Det har vært 8. mars, altså den internasjonale kvinnedagen, og i tilknytning til den har det blitt arrangert Ladyfest, en internasjonal feminismefestival med utspring fra USA som nå har spredd seg til en rekke land over hele verden. Det er tredje gangen Ladyfest blir arrangert i Oslo. Jeg er glad over å være med å arrangere en god og mangfoldig festival med kvinner fra ulike kunst- og kulturarenaer. Jeg er glad over å være med å gi ut et feministisk tidsskrift. Jeg er glad over at det finnes en hærskare med feministbloggere som nyanserer og utvider medieoffentligheten. Jeg er glad, fordi jeg i mange år ikke hadde noen å kaste ball med, fordi jeg som feminist følte meg alene. Det er jeg ikke lenger. Jeg er glad fordi Wenche Mühleisen er på radioen 8. mars og nyanserer og forklarer hva feminisme er og ikke er. Jeg er glad for at Kate Pendry var konferansier på 8. mars festen, og for hennes modige og morsomme uttalelser. Jeg er glad fordi Siv Jensen – omsider – kaller seg feminist. Jeg er glad fordi noen var feminister på 70 tallet og kjempet fram en rekke gode ordninger for oss som kom etterpå. Jeg er glad for at det finnes en rekke kvinner som åpner røsten og sier og krever og gjør. Jeg er glad for at vi i Norge har hatt en kvinnelig statsminister. Jeg er glad for at vi har en kvinnelig finansminister. Jeg er glad for enhver privilegert kvinne som ikke holder kjeft.
Jeg er glad for enhver mann som kaller seg feminist. Jeg er glad for enhver mann som innser at han er innebærer av et kjønn. Jeg er glad for enhver far som tar seg av barna sine like mye som mor. Jeg er glad for at det finnes flere måter å være feminist på. Jeg er glad fordi jeg lever i et land hvor likestillingen er kommet så langt som den tross alt er. Jeg er glad for alle som protesterer når Hilde Haugsgjerd sier at voldtekt er kvinnens ansvar. Og jeg blir nesten lykkelig når Jørgen Lorentzen endelig snakker om menns særskilte ansvar. Jeg er glad for alle som gjør narr av Aftenposten når de ønsker å dyrke kvinneligheten. Jeg er glad for alle kvinner som ikke bryr seg om kvinneligheten, som barberer hodet, har kort hår og som utvider rommet man har å være kvinne i. Jeg er glad for alle menn som sminker seg og pynter seg. Jeg er glad for at de individuelle forskjellene er langt større enn de kjønnede. Jeg er glad for at ingen kommer fra Mars og Venus. Men om vi en dag oppdager liv og individer på Mars og Venus skal jeg være åpen for å høre på hva de eventuelt måtte ha å si.
(Baksida av Klassekampen 15. mars 2007 – lagt ut her i anledning kvinnedagen i dag 8. mars 2012)
