettertanke og innsats for et samfunn der vi slår ring om hverandre og våre felles verdier.
La det bli en jul som er preget av alt der er norsk, er kronprinsens innstendige oppfordring i jule- og nyttårstalen, 6. desember 1933. Landet står midt oppe i en dyp økonomisk krise. En hel generasjon er allerede ført over på fattigkassa, er Johan Nygaardsvold syrlige kommentar. Vi nærmer oss nå julen og med den øket omsetning og liv på mange områder. Vi har er en glimrende anledning til å vise vårt nasjonale sinnelag – vise vår evne og vilje til å støtte oss selv og vårt eget land og til å yte vår medvirkning til en minskning av arbeidsløsheten, formaner kronprins Olav i talen.
Jeg tror det er svært vanskelig for oss i dag å forstå fullt ut betydningen av kongens taler, særlig i årene under og etter Den andre verdenskrig. Dette henger selvfølgelig sammen med krigserfaringene, samt kongehusets – og spesielt kong Haakons – sterke stilling i det norske folk. Men også det faktum at det er kun gjennom taler at monarken kommuniserer med folket, viser betydningen av den årlige radiosendte nyttårstalen. Det har nemlig i alle år vært en uskreven regel at kongen og hans hus ikke gir kommentarer eller lar seg intervjue av norske media.
Det er først på 1960-tallet at kong Olav gir det første ordentlige intervjuet noen sinne av en norsk monark til norske journalister.
Det er først på 1960-tallet at kong Olav gir det første ordentlige intervjuet noen sinne av en norsk monark til norske journalister, da han skal la seg portrettere i to lengre fjernsynsdokumentarer i samtale med den legendariske NRK-journalisten Kjell Arnljot Wig. Medieprofileringen skal krones med en nær sagt kongelig bokutgivelse i 1977, da kong Olav har vært norsk konge i 20 år. Jeg har nesten begått en bok, blir kong Olavs kryptiske kommentar i nyttårstalen samme år. Igjen er det Kjell Arnljot Wig som kongen betror seg til og deler sine vurderinger med. Slik sett er boken, som får tittelen Kongen ser tilbake, svært unik om ikke enestående i norsk og europeisk historie.
Kong Olav skal innlede en tradisjon med større åpenhet, noe vårt nåværende kongepar har fulgt opp gjennom en prisverdig vilje til å la seg intervjue, særlig sammenlignet med andre europeiske kongehus. Det være seg i sammenhenger hvor kongen og dronningen lar det falle en rask kommentar til journalistenes gjentatte spørsmål, eller lar seg intervjue av ulike media, slik som ved de store jubileer, reiser eller andre viktige markeringer for kongehus, land og folk.
Når kongen velger å vie deler av nyttårstalen til å advare mot negative utviklingstrekk i samfunnet, det være seg manglende evne til å lytte, fordommer eller diskriminering, er ikke advarselen grepet ut av tomme luften. Få om noen har en dypere innsikt i og kunnskap om landet vårt enn kongen. I andre monarkier er kongen ofte kun et symbol, ofte med stor avstand til folket og lite orientert om hva som skjer og rører seg i landet. Kong Haakon, imidlertid, ønsker å være en konge som bidrar og engasjerer seg for sitt land og folk, noe som blir førende for alle senere monarker.
Kronikken ble først publisert i Fredrikstad blad 10. februar, 2019.
- Bjørn Magnus Berge bor i Larkollen, er statsviter, forfatter og diplomat, og er i dag Ekspedisjonssjef og leder av sekretariatet til Ministerkomiteen i Europarådet i Strasbourg.
- Han har vært taleskriver for tre norske utenriksministre og utgitt flere bøker.
