I en rekke land må kvinner ta abort i hemmelighet, og har ikke rett til å jobbe eller utdanne seg. Vi trenger heller ikke bevege oss utenfor Norges grenser for å få bekreftet viktigheten av 8. mars. Fortsatt er det slik at kvinner blir voldtatt, og utsatt for trakassering hver uke, hver dag. Kvinner og menn tjener forskjellig, og det diskuteres stadig om kvinner skal ha rett til å bestemme over egen kropp. La det ikke herske tvil – kvinnekampen lever!
Her har vi samlet et utvalg av de beste og nyeste bøkene om kvinnekamp og feminisme. Gratulerer med dagen!
En tidløs klassiker om kjønnsidentitet
Ursula Kroeber Le Guin: Mørkets venstre hånd
Ursula K. Le Guin (1929-2018) regnes som en av de viktigste forfatterne innen science fiction i det 20. århundre, og var samtidig en stor feministisk tenker. Hun mente tradisjonell historiefortelling ofte innebar en maskulin tenkemåte, og ville selv fortelle historier som en «bærepose».
Hennes mest kjente roman, Mørkets venstre hånd, er en tidløs klassiker om identitet og overlevelse i det ukjente – på en planet der innbyggerne er for det meste er kjønnsløse.
En ambassadør fra jorden har reist til den kalde og isdekte planeten Gethen. Et fremmed sted der innbyggerne ikke har fast kjønnsidentitet. Hans oppdrag er å innlemme planeten i Oikumenet, en voksende sammenslutning av intergalaktiske sivilisasjoner. For å lykkes med det må han han komme over den avgrunnen som skiller hans eget verdensbilde og den radikalt forskjellige virkeligheten og kulturen som møter ham på Gethen.
Harold Bloom har kalt Mørkets venstre hånd et mesterverk og at Le Guin tilsynelatende aldri noensinne har skrevet en feil eller dårlig setning. Hun mottok både Hugo og Nebula-prisen for boken da den kom ut i 1969.
En håndbok i feminisme
Marta Breen: Hvordan bli en skandinavisk feminist
Den prisbelønte forfatteren Marta Breen har reist rundt i verden og holdt foredrag om feminisme. På reisene har hun lagt merke til at det knytter seg mye usikkerhet til begrepet, både internasjonalt og her hjemme i Norge. Mange tør knapt å ta ordet feminisme i sin munn.
I denne håndboka samler Marta Breen trådene i noen av likestillingsdebattene hun har deltatt i. Hun oppklarer myter og misforståelser rundt feminisme og oppsummerer hovedbudskapet fra sine tidligere tekster. Samtidig gir hun leseren noen slagkraftige tips til hvordan man kan oppnå mest mulig likestilling i livet og i kjærligheten.
1600-tallskvinner om kvinnerollen
Moderata Fonte: Kvinners fortjeneste – Hvorfor kvinner har større verdighet og er mer fullkomne enn menn
«Hvorfor kvinner har større verdighet og er mer fullkomne enn menn» er den noe polemiske undertittelen på denne boka, originalt publisert i Venezia i 1600, åtte år etter at forfatteren Moderata Fonte døde.
Boken er en filosofisk dialog mellom sju kvinner i forskjellige aldre og med ulik sivil status, som møtes og snakker sammen i et palass i Venezia.
Dialogene i Kvinners fortjeneste griper direkte inn i hverdagen i Venezia, som på denne tiden var en egen republikk og en stormakt ved Middelhavet. Fonte spør ikke om kvinner er likeverdige menn – altså om de er like tapre, edle, smarte eller verdifulle – men hvordan menn i alle dager kan ha tilranet seg en slik makt som de har over kvinner. I Fontes forklaring ligger det en kime til en ny type feminisme som kom til å bli avgjørende for senere århundrers kvinnekamp i Europa.
Boken er oversatt fra italiensk av Unn Falkeid, som også har skrevet innledning og etterord.
Pippi Langstrømpe 80 år – Be More Pippi!
Astrid Lindgren: Den store boka om Pippi
«Be more Pippi» er slagordet for Pippiåret 2025. I år er altså Astrid Lindgrens elskede superjente hele 80 år gammel, men hun fortsetter å inspirere jenter over hele kloden til å tørre å være sterke, og å tørre å være den de er.
