Julen er like om hjørnet. I butikkene bugner det av julegaveforslag, og folk som løper rundt for å kjøpe inn årets gaver til familie og venner. I bakhodet surrer spørsmålene: Hva skal vi kjøpe til svigermor i år? Ble vi enige om å droppe gavene til de voksne tantebarna og bare gi til barna deres? Hva med den gode naboen – kom ikke hun med gaver til barna i fjor uten at vi hadde noe til henne?
I disse spørsmålene, i listene og i haugen av pent innpakkede julegaver under juletreet på julaften, kan man lese et ganske avansert mønster av sosiale relasjoner, posisjoner og makt.
Gaver forplikter
Med essayet «Gaven» drøfter den franske sosiologen Marcel Mauss (1872–1950) de sosiale implikasjonene av gaveutveksling i «tradisjonelle samfunn», blant annet hos indianerfolket Kwakiutl i USA og befolkningen på Trobrianderøyene i Stillehavet. Mauss’ analyse beskriver universelle trekk ved gavegivning.
Grunntanken er at en gave er en tjeneste som må møtes med en gjenytelse. Hvis man ikke gir gjenytelsen umiddelbart, står man i en gjeld til giveren som før eller senere må innfris. Gaveutvekslingen skaper dermed sosiale forpliktelser og varige bånd mellom partene.
Mauss viser at det følger tre sosiale forpliktelser ved gaveutveksling – forpliktelsen til å gi, forpliktelsen til å motta og forpliktelsen til å gi tilbake. Hvis man avviser en gave, avviser man samtidig hele relasjonen. Gaveutvekslingen berører dermed både økonomiske, politiske og juridiske aspekter i et samfunn.
«Gaven» ble publisert som en artikkel i det franske sosiologiske tidsskriftet L’Année Sociologique i 1924. Selv gjorde ikke Mauss egne feltarbeid, og ga aldri ut en bok som eneforfatter i løpet av sin levetid. Likevel har analysene hans påvirket en rekke sosiologer og antropologer i ettertid. «Gaven» ble utgitt i Cappelens upopulære skrifter i 1996 som utgivelse nr. 26 i serien. Thomas Hylland Eriksen både oversatte teksten og skrev etterordet til utgivelsen.
Julegaveutdelingen som oppgjørets time
Vi har vel alle kjent på ubehaget over å motta en julegave fra en venn eller slektning uten at vi har en gave å gi i retur. Eller frykten for å gi en gave til en langt lavere verdi enn den vi får tilbake.
Det sosiale presset rundt julegaveutvekslingen er ekstra sterkt, fordi gavene utveksles innenfor samme tidsrom. Andre gaveutvekslinger vil naturlig gå over lengre tid. Mottar man en bursdagsgave eller en vertinnegave i forbindelse med et middagsselskap, kan maktbalansen gjenopptas og gjenytelsen finne sted ved å gi en gave tilbake når giveren om noen måneder har sin bursdag eller holder sitt selskap.
Mauss mente at slike sosiale bånd og forpliktelser ved gaver kan vare gjennom livsløp og over generasjoner. Julegaveutvekslingen bærer derimot mer preg av at det sosiale regnskapet gjøres opp der og da i haugen under juletreet.
Lykke til med årets julehandel og riktig god jul!
