Er du leder, vet du dette: En arbeidsplass kan være et psykologisk minefelt. Å få alle til å trekke i samme retning kan til tider møte på uforutsette utfordringer. Alle har en historie som de tar med seg inn på arbeidsplassen, og som i møte med andre ulike bakgrunner, kan skape grobunn for konflikt og misforståelser.
Å kunne et par ting om psykologi er derfor essensielt, både som leder og som medarbeider. Det handler om å kjenne til mekanismene bak andres reaksjoner, men også å lære seg å kjenne seg selv.
– Ledelse er psykologi. Uavhengig av hvilket nivå du leder på vil du komme til å trenge grunnleggende psykologisk kunnskap for å forstå hvilke mekanismer som påvirker både deg selv og dine medarbeidere når dere møtes på jobb, sier Carina Carl og Rebekka Egeland.
Boka Jobbpsykologi er tilgjengelig som e-bok, lydbok og i fysisk format.
Unnvikende ledelse skaper støy
For mange er Carl og Egeland en allerede en kjent forfatterduo fra boka #Hverdagspsyk, og har i tillegg skrevet flere bøker hver for seg. Carina Carl er psykologen i podcasten Noia og Rebekka Egeland var Årets unge leder i 2017. De er begge utdannet kliniske psykologer, og mellom seg har de lang erfaring både som ledere og som kursholdere.
Dermed har de solid bakgrunn for å skrive boka Jobbpsykologi – Kunnskap, trygghet og mot til å lede deg selv og andre, som nylig gikk rett inn på bestselgerlista hos Norli.
Her ønsker forfatterne å synliggjøre de usynlige faktorene som påvirker oss på jobben. De håper boka kan bidra til mindre personlig lidelse for den enkelte og færre unødvendige konflikter og uhelse på arbeidsplassen.
Det som går igjen er unnvikende ledelse, de som tar en såkalt «struts» for å unngå ubehag eller støy
De fire hovedkapitlene i boka tar for seg hvilke faktorer som spiller inn i hjernen din som leder, hvordan dine tidlige relasjoner påvirker lederstilen din, hvorfor selvledelse er et essensielt fundament som leder, og hvordan kommunikasjon påvirker relasjonene på jobben.
Gjennom årene, har forfatterduoen plukket opp på noen vanlige feilsteg.
– Det som går igjen er unnvikende ledelse, de som tar en såkalt «struts» for å unngå ubehag eller støy. Men, ofte er det slik at det man gjør for å unngå støy – å gjøre alle til lags, ikke ta noen vanskelige beslutninger, «helgardere» seg ved å være utydelig – er nettopp det som skaper støy. Det blir en selvoppfyllende profeti.
En god leder, på den andre siden, er pro-aktiv og evner å sette seg inn i medarbeidernes ståsted.
– En god leder fra et psykologisk perspektiv er en som er nysgjerrig, stiller spørsmål, lytter og validerer, fremfor bare å anta at medarbeider har samme virkelighetsoppfatning som en selv.
Korona og kriseledelse
Det siste året har vært spesielt på mange arbeidsplasser. Kontorlokalene står tomme, beslutninger må tas på usikkert grunnlag, og informasjonsflyten som er avgjørende for å få hjulene til å gå rundt er ikke lenger den samme. Uten de små uformelle kaffesamtalene, forsvinner også mye verdifull informasjon for en leder.
Carl og Egeland mener det er viktig å ha tillit til at medarbeiderne ønsker å gjøre en god jobb, og minner om at folk er forskjellig når det kommer til å skille mellom jobb og fritid.
Vi presterer under vidt forskjellige omstendigheter, så du må tilpasse din lederstil
– Noen trenger å sette på en vask, gå på butikken eller ta møter over telefon på en gåtur. Da presterer de bedre når de jobber, mens andre trenger noen timer med intensivt arbeid, for så å ha helt fri.
Det er viktig å være pragmatisk og tilrettelegge for fleksibilitet, fremfor å anta at det du selv mener er best – som i bunn og grunn kun er dine egne behov.