Pippi er oversatt til x språk, og det finnes utallige bøker, filmer og serier der ute. På den internasjonale kvinnedagen føles det ekstra viktig å minne om disse fortellingene. For mange av oss, både jenter og gutter burde kanskje oftere i møte med utfordringer tenke som Pippi og si: «Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert.» Gratulerer til Pippi, og gratulerer med kvinnedagen!
Død, drikking, ligging og illegal abort
Lotta Elstad Xiana I & II
Retten til selvbestemt abort har vært helt sentralt i kvinnekampen siden kvinnekamp ble et begrep overhodet. Og det er nettopp abort som står i sentrum av handlingen i Lotta Elstads kritikerroste serie Xiania.
I serien befinner vi oss i Kristiania (Xiania) på 1800-tallet og følger ulike kvinner i deres kvinnekamp i et samfunn som er røft og som i stor grad preges av død, drap, drikking og ligging.
I den første boken i serien Xiania I Klara møter vi Klara som tar toget fra Hamar til hovedstaden for å få hjelp med en uønsket graviditet på en ulovlig abortklinikk drevet av Ada. Klara beskriver starten på sin egen historie på denne måten: «Min del av historien begynner som de fleste: med et støt og en tidlig sædavgang.»
I bok to, Xiania II Ada, bytter perspektivet fra Klara til Ada. I denne boken får vi hennes side av historien, og får bli med på hennes reise fra et kloster inn til hovedstaden der hun da, sammen med legestudenten Nastinka oppretter den ulovlige abortklinikken vi bli kjent med i første bok.
Bli med inn i klasserommet
Kristin Gjesdal: Opprørerne. Kvinner som endret filosofien
Professor i filosofi, Kristin Gjesdal, har børstet støv av arbeidene til elleve kvinner som ble utelatt da den moderne filosofihistorien ble skrevet.
I Opprørerne: Kvinner som endret filosofien tar hun med seg leseren inn i seminarrommet. Sammen med en gruppe studenter reflekterer hun over arbeidene til filosofer som Germaine de Staël i revolusjonens Paris, Rosa Luxemburg i Berlin rundt århundreskiftet og Angela Davis i 1970-tallets USA. I sin samtid var disse kvinnene opprørere i filosofien. Deres tenkning er ikke mindre opprørsk – eller relevant – i dag.
Kvinnene i den moderne filosofien stilte konfronterende spørsmål, søkte dristige svar og leverte kompromissløse analyser.
De tok for seg spørsmål om kanon, kjønn, rasisme, sosial urettferdighet, vår omgang med naturen – og, ikke minst, diskuterte de våre grunnleggende, menneskelige betingelser.
Likevel er disse kvinnene skrevet ut av filosofihistorien, og dét i den grad at vi i dag knapt vet at de eksisterer.
Opprørerne er en filosofibok du kan lese på stranda, på kafé eller på trikken.
Menneskets historie sett gjennom kvinnen
Cat Bohannon: Eva. Hunnkroppens betydning for menneskets evolusjon
Menneskets historie har alltid blitt skrevet med mannen i sentrum, men i EVA får vi endelig historien sett gjennom kvinnen, og kvinnekroppen.
Hvorfor lever kvinner lenger enn menn? Hvorfor er det mer sannsynlig at kvinner får Alzheimers? Hvorfor skårer jenter bedre i alle akademiske fag enn gutter frem til puberteten, når poengsummen deres plutselig faller? Er sexisme nyttig for evolusjon? Og hvorfor, seriøst hvorfor, må kvinner svette gjennom sengetøyet hver natt når vi kommer i overgangsalderen?
Dette er bare noen av spørsmålene forsker Cat Bohannon, med grenseløs nysgjerrighet og skarpt vidd, går løs på i denne spennende, informative og sprudlende boken.
Norgeshistoriens råeste feminist
Marta Breen og Jenny Jordahl: Aasta Hansteen og jakten på søsterskapet
En biografisk tegneserie som også viser viktige scener i norsk kvinnekamp.
Aasta Hansteen (1824–1908) var et av de mest særegne, sammensatte og talentfulle mennesker som er født i Norge. Hun var en pioner på flere områder, både som portrettmaler, forfatter og kvinnesaksforkjemper.
Hansteen føyde seg ikke etter datidens underdanige kvinneideal, og hennes fritalenhet førte til at hun ble utskjelt i sin samtid.
Aasta Hansteen er gjerne blitt framstilt som en halvgal dame som slo etter mannfolk med paraplyen sin, men med dagens blikk framstår hun snarere som en rettferdighetssøkende og høyt begavet kvinne, med ideer som lå langt forut sin egen tid.
