Våren 2012 får jeg fortsatt fra tid til annen spørsmål fra journalister og/eller andre interesserte om jeg fortsatt ser en fremtid for forfattere og forlag i denne computernes tidsalder.
Svaret er – selvsagt – fortsatt ja.
Den tekniske revolusjonen vi har opplevd i vårt postindustrielle samfunn de siste tre tiårene, har unektelig endret forutsetningene også for kulturlivet. Ganske forutsigbart har det blitt en større utfordring for musikkbransjen enn for bokbransjen som helhet. Nordmenn konkurrerer i 2012 med islendinger om å være verdens boklesende folk. Interessen for noen kategorier bøker har gått litt ned, men andre (inkludert krimromanene) er til gjengjeld fortsatt i fremgang. Totalvolumet av leste og solgte bøker ligger ganske stabilt. Og den trykte boken forblir det klart dominerende produktet fra norske forlag. Noen nye produkter, viktigst lydbøker og e-bøker, har blitt vesentlige tilleggsprodukter og vil trolig øke sin markedsandel noe utover 2010-tallet. Men det utgjør i så fall heller ikke noen trussel verken mot forfatterne eller forlagenes fremtid.
Bok-Norges største utfordring ligger før bokhøsten 2012 ikke hos verken forfatterne eller forlagene, men derimot nede i det tredje leddet nærmest leserne – hos de lokale forhandlerne. Og det er slett ikke noe særnorsk fenomen. Sammenlignet man gatebildet i London anno 2012 med 2002, er et av de iøynefallende trekkene hvor mange store og små bokhandler som har forsvunnet. Samme trend ses i urovekkende mange britiske storbyer. I mange andre finanskriserammede land innenfor EU blir det også stadig lenger mellom bokhandlene. Selv tradisjonsrike storbybokhandler kan raskt komme under press når etterspørselen etter bøker midlertidig går ned i dårlige økonomiske tider, samtidig som et stort utvalg av bøker med få tastetrykk kan bestilles fra store nettbokhandler. Særlig når et lite utvalg av de mest populære titlene også kan kjøpes i dagligvareforretninger.
Misforstå meg for all del rett: Det er en selvfølge at også bøker i vår tid må kunne bestilles via internett, og det er flott at dagligvareforretninger også i Norge tilbyr et utvalg aktuelle boktitler. Men det er veldig trist og dårlig nytt særlig for bredden i det norske bokutvalget, hvis grunnen raser vekk under viktige og tradisjonsriktige bokhandler også her. Det gode tilbudet av lokale bokhandler har spilt en viktig rolle for litteraturens sterke stilling i vårt vidstrakte og til dels tynt befolkede land.
At det bør fortsette å være slik bør det kunne oppnås bred enighet om. For de mangemillionavkastninger til investorer og millionlønninger til toppledere som tidvis har vakt negative reaksjoner i andre bransjer, er det svært langt mellom i norske bokhandlere. Den jevne bokhandler i Norge er en kvinne som har jobbet der i mange år. Som fortsatt står der i bokhandelen år etter år på grunn av sin interesse for bøker mer enn fordi hun tjener så godt på å selge dem. Og som har opparbeidet seg en stor kompetanse på både norsk og internasjonal samtidslitteratur. Det er et stort tap for norsk kulturliv hvis flere av dem tvinges ut av bokbransjen. Og det er et stort tap for mange norske byer og tettsteder hvis bokhandlene legges ned der.
Mange bokhandler kan sikkert gjøre seg mer attraktive og interessante enn de så langt har gjort, for eksempel gjennom forfatterbesøk og andre bokarrangementer. Men flere forfattere kan sikkert også være mer hjelpsomme med å stille opp for bokhandlene enn tilfellet har vært. Og både forfattere og andre bokvenner rundt om i Norge, særlig de med romslig økonomi, kan med fordel tenke litt mer over hvor de kjøper bøker i fremtiden. Stadig flere bokkjøpere bruker tilsynelatende sin lokale bokhandel bare til å komme i god bokstemning og se over utvalget av våren eller høstens nye bøker, samt til å stille spørsmål om dem, for så å gå hjem og bestille bøkene man velger i den nettbokhandelen hvor de koster minst. Det er selvsagt fullt lovlig. Men hvis man gjør det for ofte, bør man ikke bli overrasket hvis man en dag kommer til sin bokhandel og oppdager at den ikke lenger finnes.
Jeg håper det ikke er den veien det vil gå i Norge. Derfor har jeg de siste årene sagt ja til alle forespørsler om bokhandelsopptredener som jeg har kunnet finne plass til i kalenderen. Og derfor kjøpte jeg denne ukens gaver til en god venns bursdag som bøker og hos min lokale bokhandler. Selv om jeg var fullt klar over at jeg kunne fått dem litt billigere andre steder.
Jeg registrerte med uro at jeg da jeg kjøpte de to bøkene var eneste kunde i denne svært tradisjonsrike bokhandel. Så derfor tar jeg denne helgen også en nasjonal forlagsblogg i bruk for å oppfordre mine bokvenner til økt bevissthet om betydningen av å støtte opp de lokale bokhandlene rundt i Norge!
