Integrert ut

Du må ikke si til unge mennesker at de er gode nok. De fortjener bedre.

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås ber minoritetsungdom ta kontakt dersom de føler seg utestengt fra arbeidslivet fordi de snakker kebabnorsk. Og: ”Jeg tror mange arbeidsgivere har fordommer mot kebabnorsk”, sier Tahereh Talebi, seniorinspektør i Arbeidstilsynet til Dagsavisen. Hun kunne tatt hardere i. Alle har fordommer. Jeg vet at jeg har det: Når jeg hører kebabnorsk, regner jeg med at den som snakker har innvandrerbakgrunn, bor i Oslo eller Drammen og ferdes i et flerkulturelt sosialt miljø. Selv innvandrerungdom har fordommer mot kebabnorsk, og deres fordommer er kraftigere enn mine. På Søndre Holmlia aktivitetssenter er det forbudt. Ershad fra Holmlia sier til Dagsavisen at hvis det var opp til ham, hadde han forbudt det over hele fjøla. ”Det verste”, sier han, ”er om man fortsetter å snakke kebabnorsk som forelder. Da lærer ikke barna å snakke korrekt, og da har vi et problem.”

Jeg ville ikke gått så langt som å forby det. Tvert imot syns jeg det er show med lånord, og særlig fra andre språk enn engelsk. Selv bruker jeg en del lånord fra svensk og fra norske dialekter til privat bruk, litt for moro skyld og litt fordi det forventes at sære gubber bruker rare ord, på samme måte som det forventes at de skal gå med høyvannsbukser og plystre tonløst.

Men jeg vil be språkforskere og likestillingsbyråkrater dra opp de etymologiske buksene sine og ta seg sammen: Slutt å narre ungdommen til å tro at de kan snakke som de vil og få jobb likevel. Språk er oppførsel, og vi kan ikke oppføre oss som vi vil på jobb.

Ershad sier at ungene må lære å snakke korrekt. I det ligger ganske riktig at noe er riktig, og at noe dermed er galt. Selv om språket stadig forandrer seg, fins det fortsatt regler. Som svenskene sier: Nån jävla ordning måste det va. Samhandling går greiere om man er enig om reglene, i livet for øvrig som i Monopol. Det fins en alder for å si sjmø og wollah, og en alder for å slutte med det, akkurat som det fins en alder hvor man slutter å gå med lue inne, med mindre man er trålfisker eller marinbiolog.

Det fins ord som blir godtatt i dagligtalen, som ikke dermed har noe i Dagsrevyen eller en jobbsøknad eller en skademelding å gjøre. For eksempel har den kulturelle arven fra seksti- og syttitallet fått så kraftig innpass i kulturen at de fleste av oss bruker ord fra dop- og musikersjargongen. Den gang var det som kjent vanskelig å se forskjell på musikere og andre narkomane. Derfor bruker mange, også blant dem som ikke var født den gangen, ord som digge, kul¸ kjip, hypp, frik og ikke minst det spesifikt doprelaterte nedtur. Men ingen av disse brukes i formell sammenheng. Unntatt nedtur, som kan brukes til alt.

Det fins språk til enhver anledning, og hvis du er språkmektig, mestrer du mange. De eneste som vil ha mest mulig kebabnorsk i enhver sammenheng, er språkforskerne, med sin begeistring for det dynamiske i språket. Kebabnorskbrukerne selv ser på sin variant som en fase som går over. De vil inn i samfunnet, og skjønner at de voksne ikke alltid skal møte ungdom på ungdommens premisser. Hvis de gjør det, har ungdommen ikke noe å strekke seg etter, og modningsprosjektet deres renner ut i toleranse. Normen kan sikkert utvides i det uendelige, men hvis den omfatter alt, fungerer den ikke lenger normerende. Derfor skylder samfunnet de unge å behandle dem som om de fortsatt har noe å lære, som om de bør forandre seg.

Overforstående voksenholdninger minner om norsklærerne som vil bevise at Ibsen fortsatt har noe å si oss ved å sette dem til å ræppe Bukkerittet. Som om det er det som skal til for å Ibsen til å fremstå som en schpa fyr.

TV2 har skjønt det når de lar værdamene varsle i vei på sine sørvestlandske dialekter, mens de harde nyhetene serveres av Pål T. Jørgensen og Siri Lill Mannes på strengt normert bokmål og nynorsk. Fordi været er privat, mens nyhetene er offentlige. Språket er personlig. Det er derfor du ikke er deg selv overalt. Noen ganger bør du være ingen.

Dialekten din viser hvem du er, det er derfor du ikke kan bruke den overalt. Jeg vil høre nyhetene, ikke deg. Ellers kommer jeg til å mistenke deg for å finne på nyhetene selv, eller for at du sitter der og tolker nyhetene mens du leser dem. Jeg forlanger et skinn av objektivitet.

P3 – NYHETER PÅ DIALEKT: FEIL

KUNNE JEG GJORT MIN JOBB PÅ HALDENSK? SIKKERT.

KEBABNORSKENS FUNKSJON: UTENFORMARKØR

DET ER IKKE EN UVANE,
DET ER IKKE MINDREVERDIG,
DET ER IKKE KRIMINELT,
MEN DET STÅR I VEIEN FOR EN DEL JOBBER
OG DERMED FOR INTEGRERING.

DE VET AT DET ER EKSKLUDERENDE OG SKAL VÆRE DET.
JF ”Å SKIBE TEGLA PÅ TÅGA*”
SOM FOR Å SI: ”VI ER ANNERLEDES”
MEN JEG SÅ ALDRI NOEN SKIBE EN ENESTE TEGL PÅ ET ENESTE TÅG.

Å DYRKE DET EKSOTISKE:
SJAVEN
(HEDDAL) KÅNN TO MOT DØKKÅN TO
SKILLE MELLOM T-SKJORTEBRUK OG SAMTALE MELLOM VOKSNE SOM IKKE KJENNER HVERANDRE

Å SI AT KEBABNORSK HOLDER,
ER Å BIDRA TIL Å OPPRETTHOLDE SPRÅKLIG KLASSESKILLE.

SYLFEST L: ”Over hele landet lærer barn å snakke norsk på sin egen måte. Den ene måten er ikke bedre enn andre.”

JO. ET SPRÅK SOM KAN BRUKES MANGE STEDER ER BEDRE ENN ET SPRÅK DU BARE KAN BRUKE BLANT JEVNALDRENDE VENNER.

Å SI AT UNGDOM MÅ FÅ SNAKKE SOM DE GJØR,
ER Å UNDERVURDERE DERES SPRÅKLIGE EVNER.
DE KAN SKRU DET AV.

INNVANDRERUNGDOM: DOBBELT INTEGRERINGSPROSJEKT,
BÅDE SOM UNGDOM
OG PGA ETNISK MINORITET

Å OPPFORDRE UNGDOM TIL Å SNAKKE KEBABNORSK JOBBSAMMENHENG
ER Å AKSEPTERE DEM UT I ARBEIDSLØSHET. DET ER EN HOLDNING SOM SKAPER STØRRE FORSKJELLER. MOTSATT AV INTEGRERING. Det er å inkludere dem ut.

*PS. ”Å SKIBE TEGLA PÅ TÅGA” BETYR ”Å LEMPE TEGLSTEIN OPP PÅ TAKET”.

Første gang publisert i Dagbladet