En historie om forventinger og løsrivelse
Nadia Ansar: Min skam
Mange lesere har allerede blitt kjent med Nadia gjennom ektemannen Abid Rajas bestselgerbok, Min skyld, der vi fikk høre historien om forbudte blikk i T-banevognen, kjæresten forkledd i burka, bruden han fryktet aldri ville komme – og kvinnen som gråt på bryllupsnatten.
Men Nadias stemme manglet. I Min skam får vi lese hennes egen historie: Et dypt personlig oppgjør med hennes egen oppvekst i en patriarkalsk skamkultur.
Utad var hun den plettfrie datteren, den store kjærligheten til Abid Raja, det gode innvandreralibiet og den velintegrerte psykologen, ekspert på følelser som skam og skyld.
Det ingen så var at hun selv bar på en ryggsekk full av skam og mørke hemmeligheter. Selv ikke Abid visste alt.
Om å overleve norsk rasisme
Sumaya Jirde Ali: Et liv i redningsvest
Sumaya Jirde Ali har, siden hun trådte fram på den offentlige scenen som attenåring, vært en viktig og sentral stemme i samfunnsdebatten.
I denne dypt personlige boken, formet som en samtale med sitt yngre jeg, reiser hun sentrale spørsmål ved hvordan rasisme virker og hva den fører til, selv i små, daglige doser.
Det er en like bevegende som tankevekkende tekst som ikke kan etterlate noen lesere ubemerket.
Hva om gate i Oslo ikke bare var oppkalt etter menn?
Marta Breen, Helene Uri og Hilde Østby: Kvinnenes by
Hvorfor er det sånn at 8 ganger så mange menn som kvinner har ei gate oppkalt etter seg i Oslo?
I boka Kvinnenes by tar Breen, Uri og Østby et oppgjør med nettopp det. Boka fungerer som en guide gjennom Oslos gater, og trekker frem de gatene som er oppkalt etter kvinner, og forteller disse kvinnenes historier.
Boka illustrer med flere kart hvordan majoriteten av alle gatene i Oslo likevel er oppkalt etter menn, og stiller seg sterkt kritisk til dette. Mot slutten av boka kommer Breen, Uri og Østby med sitt alternative kart over Oslo, der flere kvinner har fått plass og redegjør også for hvorfor disse kvinne burde ha gater oppkalt etter seg.
Dette er den ultimate feministiske guiden til Oslo!
Kvinnekamp fortalt på mesterlig vis!
Marta Breen og Jenny Jordahl: Patriarkatet faller
Historien om kvinnekamp er en voldsom historie. På 1700-tallet ble franske feminister henrettet i giljotinen, og på 1800-tallet ble Suffragettene i Storbritannia slengt i fengsel i kampen for kvinnelig stemmerett. Dessverre er det sånn at dette ikke bare er historie. Den dag i dag er det farlig å være feminist i store deler av verden.
I denne nydelige boka fra Breen og Jordahl fortelles patriarkatetes kulturhistorie, på en informativ, men også en humoristisk måte. I tillegg får man svaret på det alle lurer på: Hvem er tidenes verste sexist?
Bli med å knus patriarkatet en gang for alle!
Kampskrift om morsrollen
Madeleine Schultz: Verden brenner og vi skriver om våre barn
I Madeleine Schultz’ essayistiske bok om å bli mor for andre gang, reflekterer forfatteren rundt begrepet omsorg, og hvilken verdi vi tillegger den i dagens samfunn.
Gjennom ni måneder i barselpermisjon tar Schultz oss med inn i omsorgens verden, både gjennom sine egne erfaringer, men også gjennom kulturhistorien og samtiden vår forøvrig.
Hvorfor blir det å skrive om morsrollen sett på som trivielt? Hvorfor verdsetter vi ikke omsorgen mer enn vi gjør, når vi alle sammen er helt avhengig av den?
Kvinnelige filosofer fra 1800-tallet
Kristin Gjesdal og Dalia Nassar: Kvinner i filosofien
Finnes det kvinner i 1800-tallsfilosofien? I aller høyeste grad!
