Julemenn og julekvinner

Mange liker ikke jula. Det har vært litt sånn venstrevridd korrekt å mislike jula. For hva er jul om ikke dyrking av vestlig velstand og materialisme kombinert med kjernefamiliedyrking i heteronormativ ånd? Samt feiring av en Jesus de færreste i våre kretser (og i Norge) tror på. Venterommet på psykiatriske institusjoner fylles tradisjonen tro opp når jula nærmer seg. Og folk hisser seg opp over mandelmasse med rød plast rundt som det står god jul på. Den kommer nemlig alt for tidlig og ødelegger alt.

Selv er jeg litt lei av at de konservative og kristne har opsjon på alt av ritualer, fra jul, til dåp og bryllup. Jeg kan ikke forestille meg at vi hadde holdt ut den lange norske vinteren uten jula midt i det hele. Jeg liker jula. Det er selvfølgelig en kjønnsfelle. For jula er det stortsett kvinner som tar seg av. Selv har jeg vært så heldig å treffe en mann som også liker jul. I så stor grad at han tar ansvar for både det ene og det andre i forhold til jula: bake, handle, kjøpe gaver, pakke gaver, lage mat, pynte, kjøpe juletre. Riktignok har denne mannen barn og mange påstår jo at jula er ”mest for barna”. En noe provoserende uttalelse for oss som ikke har barn. Og som faktisk liker jula. Og som gjentas i forbindelse med andre ritualer eller feiringer som bursdager og 17. mai.

Kanskje er det det at jula er en kvinnegreie som gjør at de mennene/guttene uten barn lett blir innbitte anti-julemenn. Som knapt nok klarer å kjøpe gave til mor før de reiser hjem for å feire jul hos henne, i mangel av noe bedre. Som høylytt erklærer at jula ikke betyr noenting, for hvis de innrømmet at den betydde noe, sitter de igjen som en taper som ikke har klart å få til å feire en ordentlig jul. Nå mener ikke jeg at det er et nederlag om man er singel og barnløs å feire jul med sine egne foreldre. Tvert i mot. Er ikke det litt av poenget med ritualer og feiringer; å ta vare på den familien man har?

Men denne redselen som menn har for å gjøre noe for andre, dersom man verken har partner eller egne barn – kanskje nettopp fordi denne omsorgen som ligger i gaver, julekort og andre tegn på at man bryr seg er knyttet til kvinnene. Derfor sier jeg til menn: skriv julekort til tante og til barndomskameraten din – selv om han har kone og barn og ikke tid til å drikke seg full sammen med deg 2. juledag. Kjøpe noen julegaver til folk du bryr deg om. Det er ikke farlig. Det er bare å venne seg til det.

(Denne teksten ble skrevet av en langt yngre og også barnløs Lindkvist. Teksten stod første gang på trykk på baksida av Klassekampen torsdag 4. desember 2008)