En sommerdag for hundreogtretten år siden sitter Carl Duisberg et sted i Tyskland og skriver et brev til sin venn og forretningsforbindelse, Weyermann. Brevet begynner slik:
”Kjære Hr. Weyermann!
Det gjør meg vondt å høre at De, tross kuroppholdet på Borkum, ennå ikke er blitt kvitt den leie hosten. Separat sender jeg deg 12 poser med et nytt preparat som først er tilgjengelig på markedet om noen uker, men som vi i vår poliklinikk alt lenge har benyttet mot hoste, og pustevansker – med overordentlig suksess.”
Carl Duisburg var prokurist i firmaet Elberfeder Farbenfabrik Bayer. Stoffet han skriver så begeistret om er heroin. 27. Juni 1898 ble hostemiddelet Heroin lagt ut til salg i Tyskland, og en rekke land fulgte raskt etter. Firmaet EF Bayer hadde klippetro på at de med Heroin hadde skutt gullfuglen for annen gang på kort tid. Bare måneder tidligere hadde de utviklet Aspirin – en bestselger fra første dag. Firmaet kalte Heroin et vidundermiddel som langt overgikk andre medisiner for den gjeldende pasientgruppen. Og for å sitere vår venn Duisberg en gang til: ”Ugunstige virkninger synes ikke å hefte ved preparatet”.
Vel. Alle kan ta feil. Likevel er det vel ikke å ta for hardt i når jeg sier at bare et fåtall av oss bommer så til de grader som Duisberg og heroinkameratene hans.
Hvordan var det mulig? Det var mulig fordi firmaet ikke tok feil i det hele tatt når det gjaldt heroinens salgspotensial. Pasientene ble fort glade i dette medikamentet. Det var nesten så man gikk og gledet seg til neste halsinfeksjon. Og da som nå hastet det for store og små firmaer med å fylle opp pengesekken. Likevel er det ingen grunn til å tro at EF Bayer ante noe om hvor galt dette skulle komme til å gå. Før den ble sluppet på markedet, var heroinen blitt nøye kontrollert av Professor Heinrich Dreser ved universitetet i Göttingen – en kapasitet innenfor datidens farmakologi. Han prøvde stoffet på ulike dyrearter, senere også på pasienter. Han var heller ikke snauere enn at han også behandlet sitt eget halsonde – eller nysgjerrighet. Stein og fornøyd sendte han millioner av mennesker ut i elendigheten. Det er imidlertid lite sannsynlig at han selv fikk med seg fruktene av denne vesle ”glippen”. Heroin ble lenge regnet som nettopp den vidundermedisinen som EF Bayer påsto at den var. Snart ble den ikke bare brukt mot hals- og luftveissykdommer, men også mot influensa, hjertelidelser, og Multippel sklerose. Tamponger dryppet i heroinoppløsning ble også benyttet mot underlivsproblemer hos kvinner. Heroinen ble som poteten – den kunne brukes til nesten alt.
Det var i det hele tatt bare en eneste liten hake ved heroinen som medisin: Den kurerte ikke noe som helst. Det fikk imidlertid lite og ingen ting å si for populariteten. Mellom 1899 og 1915 produserte EF Bayer et tonn heroin årlig. Og andre farma-bedrifter kastet seg naturligvis på bølgen. I 1922 var den samlede heroinproduksjonen i Tyskland kommet opp i tre tonn. Høydepunktet nådde man imidlertid ikke før i tidsrommet 1925-1930. Da var produksjonen på 34 tonn, mens man ”bare” kunne føre medisinsk belegg for ti av disse tonnene. Altså: 24 tonn heroin inn i det sorte markedet! Det var der og da det hele skvatt av skaftet. I 1930 kunne Opiums-kommisjonen slå fast at flere av de tyske farmasøytfirmaene var delaktige i illegal omsetning av bedøvelsesmidler. Men så sent som i 1959 ble Heroin omtalt som et ”hoste- og smertedempende middel”. Og ikke før i 1971 kom totalforbudet mot omsetning og bruk. Det var det året Tyskland fikk sine første junkies.
Men hvorfor sitter jeg her og tenker på heroinens historie? Jeg tror det er fordi jeg kom til å lese en artikkel i avisen her forleden. Amerikanerne vil i løpet av kort tid slippe et nytt vidundermiddel mot smerte. Det skal være snakk om litt av en revolusjon, for stoffet er helt uten bivirkninger.
Ekspertene regner med en profitt som langt overgår pengemaskinen Viagra. Høres ikke det greit ut?
