Fettprosent, muskelmasse, beinmasse og BMI. I 40 år hadde hun skrevet om andres fysiske form og prestasjoner. Nå var det hun selv som skulle analyseres fra innerst til ytterst.
Mette Bugge fikk teste en vekt som kunne gi svar på om kroppen hennes var like gammel som antall bursdager hun hadde hatt.
– Det er tre år siden nå, så jeg var 66 år den gangen. Vekten analyserte min biologiske alder til 51. Jeg var så stolt! Men på bussen hjem spurte sjåføren om jeg ville ha honnørbillett. Da skjønte jeg at alder inni og utenpå er to helt forskjellige ting.
Mette Bugge er norsk sportsjournalist nummer én. I 43 år har hun vært fast ansatt i Aftenposten. På pressekortet hennes står det svart på hvitt at hun er en ener.
– Ja, det er litt morsomt. Jeg er det eldste medlemmet som er igjen i Norske sportsjournalisters forbund. Alle som begynte før meg har sluttet. Så nå er jeg medlem nummer 1.
Hvor mange atleter, trenere og idrettsstjerner hun har intervjuet aner hun ikke.
– Jeg har vært kjent for å levere tre saker daglig og jeg har jobbet i over 40 år. Så vi snakker tusenvis. Opp mot ti tusen, kanskje.
Slikt kommer man ikke umerket fra. Toppidrettsutøvernes mentalitet har smittet over på Mette.
– Aldri gi deg, alltid sulten, den første som rekker opp hånda for å lære noe nytt. Det er mye der som er direkte overførbart til arbeidslivet.
Boka Senior – Veien til et langt og lykkelig arbeidsliv er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.
TRE TIPS TIL LEDERE OG SENIORER
Bugges metode
Tips til ledere:
- Husk å stille krav til seniorer, men husk også å støtte dem.
- Bruk seniorenes erfaringskompetanse, den er gull verdt.
- Still titusenkroners-spørsmålet som skaper entusiasme: Hva har du lyst til å bidra med nå?
Tips til seniorer:
- Ikke tenk på deg selv som en som har gått ut på dato.
- Inngå gjensidig mentorordning med en ung kollega, dere har begge mye å lære.
- Still titusenkroners-spørsmålet som skaper entusiasme: Hvordan vil du bli husket når jobblivet er over?
Farvel, stereotypier
Folk over 60 blir så lett slitne. De mister gjennomføringsevne. De ønsker ikke å utvikle seg lenger. Stereotypiene om seniorer i arbeidslivet er mange, og det er lite som irriterer henne mer.
– Å bruke alder som et mål på yteevne blir helt feil. 67-åringer er like forskjellige som 40-åringer. Av oss to kan det være du på 44 som er latsabben.
I 2016 ble Mette kåret til årets seniorprofil i Norge. I begrunnelsen ble det lagt vekt på at hun fremsto som en aktiv og attraktiv ansatt som synliggjorde hvilke ressurser seniorene representerer for det norske arbeidslivet. Kåringen ble også starten på boka Senior. Veien til et langt og lykkelig arbeidsliv, som nettopp har kommet ut. Kanskje har vi alle noe å lære av det hun selv kaller Bugges metode?
– Norge trenger at flere seniorer jobber lenger. I 2030 er det for første gang flere eldre enn barn og ungdommer i dette landet. Skal velferdsstaten gå rundt er det helt nødvendig å få det beste ut av sånne som meg.
Det beste, hva er det? Igjen tenker hun som en idrettsstjerne.
– Selv om du er blitt verdensmester eller olympisk mester kan du ikke fortsette å gjøre akkurat de samme tingene som før. Du trenger nytt verktøy, nye ski eller sko eller ny robåt. Du må alltid ha lyst til å utvikle deg. Og blir du sjuk eller skadet, må du alltid ha evne til å komme tilbake, med sterkere kraft enn før.
Se Mette Bugge i samtale med Marte Sprukland på nettseminaret «Veien til et langt og lykkelig arbeidsliv» her:
God leder søkes
«Jeg regner med at du vil være med til OL i Rio?»
