Påtalemyndigheten, representert ved underfogden i Vadsø, Olle Andersen, førte saken og sto for avhøret. Etter en svært grundig beskrivelse av runebommen som tok to dager og utgjør hele 16 foliosider i justisprotokollen (tingboka), mente underfogden at dommen måtte bli streng. Overfor en slik skammelig djevlekunst burde dommeren statuere et avskrekkende eksempel, hevdet underfogden i sin sluttprosedyre. Poulsen var en trollmann og avgudsdyrker som hadde forbrutt sitt liv og som burde på «ilden opbrendis». Det er Fanden som står bak runebommen og dens symboler, heter det i referatet fra saken.
Den som skulle avsi dom i saken var sorenskriveren i Finnmark, Niels Knag. Knag var usikker og konsulterte amtmann Hans H. Lilienskiold. Sammen kom de fram til at dom i saken måtte utsettes. Endelig domsavsigelsen ble utsatt i påvente av en autoritativ fortolkning fra de skriftlærde i København. Lilienskiold og Knag begrunnet avgjørelsen med at saken var en «u-sædvanlig casus».
Under rettsforhøret i februar 1692, trakk Poulsen fram følgende seks anvendelsesområder i forbindelse med trommen.
1) Hvis noen hadde satt gand i en annen, kunne Poulsen ved hjelp av sine guder ta ganden ut igjen og sette den inn i den personen som først hadde sendt ut ganden. Under rettsprosessen demonstrerte han hvordan det gikk til. Han begynte å spille på runebommen slik at ringen danset rundt på bommen inntil det omsider falt ned på en av figurene i den femte rad. Når ringen befant seg her, vek ganden ut av den som har fått trolldomsskuddet i seg og inn i den som har utsendt ganden. Han fortalte at kunsten var svært utbredt i Lappland.
2) Ved å rådføre seg med runebommen kunne han oppspore tyver og skaffe tyvegods tilbake. Da spilte han så lenge at Gud straffet tyven, slik at han ble mager og tørket opp som et tre. I denne forbindelse henviste Poulsen til djevlefigurene i den femte rad på trommeoverflaten.
3) Ved bønn og spill kunne han skaffe reinlykke slik at dyrene ikke ble drept av ulver og på annen måte ha hell og lykke med seg.
4) Når han ville hjelpe barselkvinner med å ta vekk fødselssmerter, da spilte han på runebommen. Maria-figurene i rad tre på trommen hjalp til med smertelindring.
5) På samme måte konsulterte han trommen for å få vite hvordan det sto til med hans slektninger, når han befant seg langt borte fra hjemplassen. Han kunne erverve seg kunnskap om skipsanløp og om hvordan skipperen så ut.
6) Videre sa Poulsen at idet han løftet runebommen i været fikk han svar, på samme måte som når to mennesker talte med hverandre.
Det er de ovenfor nevnte seks momenter Poulsen særlig framhever i forbindelse med runebommens funksjonsområde. I gjennomgangen av figurene på bommen trekker Poulsen i tillegg fram noen andre områder den kan brukes på. Det dreier seg om helbredelse, syndsforlatelse og værmagi. I forbindelse med værmagien snakker Poulsen primært om hvordan han kan forutsi været og om hvordan han kan gjøre godt vær med å spille på trommen. Flere figurer på runebommen er relatert til meteorologiske forhold. Etter press fra aktor innrømte Poulsen at værmagien kunne brukes til å skade skip og båter.
Farlig magi til Halloween
Den samiske sjamanen Quiwe Baarsen fra Årøya i Alta-fjorden hadde et godt renommé som en velgjørende helbreder. Men i oktober 1625 gikk det galt. Ei seilskute forliste med fem menn. Trine, kona til en av fiskerne hadde betalte Quiwe for å lage føyelig seilvind slik at båten kom hurtig hjem etter at mannskapet hadde vært og levert fisk. Fiskerkona fikk sterkere vind enn hun ba om. I rettsforhøret fortalte Quiwe at han kastet en grisunge på havet og ropte «Havvind, havvind». Vindstyrken ble imidlertid for voldsom da den lille grisen snodde seg for hurtig i vannet. Ritualmagien virket altså med større kraft enn forventet, nettopp fordi den ble iverksatt «lørdagen før allehelgensdag», som det heter i den gamle rettsprotokollen. Ja, ritualet var så kraftig at sjamanen selv ikke hadde kontroll over sine egne evner. Magien lot seg ikke betvinge eller kontrollere under slike forhold. Både for utøver og klient var det altså risikofylt og blodig alvor med trollerier på denne dagen. Quiwe Baarsen fikk dødsdom og ble brent på bål for sin omgang med trolldomskunster på Halloween.
I min bok Ved porten til helvete, om trolldomsprosessene i Finnmark, utgitt på Cappelen Damm tidligere, har jeg med to kapitler om samisk magi: Forfølgelse av samisk trolldomskunst og Trommespill, gand og værmagi.
