Titania-saken på tidlig 1980-tallet
Gruveselskapet Titania hadde dumpet gruveavfall i Jøssingfjorden i Rogaland i årevis da Natur og Ungdom på begynnelsen av 1980-tallet prøvde å få stoppet forurensningen.
Etter nesten ti år vant NU tilslutt saken, og gruveavfallet ble deponert på land.
– Denne aksjonen var spesiell fordi det var første gang Natur og Ungdom brukte ulovlige aksjoner for å redde miljøet. Det var også første gang NU fikk bred pressedekning over en lengre periode – mye på grunn av et høyt konfliktnivå. Etter dette ble Natur og Ungdom kjent over hele landet, og fortsatte med å bruke utradisjonelle virkemidler, som å grave opp gifttønner og proppe igjen kloakkrør – eller klatre i topps på Londons norske julegran for å protestere mot sur nedbør, forteller Røise Kielland.
Gasskraftsaken på 90-tallet som fikk statsministeren til å gå av
Røise Kielland forteller at selskapet Naturkraft hadde planlagt to gasskraftverk i Norge på 90-tallet, som ville slippe ut stor mengder CO2.
Bruduljen endte med at statsminister Kjell Magne Bondevik gikk av som statsminister fordi han nektet å bygge «forurensende» gasskraftverk
– Natur og Ungdom satset alt på å stoppe disse gasskraftverkene, som for organisasjonen ble selveste symbolsaken i klimakampen. NU var tidlig ute med å jobbe med klima, og for organisasjonen virket det helt på jordet at Norge skulle begynne å bygge ut fossil kraft i en tid da det ble stadig tydeligere at CO2 endret klimaet, forteller Røise Kielland, som er tidligere sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.
Hun forteller videre at det for Natur og Ungdom i denne saken var nok å true med sivil ulydighet.
– 3000 mennesker sa seg villige til å aksjonere ulovlig mot gasskraftverkene. NU, og noe som kaltes Fellesaksjonen mot gasskraftverk, hadde en rekke aksjonstreninger – og klarte å stoppe planene i flere år. Bruduljen endte med at statsminister Kjell Magne Bondevik gikk av som statsminister fordi han nektet å bygge «forurensende» gasskraftverk.