Det var Mettes sjef som ringte. Året var 2015, og det virker kanskje ikke så overraskende at hun skulle få et slikt spørsmål. Men foranledningen var spesiell. Noen måneder tidligere hadde hun fått diagnosen kreft med spredning. Ennå var hun ikke ferdig med behandling. Verken sjefen eller hun selv visste sikkert at hun kom til å bli frisk.
– Likevel spurte han som han gjorde. Det betydde så mye. Sommeren etter satt jeg sammen med 80 000 andre på åpningsseremonien i Maracanã i Brasil. Gode ledere kan ha alt å si. For en sjef som backer meg og har stor tro på meg er jeg villig til å strekke meg langt.
Mettes sjef er 42 år, og har fra første stund har han gjort det klart at han ønsker å dra veksler på det hun har mer av enn ham: tonn med erfaring.
– Jeg kan komme til ham med tips og vink om forhold i redaksjonen som han ikke har hatt tid til å få med seg. En kollega som trenger en oppmuntring eller påskjønnelse, sånne ting. Det setter sjefen min stor pris på. En annen ting han verdsetter er at jeg tåler en støyt. Han sier: Det er ingen jeg kan være så brutal med som deg. Jeg har bestemt meg for at jeg skal tåle tilbakemeldinger. Det er ingen som gir dem for å være slemme.
Bedre partner, mor og bestemor
Arbeidslivet og livet sjæl. De to har mye til felles. For eksempel: at de en gang tar slutt.
Mette vil bare ikke at det skal skje for tidlig. Likevel skjer det, stadig vekk.
– Hvert år mister vi masse god kompetanse, bare fordi folk har hatt bursdag 70 ganger. Karen Marie Ellefsen. Arne Scheie. Og mange med dem. Mennesker med masse kompetanse og mye energi, som helt åpenbart fortsatt har mye å bidra med. Likevel får de ikke lov til å jobbe videre. Sånt gjør meg trist.
Hennes egen bursdag nummer 70 er bare måneder unna. Med det når hun også Aftenpostens aldersgrense.
– Jeg tror det skal ordne seg. At jeg kan fortsette på en form for kontrakt. Eller som frilanser med eget firma.
Det beste ville være om aldersgrensen ble hevet, mener hun. Ikke bare i hennes mediehus, men i det offentlige som sådan.
– I private bedrifter kan man jobbe til man er 72. Nå vurderer politikerne å heve aldersgrensen i offentlig sektor til det samme. Det støtter jeg fullt og helt.
For Mette er jobben selvrealisering, en måte å få utløp for energi og prestasjonstrang. Men den er også noe mer.
– Hvis jeg bare sitter hjemme og lager mat og driver med håndarbeid, da blir jeg ikke god å være i hus med. Jeg er overbevist om at jeg blir en bedre partner, mor og bestemor av å ha mitt eget liv, av å jobbe.
Hvordan vil du bli husket?
«Kan jeg få være mentoren din?»
Gjennom hele karrieren har hun ønsket å få høyere andel jenter blant sportsjournalistene. Og når det kommer en sommervikar som skal få sin første sjanse til å prestere, er hun klar. Flere har blitt overrasket over hvor raskt spørsmålet har kommet, og flere har takket henne for en god karrierestart. For det er få som har kildenettverk som Mettes. Få som har gjort flere sportsintervjuer. Få som vet mer om hva skal til for å få en stressa atlet eller trener til å åpne seg. Skal hun da knipe på kontakter og metoder? Selvsagt ikke. Hun peker med en finger opp mot evigheten.
– Før jeg drar «dit opp» vil jeg etterlate meg noe. Andre trenger ikke gjøre samme feil som jeg har gjort. Og hvis jeg kan lære bort noe er det helt supert.
Til syvende og sist er det dette det handler om, sier hun.
– Hvem vil du være og hvordan vil du bli husket? Vil du være den gamle grinebiteren som aldri bidro med noe og trakk kollegene dine ned? Eller vil du være den som hjalp folk på vei og skapte god energi? For meg er det valget fryktelig enkelt.
Boka Senior – Veien til et langt og lykkelig arbeidsliv er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.
