En venn forteller at han er så fornøyd med lederen sin: «Det er en fryd å gå på jobb hver dag, og det er mye på grunn av henne. Og det er ikke bare meg, vi er flere som har det sånn.»
Jeg ber han utdype og fortelle hva det er som kjennetegner denne lederen. Hva er kjernen i lederskapet som skaper glede og motivasjon hos han og andre? Vennen min tenker seg om, og kommer opp med ett ord. «Nysgjerrighet.» Han forklarer at lederen stadig spør og undrer seg over prosesser i organisasjonen. Hun kommer bortom for å høre siste nytt. «Når lederen er nysgjerrig og interessert i det vi holder på med, skaper det energi til å gjøre en god jobb.»
Den nysgjerrige lederen
Å være nysgjerrig er en menneskelig egenskap som trengs i en organisasjon. Den nysgjerrige lederen eller medarbeideren graver og spør for å få tilfredsstilt behovet sitt for å forstå hvordan ting henger sammen. Dette er en helt grunnleggende aktivitet som vi lærer oss i barndommen. Spørsmålene gir oss en inngang til å bli kjent og fortrolig med verden. Vi undrer oss. Om vi er heldige så vokser vi opp blant mennesker som kommer undringen i møte ved å forsøke å gi svar.
En leder bør aldri slutte med å være nysgjerrig og spørre folk om hva de holder på med og hvordan han eller hun kan støtte dem i utførelsen av arbeidsoppgaver. Det er dypt motiverende å ha en nysgjerrig leder. Så er det tilsvarende skadelig å oppleve at leder egentlig ikke er interessert i det du holder på med. En likegyldig leder kan drepe initiativet og stå-på-viljen hos medarbeidere. Når nysgjerrigheten tørker ut, er vi i trøbbel.
Den gyldne middelvei
Det er heller ingen tvil om at nysgjerrighet kan overdrives og slå over i unødig snoking. Lederens spørsmål kan oppleves som kontrollerende, og et tegn på manglende tillit. Hvorfor kan jeg ikke bare få holde på med mitt, uten at lederen henger over skuldrene mine og skal ha svar? I likhet med andre gode egenskaper kan vi forstå nysgjerrighet ut fra Aristoteles sitt begrep om den gylne middelvei. Det vi er ute etter, ligger midt imellom for mye og for lite:
- Likegyldig: For lite interessert i hva andre holder på med.
- Nysgjerrig: Passe interessert i hva andre holder på med.
- Snokende: Overinteressert i hva andre holder på med.
Lederens engasjement og interesse for hva medarbeidere foretar seg handler om å finne rett avstand. Godt lederskap utøves ikke i likegyldig distanse, men heller ikke så tett på at medarbeideren stadig kjenner lederens pust i nakken.
Ferdig utlært?
Et annet sett med begreper som egner seg til å klargjøre hva det vil si å være en nysgjerrig leder, er Carol Dweck sitt skille mellom lærende og låst tankesett (growth and fixed mindset). Ledere som spør og undrer seg, har skjønt at de ikke er ferdig utlærte. Det er enda mer å hente ved å være i dialog med egne medarbeidere.
En leder som sjelden eller aldri spør, kan fort tolkes til å være arrogant og selvtilfreds med eget forståelsesnivå. Denne tolkningen kan være feil. Dette kan være en leder som faktisk gjerne vil lære mer, men som av ulike grunner venter på at andre skal ta initiativ til samtale. Her har vi en leder som begår det jeg har kalt en passiv ytringsfeil. Den består i å la være å ta ordet når du burde ha sagt noe. Det er lettere å få øye på de aktive ytringsfeilene, tilfeller hvor noen bruker stemmen sin til å si noe som ved nærmere øyesyn er unødvendig eller feil. Frykten for å gjøre aktive ytringsfeil fører oss gjerne inn i en tilstand av taushet. Jeg er nysgjerrig på hva den andre holder på med, men er redd for å dumme meg ut og blottstille egen uvitenhet ved å stille spørsmål.
Kanskje det er en slik tenkemåte som forhindrer at ledere viser frem nysgjerrigheten sin. Tausheten deres tolkes som manglende interesse, men kan heller skyldes en frykt for å virke dum og uinformert. I så fall er dette et hinder som lederen må komme seg over. For å lykkes som leder må du jevnlig tørre å stille spørsmål og være nysgjerrig på hva som rører seg blant dem du har lederansvar for.
