Sex er den nye kjærligheten. Og den nye tidtrøyta. Sex er i grunnen alt.
Det var noe påfallende med den amerikanske hitlista. Den ble gjengitt i et VG-oppslag om nordiske låtskrivere og produsenters dominans i USA. Ikke at svart musikk lages av bleke mennesker, vi hvite har plyndret de svartes kulturarv før og det gikk helt fint. Det påfallende var at titlene på lista tyder på at musikken nå for tida handler om puling. Så jeg gikk på nettet og fant tekstene.
For å bli trodd, presenterer jeg her lista, med korte resyméer av det tekstlige innholdet.
- Lady Gaga: ”Born this way” (Jeg er født sånn, jeg er stolt av det og har ingenting imot å være svær i homsekretser.)
- Cee Lo Green: ”F**k You (Forget You) (Du ville bare ha meg for penga, så hopp i havet.)
- Katy Perry: ”ET” (Du er så fin at du må være fra et annet solsystem.)
- Rihanna: ”S&M” (Tvang og smerte gjør meg seksuelt opphisset.)
- Jennifer Lopez: ”On The Floor” (Dans! Og drikk mer. Og dans. Men egentlig mener jeg sex.)
- Pink: ”F**ckin’ Perfect” (Du er fullkommen, og hvis du ikke syns det selv, så er du fullkommen for meg.)
- Bruno Mars: ”Grenade” (Jeg var så forelsket i deg at jeg hadde stanset en granat for deg, men du hadde ikke gjort det samme for meg, drittkjerring.)
- Enrique Iglesias ”Tonight (I’m Lovin’ You)” (I kveld akter jeg å ha samleie med deg, det er nå en gang sånn en kar jeg er.)
- Britney Spears: ”’Till The World Ends” (La meg danse deg fra vettet, men egentlig mener jeg sex.)
- Ke$ha: ”Blow” (Det er så høy stemning på dette diskoteket at det straks kommer til å gå i lufta, men egentlig mener jeg orgasme.)
På denne lista fins to fuck og bare et love. Når det i tillegg er sånn at Iglesias synger ”Lovin’” for å bli spilt på amerikansk radio, mens han på plate og i resten av verden synger ”Tonight (I’m Fuckin’ You”), har vi i praksis å gjøre med tre fuck og ingen love. Tidligere sang man mest om det siste, men seksuelt samvær har overtatt for følelser som uttrykk for hengivenhet, og det kan være en fordel. Følelser er tross alt både ulne og vanskelige å måle, og det kan hende at populærmusikken har gått så langt i sin utforskning av romantisk kjærlighet som det var mulig å komme.
Sånn sett trenger ikke Enrique Iglesias å unnskylde seg som han faktisk gjør i fuck-versjonen: ”Please excuse me, I don’t mean to be rude / But tonight I’m fuckin’ you”.
Direkte referanse til puling er forholdsvis nytt i hovedstrømspopen. Riktignok har populærmusikken handlet om sex siden Franz Liszts tid, men inntil nylig har sexen vært kamuflert bak ord som dance, get down og boogie. Der den svarte musikken ble for tydelig i sin symbolbruk, kom Elvis Presley og Pat Boone og ryddet opp, slik at et større publikum kunne ha glede av rytmisk musikk uten å få ørene tutet fulle av snuskete metaforer som: ”Roll with me, Henry”. Rulle? Jommen sa jeg smør.
De åpenlyse tabubruddene var lenge forbeholdt rufsete rockere. Men vi ville ikke ha snusk på radioen, i hvert fall ikke på et språk vi forsto. Her hjemme ble Frank Zappas lettnynnede ”Bobby Brown” spilt overalt, til tross for at teksten er en katalog over seksuelle perversjoner, mens Beraneks musikalske pekefinger mot narkotika, ”Dra til hælvete”, ble nektet spilt på NRK på grunn av ordet hælvete. Eller så levde sextekstene sitt eget lurvete liv gjennom barnesangenes vrier på kjente melodier (”Han stakk’n inn, serru-serru!”) eller utgivelser som Bordellmammas visor, sånt som en eller annen lang og hårete storebror hadde på en LP som var gjemt bak et skap; tradisjonen som i dag blir holdt i hevd av Bjørn Hellfuck og Luxus Leverpostei.
Nesten-presidentfrue Tipper Gore og hennes aktivistgruppe PRMC klarte på 1980-tallet å overtale plateselskapene til å sette advarende klistremerker på utgivelser med såkalt farlige tekster. Hun hadde selvfølgelig aldri regnet med at rappere og andre rabagaster skulle bruke ”Parental Advisory”-stempelet som agn for et ungdommelig publikum sultne på banning og musikalske skildringer av sex og vold, og nå har hun tapt på alle punkter. Når du kan synge fuck på de amerikanske hitlistene, er skillet mellom hjemmespråk og utespråk opphevet. Det gir ingen mening å avstå fra å bruke de ordene som allerede klinger ut fra radioen.
Vi har fått et mer avslappet forhold til å snakke om sex, fordi vi har fått et mer avslappet forhold til å gjøre det. Trekant bidro til å gjøre sex mer likt kryssord og sit-ups. En deltager i Paradise Hotel fortalte at hun hadde ligget med mannlige deltagere selv om hun ikke hadde lyst; bare fordi det var forventet. Man føler med henne – ikke fordi hennes seksuelle integritet er krenket, men fordi hun har kjedet seg.
Det ble endelig klart for meg hvor avslappet vårt forhold til kjønnslig omgang er blitt da jeg så Elisabeth Andreassen kose seg i humorprogrammet Roast, mens andre deltagere fortalte vitser om Bettans forhold til analsex. Som om vi vil høre det navnet og den virksomheten i samme setning.
Vi var sikkert for oppkneppet før. Vi satte fyr på seksuelt utagerende kvinner, vi låste dem inn og fratok dem retten til orgasme. Vi lever nå heldigvis i et land hvor man kan blåse opp kondomer og knyte dyr av dem i barnebursdager. Før eller senere vil også den muslimske verden komme etter. Fra land til land vil det gå en bølge av opprør, hvor de undertrykte massene krever retten til å bli underholdt av kjendisanalsexbasert TV-humor. Utviklingen vil gå sin gang, der som den har gjort her. Virkelig frigjorte vil vi nordmenn likevel ikke være før vi får TV-serien ”Fire stjerners sex”, hvor fire kjendiser har seg med hverandre og gir karakterer. Og ingen snakker om det i morgen.
Første gang publisert i Dagbladet
