NB! Saken ble skrevet i 2020. Marta Breens nyeste bok er Kvinnenes by – en feministsk guide til Oslo.
«Vi må holde på de prinsippene og verdiene som er viktige for oss i Norge», sier Marta Breen.
Hun har lenge vært en slags riksfeminist, med 10 bøker og hundrevis av spaltemetre bak seg om kjønn og likestilling.
Men med Kvinner i kamp, boka hun laget sammen med tegner Jenny Jordahl, har hun også fått et navn internasjonalt.
Boka ble solgt til 27 land, mange av dem steder der feminismen ikke kan sies å stå særlig sterkt: Russland, Brasil, Ungarn, Polen og Serbia, for å nevne noen.
– Mye av den positive tilbakemeldingen vi får i utlandet, handler om at de er takknemlige for at vi sier akkurat det vi mener, at vi ikke pakker inn noen ting.
– Dette er land der ting går bakover, der patriarkalske ledere har tatt makta. Vi får det ikke ordentlig med oss her – det kommer én «crazy» nyhet fra Polen og én fra Russland, men vi ser ikke sammenhengen. Det er det jeg prøver å skrive om i den nye boka, at ting henger sammen, sier Breen.
Feminisme med 18-årsgrense
Den nye boka heter Hvordan bli (en skandinavisk) feminist, og er et praktisk oppslagsverk bestående av 20 punkter som oppsummerer noen av Breens viktigste lærdommer fra et liv som feminist.
Idéen til boka ble til som et direkte resultat av de spørsmålene hun som skandinav har fått i utlandet. Kvinnene er nysgjerrige på hvordan vi får det til her i det mest likestilte hjørnet av verden.
De spør flere ganger: «Kaller du deg feminist?»
– Når jeg blir intervjua, forholder de seg ofte til meg som om det jeg sier er veldig kontroversielt. De spør flere ganger: «Kaller du deg feminist?», noe jeg tenker burde være opplagt når jeg har gitt ut ti bøker om feminisme. Men de synes det er modig, sier Breen.
Selv synes hun ikke at hun er spesielt modig, særlig i forhold til kvinnene hun har møtt i mer patriarkalske land. I Russland har Kvinner i kamp fått 18-årsgrense og selges innpakket i plast(!), på grunn av et kapittel om LHBT.
Etter et av Breens foredrag, reiste en jente i 20-årene seg opp og fortalte at hun visste at hun aldri kom til å komme ut som homofil for sine foreldre. Andre fortalte om stadig nye Facebook-sider som ble lagt ned igjen og igjen. Det setter ting i perspektiv.
– Det er ikke modig å være feminist i Norge. Det er en plikt. Alle burde være feminister, sier Breen.
En fjerde trendbølge
De siste fem årene, kan det virke som mange er enige med Breen. I løpet av det hun kaller den fjerde feministiske bølgen, har feminismen blitt trendy. Men den er nettopp det: En bølge.
– Vi skal ikke lenger tilbake enn fem år, før det ikke var sånn i det hele tatt. Jeg ga ut boka Født feminist i 2014, og da var vi veldig usikre på om vi i det hele tatt skulle ha ordet «feminist» i tittelen, forteller Breen.
Det samme året la KrF frem forslaget om innføring av reservasjonsrett for leger.
Den massive protestmobiliseringen som fulgte, ble starten på bølgen vi nå er inne i, med #metoo som et foreløpig høydepunkt.
Der den første bølgen handlet om kvinners myndighet og stemmerett, den andre om abort og reell likhet i arbeidslivet, den tredje om trange kjønnsroller og ulike former for seksualitet, mener Breen at den fjerde bølgen kan defineres som et oppgjør med «det mannlige blikkets definisjonsmakt».
Hvorfor er våre kropper seksuelle, der menns er nøytrale?
– Kvinner finner seg ikke lenger i å være «den andre», det seksuelle kjønnet. Selv om vi har mange rettigheter og likestiling på papiret, henger mye av kulturen igjen. Det handler om seksuell trakassering, men også om overseksualiseringen av kvinner i populærkulturen og samfunnet generelt. Hvorfor er våre kropper seksuelle, der menns er nøytrale? sier Breen.
– Alle de foregående bølgene har hatt en «backlash». Er den uungåelig også for bølgen vi er inne i nå?
– Ja, det tror jeg. Men så lenge man er våken, trenger det ikke være så farlig. Begynner man derimot å sove i timen, mister man plutselig rettigheter igjen. Det skjer hele tiden: I Alabama tok de bort abortretten, i Russland fjerna de en lov mot å slå kona si!
Så langt har vi vært flinke til være våkne her hjemme, mener Breen. Men som feminist er man nødt til å tåle å bli upopulær.
– Akkurat nå er feminisme veldig trendy, men det varer nok ikke, sier Breen.
Behold dine roser
Hvordan bli (en skandinavisk) feminist er den sjuende boka på rad Breen gir ut i forbindelse med kvinnedagen, 8. mars. I Norge er dagen først og fremst en kampdag, og hundretusenvis går i tog over hele landet.
Slik er det ikke overalt, forteller Breen. Mange steder blir dagen feiret som om det var en blanding av morsdagen og Valentine. Da hun var invitert på et feministarrangement i Russland, ble hun overrasket over hvor sukkersøtt det hele var.
– Det var goodie bags og rosa pepperkaker. Det er sånn de markerer feminisme i Russland. Det er jo veldig sørgelig, sier Breen.
– De blomstene kan jeg få hvilken som helst annen dag, men på 8. mars vil jeg at du skal gå med meg i tog
Selv hadde hun blitt sint om hun fikk blomster denne dagen.
– De blomstene kan jeg få hvilken som helst annen dag, men på 8. mars vil jeg at du skal gå med meg i tog. Jeg sier som Marta Tikannen, som jeg også siterer i boka: «Behold dine roser, dekk av bordet istedet».
– Ikke ett feministmiljø
Årets 8. mars-markering blir nok betydelig mer saklig. Breen skal holde en rekke foredrag, blant annet på Oslo Met, Litteraturhuset og i Sørumsand.
Hva mener hun er den viktigste saken i år, lurer du kanskje på? Det er et spørsmål Breen kategorisk avviser, skriver hun i boka.
– Jeg oppfordrer også andre til å ikke føle seg presset til å svare på det spørsmålet. Det er med på å redusere bevegelsen veldig.
Det finnes ikke ett feministmiljø, ikke én kvinnebevegelse
Breen mener at feminisme handler om å jobbe for prinsippet om at kjønn ikke skal begrense deg på noen måter. Det gjelder på alle områder i livet. Derfor er det villedende å redusere det til én enkelt sak.
– Man burde ikke skrive ‘feminismen’ i entall. Det finnes ikke ett feministmiljø, ikke én kvinnebevegelse, sier Breen.
