Hva er en god sjef? Og er du en god sjef? Jeg var hodejeger noen år og testet alltid kandidatene for både personlige egenskaper og intelligens i sluttfasen av intervjurundene. Noen protesterte, særlig de som hadde bakgrunn fra politikk og akademia. En tidligere statsråd ble for riktig fortørnet over å måtte ta en intelligenstest og slo fast at ”sånne tester er bare tull”. Noe som, sammenholdt med testresultatene, ga verdifull informasjon om vedkommendes væremåte, på godt og vondt.
Men er testene tull? Hva slags forskning ligger bak konstruksjonen av en test, og hva vet vi om hva som er gode lederegenskaper? Boka Er du en god sjef? handler om hvordan hodejegere tenker, og om det teoretiske grunnlaget for personlighetstestene de anvender. Og sist men ikke minst, om hvordan de personlige egenskapene som måles, virker i ledelse.
Testene måler faktisk personlighet med forbløffende treffsikkerhet. Det folk sier om seg selv er, ifølge forskningen, overraskende mye i samsvar med hvordan folk opplever dem. Sky og sjenerte personer er klar over at de er sjy og sjenerte, støyende bråkebøtter vet at de bråker. Men ”the missing link” er selve jobben. Det er relativt sett lett å måle en person, det er atskillig vanskeligere å måle en jobb! Når test-konsulenter sier de kan fortelle deg om din personlighet og intelligens, har de altså ofte rett. Når de sier de kan vite om du passer til jobben, tar de litt oftere feil. Adrian Furnham, en av de internasjonale guruene på feltet, skriver i The incompetent manager: (…) the most common reason for the poor correlation between personality and occupational behaviour is because of the weak measurement of the latter”.
Ifølge HR Norge er det godt over førti prosent av alle ansettelser som foregår ved testing i sluttfasen. Det siste nøyaktige tallene er fra 2009, der 42 prosent av virksomhetene brukte personlighetstester ved ansettelse og 16 prosent brukte evnetester, altså ulike typer intelligenstester. Ifølge HR Norge har tallene neppe endret seg dramatisk siden den gang. Det er særlig på høyere stillingsnivåer man bruker tester, og de siste årene har trolig de seriøse, forskningsbaserte testene vunnet terreng framfor de hjemmesnekrede testene som florerte tidligere. Sjansen er altså stor for at du som er leder enten har vært testet, eller vil bli testet av en anerkjent og forskningsbasert test.
I boka Er du en god sjef? går jeg gjennom personlighetstrekkene en etter en: Utadvendt vs. innadvendt, omgjengelig vs. lite omgjengelig, planmessig vs. rotete, åpen vs. regelorientert, og høy eller lav på nevrotisisme, den faktoren som måler hvor mentalt stabil du er. Generell selvtillit har fått ett eget kapittel, det samme har intelligens. Dette er mitt lille hodejeger-testament, med eksempler og historier fra virkeligheten, men også med referanser fra anerkjent forskning på feltet.
Jeg håper boka kan hjelpe deg som er i lederrollen ved at du forstår deg selv litt bedre. Det gjelder enten du har vært testet eller ikke, boka kan leses uavhengig av det. Den gir også verdifull kunnskap for deg som skal inn i en rekrutteringsprosess, eller selv ansetter ledere. Men mest av alt håper jeg du du finner boka underholdende, for dette fagfeltet er spennende.
Testing er kommet for å bli i arbeidslivet. Du bør derfor vite mer enn eks-statsråden som bombastisk slo fast at det “bare er tull”!
PS fra forlaget: Elin holder gjerne foredrag for bedrifter om ledelse, arbeidsliv og likestilling. På Elins hjemmeside finner du mer informasjon om foredragene hun holder.
