I anledning arbeidernes dag, 1.mai, har vi tatt en prat med AP-politiker og forfatter av Hvem skal bygge landet Jonas Bals, om hvorfor alle bør engasjere seg i sosial dumping og klassekamp.
Tror du vi står overfor ny klassekamp i Norge?
– Nei, men på noen områder står vi overfor en gammel. Mange snakker om «det nye arbeidslivet», jeg vil snarere kalle det en u-sving tilbake til sånn det var før arbeiderbevegelsen vant makt og innflytelse i Norge. Den jevnbyrdigheten utfordres nå, både i arbeidslivet og i samfunnet ellers. I flere bransjer ser vi for eksempel at færre er organisert, og at lønningene stagnerer eller går ned. Samtidig sørger regjeringen for at de med mest fra før får ennå mer. Det er ikke bærekraftig, det er ikke rettferdig – og det kommer til å øke konfliktnivået i samfunnet. I mange land rundt oss ventet de for lenge med å gjøre noe med dette. Resultatet er raskt voksende høyrepopulistiske partier og bevegelser, og en stor avmaktsfølelse særlig blant arbeidsfolk.
Har Norge god nok kontroll på fremveksten av sosial dumping?
– Nei. Riksrevisjonen skrev i fjor sommer to kritiske rapporter til regjeringens innsats på området, og i arbeidslivspolitikken ser vi at Høyre og Frp velger samme medisin som høyrepartiene i andre land har gjennomført: Deregulering av arbeidslivet, svekket arbeidsmiljølov og svekkede fagforeninger. Det er som å helle bensin på et bål, i en situasjon der vi trenger svært kraftige tiltak mot innleie, midlertidighet, sosial dumping og lavlønnskonkurranse.
Hvorfor bør alle engasjere seg i dette? Gi oss tre gode grunner!
– For det første fordi samfunnet i stor grad formes av forholdene i arbeidslivet. Får vi et a-, b- og c-lag der, vender vi tilbake til det klassesamfunnet vi i stor grad lyktes med å organisere oss bort fra i Norge.
For det andre fordi dette ikke bare handler om rettferdighet, men også om grunnleggende menneskelig anstendighet. De som utsettes for sosial dumping er også mer utsatt for ulykker og dødsfall, uverdige boforhold og dårlig helse. Et sånt samfunn vil jeg ikke ha.
For det tredje fordi det som er virkeligheten for polakken, litaueren og rumeneren i dag, er vår egen virkelighet i morgen. Å sikre utenlandske arbeidere anstendighet og verdighet er også den eneste måten vi kan redde vårt eget arbeidsliv på. Det er også helt nødvendig dersom vi skal klare å få flere norske ungdommer til å velge fag og yrker som vi er helt avhengige av dersom vi skal bygge landet – og det skal vi jo. Da kan vi ikke gjøre oss avhengige av arbeidskraft hentet fra andre land, det gjør oss ekstremt sårbare.
Les også: – Det er ikke noe nytt at mange vurderer tømrerutdanning for å være dårligere enn en universtetsgrad. Det nye er at de som selv har fagutdanning ikke vil anbefale barna sine det samme.
Er de fattige i Norge en marginalisert, utsatt gruppe uten tilknytning til arbeidsmarkedet – eller er det i ferd med å vokse frem stadig flere lavlønnsjobber også her i landet? Vil vi se stadig flere «working poor» i Norge i tiden fremover?
– Vi ser det samme her som i andre land, men i motsetning til dem har vi klart å bremse utviklingen – blant annet gjennom fagorganisering og politiske tiltak mot sosial dumping (under den forrige regjeringen). Men ja, vi har arbeidende fattige i Norge i dag – og det må være en hovedoppgave å snu denne utviklingen. Erfaring fra europeiske land har vist at denne utviklingen kan gå raskt – og at den henger sammen med mer midlertidighet, løsere ansettelsesforhold og mer innleie.
Så er det viktig å huske at disse oppløsningstendensene tar ulike former i ulike bransjer. Fellesnevneren er at de svekker arbeidstakernes frihet og trygghet – og at de forskyver maktforholdene i arbeidslivet. I noen bransjer fortrenger innleie fra bemanningsselskap faste ansettelser; i andre bransjer trues tryggheten av ringevikariater og nullprosentkontrakter. I blant annet varehandelen og luftfarten ser vi konserner som forsøker å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvar, HMS-regelverk og ansattes rett til medbestemmelse. På norsk sokkel jobber oljearbeidere på flerbruksfartøy uten å være omfattet av arbeidsmiljøloven, og både i sjøfarten og i norske havner trengs mye sterkere innsats mot sosial dumping. I flere sektorer, ikke minst i det offentlige, har vi dessuten en altfor høy andel deltids- og midlertidige ansatte.
Kjøp Jonas Bals Hvem skal bygge landet på Cappelendamm.no
