Reisen til Bretton Woods er boka om den historiske reisen som var med på å danne de to institusjonene Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Forfatteren av boka, Maria Berg Reinertsen, forteller at temaene som ble diskutert på den tiden fortsatt er aktuelle den dag i dag.
– Jeg ble nysgjerrig på selve situasjonen. En gruppe menn på en nedslitt luksusdamper, alene ute på Atlanterhavet midt i krigen, for å planlegge freden, forteller Berg Reinertsen.
Hun forteller at verdensøkonomien i dag fortsatt styres, i den grad den styres, på ruinene av Bretton Woods-konferansen og de to institusjonene den skapte; Verdensbanken og Pengefondet.
– Jeg ville gripe tak i disse mennene rett før konferansen begynte. Jeg ville finne ut hvilke drømmer og ambisjoner de gikk inn i konferansen med, og hvem disse mennene som hadde tatt på seg å skrive reglene for verdensøkonomien på nytt var. Ikke minst ville jeg lete etter alternativene til det de ble enige om, og se om det allerede da fantes dem som forutså de problemene som disse institusjonene etterhvert ville møte, forklarer Berg Reinertsen.
Sliter med å finne løsninger
Berg Reinertsen er samfunnsøkonom og jobber som journalist i Morgenbladet. Hun har skrevet boken Reisen til Bretton Woods, som tar for seg selve overfarten til Bretton Woods-konferansen og det som ble diskutert og bestemt på båtturen med skipet Queen Mary.
– Det er påfallende hvor mange av de tingene som ble diskutert ombord på båten som verden fortsatt, mer enn 70 år senere, sliter med å finne løsninger på. Avveining mellom nasjonal kontroll og internasjonale regler, spørsmålet om hvorfor noen land blir gjeldsslaver, andre kreditorer og hvordan en skal jevne ut forskjellene dem imellom er fortsatt aktuelt, forteller Berg Reinertsen.
Det er påfallende hvor mange av de tingene som ble diskutert ombord på båten som verden fortsatt, mer enn 70 år senere, sliter med å finne løsninger på
Trumps tollmurer og Brexit
Berg Reinertsen forteller at hun finner flere forklaringer i løpet av båtturen på hvorfor verden ikke klarte å forhindre finanskrisen, og hvorfor flere land igjen tyr til nasjonale løsninger.
– IMF ble til nettopp for å advare mot slike kriser som finanskrisen, så hvorfor de ikke klarte å oppdage den, er et spørsmål man kan stille seg. Gjeldskrisen i Hellas aktualiserte to spørsmål som også plaget passasjerene på Queen Mary: Hvilke krav kan kreditorene stille i bytte mot nødlån og gjeldsslette, og bør IMF også ha makt til å få overskuddsland som Tyskland til å bidra til å skape vekst og etterspørsel i verdensøkonomien. Pengefondet og Verdensbanken ble både gjennom betingelsen de stilte for lån og sine mange anbefalinger og rapporter, den fremste eksportøren av økonomisk globalisering.
– I dag ser vi igjen at mange vender seg til nasjonale løsninger, alt fra Trumps tollmurer til Brexit, som svar på økonomiske ulikhet, arbeidsledighet og lav vekst. Da er det interessant å spørre hva som gikk galt, hvorfor Pengefondet og Verdensbanken, som ble til nettopp for å unngå den aggressive økonomiske nasjonalismen i mellomkrigstiden, har bragt oss hit igjen, forklarer Berg Reinertsen.
I dag ser vi igjen at mange vender seg til nasjonale løsninger, alt fra Trumps tollmurer til Brexit, som svar på økonomiske ulikhet, arbeidsledighet og lav vekst
Overraskende lag
Berg Reinertsen forteller at historien om hvordan Pengefondet og Verdensbanken ble til, gjerne fortelles som en tvekamp mellom den amerikanske sjefsforhandleren. Harry Dexter White, og den britiske delegasjonslederen, John Maynard Keynes.
– Det som etterhvert ble klart for meg var at White og Keynes egentlig i det store og det hele var på samme lag, mot alle de andre; amerikanske bankmenn og sine egne byråkrater –som alle var svært skeptiske til å gi fra seg handlefrihet til en slik internasjonal organisasjon– til de europeiske delegatene som helst ville hjem å lage europeisk samarbeid og slettes ikke var så interessert i noen global organisasjon dominert av USA og Storbritannia, forklarer Berg Reinertsen.
– Hva kan vi lære av fortiden?
– Utover de konkrete løsningene, så tenker jeg at det viktigste vi kan lære er viljen deres til å komme sammen –de villige og de uvillige, de briljante og de middelmådige, for å diskutere og hestehandle og gå hverandre på nervene og slik finne ut om de i felleskap kunne bli enige om noe bedre enn det hvert land kunne kjempe seg frem til på egen hånd, sier Berg Reinertsen.
Dagbøker og møtereferater
Møtereferater, dagbøker, notater og brev er noe av det Berg Reinertsen har lett i når hun har gjort research til Reisen til Bretton Woods.
– Noe fant jeg i arkiver i Norge og noe fant jeg i England, annet fikk jeg servert i en svart skoeske fra historiker Einar Lie. Få ting er bedre egnet til å ta dramatikken ut av historien enn et vellagret møtereferat, så jeg var nødt til å lese mye rundt i memoarer og biografer for å finne ut hva som virkelig sto på spill for de enkelte passasjerene, sier Berg Reinertsen.
