Krim trenger ikke være for god til å være sann. Det beste er når den er begge: Både god og sann. Vi har funnet frem et knippe av de beste, mest kritikerrose, og ikke minst neglebitende spennende true crime-bøkene akkurat nå.
God lesing!
- Løgnen av Magnus Braaten og Kenneth Fossheim
- Jakten på en serieovergriper av Anne-Britt Harsem
- Stieg Larssons arv av Jan Stocklassa
- Faen ta deg av Niels Frank
- Si ingenting av Patrick Radden Keefe
- Drapet i Söndagsvägen av Peter Englund
«Banebrytende» true crime om Norges farligste kvinne
Løgnen av Magnus Braaten og Kenneth Fossheim
Året er 2014 og en mann blir funnet død i sengen sin på et hotellrom i Kristiansand sentrum. Rundt ham ligger piller, tomme flasker og kondomer strødd. Legen som erklærer ham død mener det er snakk om et selvmord. Politiet har på dette tidspunktet ingen grunner til å tro noe annet.
Det hverken politiet eller legen vet er at en kvinne forlot dette hotellet kvelden i forveien. Denne kvinnen heter Elisabeth Aaslie, og hun er den avdødes ekskjæreste.
Dette er starten på en av de mest interessante og unike kriminalsakene i nyere norsk historie. En historie som handler om drap, en hemmelig agent, ukonvensjonelle etterforskningsmetoder og – som tittelen avslører – en hel del løgner.
Resultatet er en medrivende true crime-fortelling som Fædrelandsvennen i sin anmeldelse kalte «banebrytende».
Stines jakt på sin overgriper
Jakten på en serieovergriper av Anne-Britt Harsem
En kveld logger Stine seg på internett med mobiltelefonen hun fikk til elleveårsdagen, og lager en profil på en chatteside. For første gang i sitt unge liv opplever hun å få positiv oppmerksomhet. Noen uker senere skriver hun til gruppa: «Hva er den minst smertefulle måten å dø på?» Før monitor rekker å slette meldingen får elleve-åringen et svar fra en mann: «Du får ikke lov til å forlate denne verden før du har blitt kjent med meg. Alt skal ordne seg, det lover jeg deg.»
Mannen presenterer seg som den trettisju år gamle Otto. Etter noen måneder med kontakt kommer han til Vestlandet og besøker henne. Det er begynnelsen på et overgrepsmareritt som varer gjennom flere år.
Den psykiske makten mannen fikk over den lille jenta skildres nådeløst av forfatteren Anne-Britt Harsem. Stine var redd ham, hun følte på skyld og skam, samtidig var hun avhengig av ham og glad i ham. Han plasserte henne i en umulig situasjon.
Mange år senere ser Stine et bilde av Otto i avisen. Han er på konsert, står helt framme ved scenekanten, omringet av masse barn. Hun skjønner at det kan være flere ofre enn henne. Og at hun må stoppe ham.
Nå er rollene byttet om. I to år jakter hun på serieovergriperen, samler bevis før hun går til politiet. Etterforskningen avdekker flere ofre, og takket være Stine kan politiet pågripe mannen, reise tiltale og få ham dømt.
Hvem drepte Olof Palme?
Stieg Larssons arv av Jan Stocklassa
Ti år etter Millenium-forfatteren Stieg Larssons død, ble hans arkiv åpnet for første gang. Arkivet var glemt var glemt av alle helt til 2014 da journalisten Jan Stocklassa fikk eksklusiv tilgang. Fordelt i tyve esker lå Larssons hemmelige livsprosjekt: etterforskningen av drapet på Olof Palme.
Arkivet viste forfatterens teori om hvordan drapet ble gjennomført – en teori bestående av personer som kunne vært karakterer i en av hans thrillere.Stocklassa setter sammen bitene og fortsetter i Larssons spor i en av de mest gåtefulle drapssakene i moderne historie. Dette er den ukjente historien om Stieg Larssons jakt: hvordan en av verdens mest berømte krimforfattere jobbet for å løse saken som politiet mislyktes med.