– Spør «hva trenger du fra meg for at du kan gjøre en god jobb og ha det bra, til tross for omstendighetene?». Vi presterer under vidt forskjellige omstendigheter, så du må tilpasse din lederstil og legge til rette for at dine medarbeidere kan gjøre en god jobb, ved å følge opp hyppig og stille spørsmål.
Hersketeknikker – en usynlig fiende
De såkalte «usynlige faktorene» som påvirker oss er et gjennomgangstema i boka. Blant disse er for eksempel hersketeknikker, metoder man bevisst eller ubevisst benytter for å påvirke en annen for å få makt eller kontroll over den andre ved å sette vedkommende ut av spill.
Bruken av hersketeknikker kan være et forstyrrende element i mange jobbsammenhenger, og kan for mange gå under radaren.
– Det handler om å sette en annen ut av balanse og gjøre vedkommende taus, slik at vedkommende mister kontroll og handlingsrom.
Hersketeknikker er mer subtile og ofte mindre synlige for omgivelsene enn mobbing
Å bli utsatt for hersketeknikker kan gjøre deg usikker på deg selv, dine egne evner og verdi, mener forfatterne. Ofte er det først i etterkant man stiller seg selv spørsmålet hva var det som egentlig skjedde nå?
– Hersketeknikker er mer subtile og ofte mindre synlige for omgivelsene enn mobbing. De kommer i tillegg ofte i form av blandede signaler, som igjen fører til sterk tvil er dette reelt eller er det bare jeg som er overfølsom?
– Den som utøver hersketeknikkene ønsker at det de gjør skal ha en negativ effekt på deg, men hvis du forholder deg rolig og saklig til det som skjer, oppnår ikke vedkommende sitt mål om å gjøre deg usikker og taus. For å skjønne at noen utøver hersketeknikker på oss, må vi først vite at de finnes, hva de består av og i hvilke former de utrykkes. Først da kan du gjenkjenne og minimere effekten av dem.
Indrestyrt og ytrestyrt: Lær deg å tolke situasjoner riktig
I Jobbpsykologi går Carl og Egeland også gjennom ulike tankefeller som er vanlig å gå i. Ettersom alle bærer med seg erfaringer fra oppveksten som påvirker hvordan vi tolker omgivelsene våre, kan en hendelse tolkes på vidt forskjellige måter – uten at én er mer riktig enn noen annen.
– Mange av de situasjonene du opplever i hverdagen er i utgangspunktet nøytrale hendelser, men det er først og fremst tolkningen, altså den meningen du tillegger en hendelse som påvirker hvordan du opplevelser den.
Siden hvordan du tolker en hendelse er subjektiv, kan man risikere å tolke noe på en negativ måte, fremfor å forstå den slik den er.
Det er først og fremst tolkningen, altså den meningen du tillegger en hendelse som påvirker hvordan du opplevelser den
– Vi skiller mellom indrestyrte og ytrestyrte tanker, forteller Carl og Egeland.
Er du indrestyrt, tolker du en hendelse personlig, og det kan gjøre deg nedstemt, som for eksempel: Jeg fikk ikke den jobben jeg ønsket meg fordi jeg er dum.
Er du derimot ytrestyrt, kan du i stedet tenke at det har noe med omgivelsene å gjøre: Jeg fikk ikke den jobben jeg ønsket meg fordi det var veldig mange gode kandidater og et trangt nåløye.
– For å tolke en situasjon bedre, må du først og fremst være oppmerksom på dine egne tanker om en situasjon og spørre deg selv om den tolkningen speiler virkeligheten, eller om den egentlig handler om noe helt annet du har opplevd.
– Dersom du vil få eventuelle feiltolkninger avkreftet, kan det være en god idé å fortelle noen hvordan du oppfatter en situasjon, for så å spørre om de ser situasjonen på samme måte som deg. Slik får du avkreftet eller bekreftet feiltolkningen.
Boka Jobbpsykologi er tilgjengelig som e-bok, lydbok og i fysisk format.