For første gang på norsk presenteres arbeidene til ni kvinnelige filosofer i tradisjonen fra romantikk til fenomenologi: Germaine de Staël, Karoline von Günderrode, Bettina Brentano von Arnim, Hedwig Dohm, Clara Zetkin, Lou Andreas Salomé, Rosa Luxemburg, Edith Stein og Gerda Walther. Samlingen tydeliggjør deres sentrale stilling innenfor bevegelser som tysk idealisme, sosialisme, marxisme og fenomenologi. I en klar og engasjerende stil diskuteres sentrale spørsmål som: Hva er sannhet? Hva ligger til grunn for menneskelig fellesfølelse? Hvordan bør mennesket forholde seg til naturen? Hvordan bør det forholde seg til seg selv? Hvordan kan vi best tenke omkring kjønn og identitet? Hvordan bør vi respondere på sosial urettferdighet? Hva er den mest produktive forståelsen av menneskelig evne til empati og fellesskap?
En samlende tråd gjennom samlingen er de enkelte filosofenes ønske om å skrive tilgjengelig, engasjert og henvende seg til et bredere publikum. Redaktørenes innledninger gir en oversikt over kvinners plass perioden og presenterer hver av de ni filosofene med henblikk på deres historiske betydning så vel som deres relevans for oss i dag.
Geniale kvinnelige oppfinnelser oversett av menn
Katrine Marcal: Oppfinnelsens mor
Mennesket klarte å sette et mennesket på månen ett år før vi fant opp trillekoffert. I Oppfinnelsens Mor forklarer forfatter Katrine Marcal hvorfor. I følge henne er det nemlig sånn at den moderne verden er blitt som den er blitt på grunn av forholdet mellom det feminine og det maskuline. Man fant ikke ut at det var lurt å ha hjul på en koffert før i 1970, rett og slett fordi det var meningen at mannen skulle bære den.
Svenske Marcal er i denne boka innom alt fra hvalfangst og romdrakter, til kunstig intelligens. Hele tiden stiller hun spørsmål ved dominerende ideer om økonomi og teknologi.
«Katrine Marçal trekker teppet vekk fra under alle sine forgjenger … side etter side detonerer feministiske kunnskapsbomber.»
– Jan Gradvall, DN
Dikt om kvinner og kvinnekamp
Amalie Kasin Lerstang (red.): En to eller hundrevis av søstre
I denne antologien, samlet av forfatter Amalie Kasin Lerstang, finner du dikt skrevet av kvinner, om kvinner, på tvers av årtier og landegrenser.
Her finner du dikt om kropp, seksualitet og foreldreskap, men også om politisk mobilisering, kamp for egne rettigheter og en kvinnerolle i endring.
Samlingen inneholder klassikere fra Edith Södergran og Inger Hagerup, men også nyere og moderne poesi av forfattere som Mette Moestrup og Sumaya Jirde Ali.
Vold og traumer
Madeleine Schultz: Morslinjer
Hva gjør vold, ulikhet og traumer med en morsrolle?
Vinteren 2016 begynte Madeleine Schultz å jobbe for den norske krisesenterbevegelsen, og det var med dette utgangspunktet at hun også startet arbeidet på en bok om vold mot kvinner. Men når hun senere det samme året mottar en bunke med håndskrevne brev fra sin avdøde mormor, blir både forfatteren og hennes mor tvunget til å forstå volden fra et mye nærmere utgangspunkt enn de hadde sett for seg. Hvorfor skriver mormoren hele tiden om penger? Hva har moren hennes opplevd? Og hvordan er hennes eget liv relevant til fortellinger fra samtiden?
Dette er ikke bare en personlig historie, det er også en politisk refleksjon rundt den norske fortellingen om morsrollen, arbeiderklasse, traumer og kvinnefrigjøring – fra mellomkrigstiden og fram til i dag.
Kvinnenes vei til næringslivstoppen
Lilla Sølhusvik: Fordi det er verdt det – Kvinners vei mot toppen av næringslivet
Mens andre områder av samfunnslivet etter hvert har noenlunde jevn kjønnsfordeling, er det fremdeles bare en håndfull kvinnelige toppledere i næringslivet.
I denne boka presenterer den profilerte NRK-journalisten Lilla Sølhusvik åtte av de fremste. Hun drøfter samtidig hva det kan skyldes at det er så få av dem, og hvilke særlige utfordringer det byr på å lede store konserner og samtidig ofte måtte forholde seg til et usynlig glasstak.
Kampen om å få lov til å lege
Cecilie Arentz-Hansen: «Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed». Norges første kvinnelige leger, og tiden de virket i
Dette er historien om de første kvinnelige legene i Norge og deres kamp for retten til å utdanne seg.
Seieren på legefeltet fikk store konsekvenser for likestillingen mellom kjønnene i det unge Norge. Ikke minst viser historien hvordan dette i neste omgang kom hele samfunnet til gode. Legetilbudet for, og forskningen rundt, kvinner og barn ble dramatisk forbedret med deres deltakelse. Sånn sett er dette ikke bare medisinhistorie, men en fortelling om da Norge ble en moderne nasjon.
Kulturhistorisk konfekt
Mary Beard: Kvinner & makt. Et manifest
«Du kan ikke uten videre finne plass til kvinner i en struktur som allerede er kodet som mannlig – du må endre hele strukturen.»
Kvinner og makt er et kortfattet men slagkraftig feministisk manifest og et betimelig innlegg i dagens debatt om behandlingen av kvinner i offentligheten.
Storbritannias mest kjente autoritet på klassisk litteratur viser med ironi og vidd hvordan menn historisk sett har behandlet mektige kvinner. Beard viser hvordan kvinner behandles, hvordan vi ser på kvinner med makt, og hvordan mektige kvinner nekter å la seg måle etter mannlige modeller og sjablonger.
«[…] Mary Beards lille bok er derfor ikke bare kulturhistorisk konfekt, men også en historisk bevisførsel av at å være kvinne i seg selv byr på egne utfordringer på vei mot makt.«, skrev Dagens Næringslivs Bjørn Gabrielsen i sin anmeldelse av boka.
12 kvinner deler sitt tankegods
Hedda Lingaas Fossum (red.): Ulyd
I denne essaysamling har vi invitert 12 av Skandinavias mest spennende unge forfattere, kunstnere og aktivister til å utforske potensialet i nye former for feminisme, særlig slik disse kommer til uttrykk i samtidslitteraturen og andre kunstformer.
Boka er for alle som er interessert i feministisk tankegods og kulturkritikk i dag.
Du er god nok som du er!
Katty Kay og Claire Shipman: Ta sjansen! Selvtillitskoden for jenter
Denne boka retter seg mot jenter i alderen 10-16, og er stappfull av tegneseriestriper, morsomme lister og tester, og historier fra virkelige jenter. Men viktigst av alt: Den gir deg nøkkelen til selvtillit – hvordan du skal få selvtillit, og hvordan du skal bruke den.
Snart kommer du til å gripe dagen, takle utfordringer som du aldri kunne ha sett for deg, og ta sjanser som fører til store eventyr!
«Jeg skulle ønske jeg hadde hatt denne boken da jeg var yngre – og jeg er veldig glad jenter har den nå.» – Sheryl Sandberg, COO i Facebook
Boka er oversatt av Heidi Sævareid.
150 år med kvinnekamp
Marta Breen og Jenny Jordahl: Kvinner i kamp. 150 år med frihet, likhet, søsterskap
Denne var en av fjorårets store snakkiser på bokfronten. Boka var nominert til prisen «Årets tegneserie», har fått strålende anmeldelser og rettighetene er til nå solgt til hele 22 land! NRKs Anne Cathrine Straume skrev i sin omtale bl.a. at boka «burde være historiepensum i skolen.»
Forfatter Breen og illustratør Jordahl tar oss i tegneserieform gjennom kvinnebevegelsens mange dramatiske kamper for likestilling. Vi får vite historien rundt hvordan det er blitt kjempet for bl.a. retten til utdannelse og mulighet til å tjene egne penger, rett til å stemme ved politiske valg, og retten til å bestemme over egen kropp.
Et fortrolig brev til Skam-genrasjonen
Kristin M. Hauge: Brev til en datter
«Brev til en datter er viktig historieskriving om kvinners liv,» skrev Maya Troberg Djuve i Dagbladet da boka kom ut i fjor. Kristin M. Hauge har skrevet en annerledes og nær historiebok, et fortrolig brev til Skam-generasjonen om alt mødre i dag ligger våkne for. Her forteller en mor sin datter de helt nære historiene til fem kvinner som tok tak i hver sin del av hverdagen vår, og var med på å skape det vi trodde var det likestilte Norge. Livet har lært dem mye om drøm og virkelighet, valg og konsekvenser, bekymringer og anger. Og om at likestilling og likeverd er verdier vi fortsatt må kjempe for, vi som har tatt dem som en selvfølge. De 30 rådene fra mor til datter gjør dette til en berørende, aktuell og viktig bok for flere generasjoner.