Det store spørsmålet blir: Hva ville Stieg Larsson funnet ut om han hadde vært i live?
True crime nominert til Nordisk råds litteraturpris!
Faen ta deg av Niels Frank
I mars 2021 dreper en 61-årig mann sin 62-årige ekskone i Horsens på Jylland i Danmark. Knapt tre måneder tidligere hadde hun forlatt sin mann gjennom 30 år og faren til deres to voksne sønner. De neste ukene flytter hun rundt mellom hemmelige adresser, før hun til slutt flytter inn på et krisesenter. Hele tiden frykter hun for hva hennes eksmann, som har utøvet psykisk vold gjennom mange år, kan finne på.
Samme dag som boet skal deles, ringer brorens (Niels Frank) telefon klokken 8.32. Da vet han umiddelbart at det har gått fryktelig galt.
Faen ta deg er en fortelling om hvorfor menn dreper kvinner, og hvorfor det er så forutsigbart at det vil kunne skje. Om tiden fram til drapet og om tiden etter. Om sorgen, sinnet og avmakten, begravelsen, etterforskningen og rettssaken.
Boken ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2023.
Tiårets beste sakprosa
Si ingenting av Patrick Radden Keefe
Vi befinner oss i Nord-Irland, der IRA og de britiske myndighetene kjempet i en borgerkrig som varte i over 30 år. Konflikten gikk under navnet The Troubles.
I desember 1972 ble tibarnsmoren Jean McConville bortført fra hjemmet sitt i Belfast for aldri mer å bli sett i live. Forsvinningen hennes hjemsøker barna, gjerningsmennene og et helt samfunn i Nord-Irland i flere tiår.
Si ingenting vever historiene til Jean McConville og hennes familie sammen med Dolours Price sitt liv, den første kvinnen som ble med i IRA som soldat, og som bombet puben Old Bailey mens hun knapt var ute av tenårene. Gerry Adams, som bidro til å få slutt på kampene, men benektet sin egen IRA-fortid, har også en fremtredende rolle i boken.
Siden den kom på engelsk i 2019 har Patrick Radden Keefes Si ingenting figurert på topplistene over de beste sakprosabøkene til så godt som alle de store engelskspråklige avisene.
«Et perfekt eksempel på hvordan bruke en brutal forbrytelse til å fortelle, på side etter gripende side, en mye større historie», skriver Time Magazine i sin omtale av boka.
Patrick Radden Keefe gjestet Krimfestivalen i 2021. Se hele samtalen mellom han og Kari Birkeland her:
En historiefaglig superstjerne
Drapet i Söndagsvägen av Peter Englund
En kveld i juli 1965 ble en ung kvinne funnet død i sitt hjem i et idyllisk rekkehusområde sør i Stockholm. Politiet avfeide det først som selvmord, men snart sto det klart at hun var blitt drept. Men av hvem – og hvordan?
Peter Englund er intet mindre enn en monumental skikkelse. Med sine historiske bøker som spenner fra 1600-tallet, via første verdenskrig og til 60-tallets Sverige, har Englund et ry som en av Nordens mest respekterte sakprosaforfattere og en svært særegen historiker. Denne posisjonen har også ført ham til lederstolen i Svenska Akademien, som deler ut Nobelprisen i litteratur, fra 2009 til 2015.
«Han er en kompromissløs og helt nødvendig formidler av historien. Vi har ingen som ham», skrev Morgenbladet om Englund da de kåret ti svensker de skulle ønske var norske.
Med Drapet i Söndagsvägen, forsøker Peter Englund seg på «en sjanger som er ny for meg, men som jeg personlig har vært interessert i lenge»: Nemlig true crime. Boka fikk strålende kritikker i hjemlandet Sverige: «Tar svensk spenning til et nytt nivå» mener Kristianstadsbladet.
Peter Englund gjestet Krimfestivalen i 2021. Se hele samtalen mellom Englund og Sarah Natasha Melbye her:
