Kong Karl II av Habsburg klarte ikke å videreføre genene sine. Hans familiehistorie satte en stopper for det, og alle som gjør et nummer av at de stammer fra en konge, det være seg Harald Hårfagre eller Karl den store, bør gjøre seg kjent med den moderne genforskningen. Det viser Adam Rutherford i sin bok En kort historie om alle som noen gang har levd, som nå foreligger i pocket-utgave.
Den nye genforskningen
Moderne genforskning har omskrevet historien mer enn en gang til tross for at det er kort tid siden man klarte å kartlegge det humane genomet. Det skjedde på midten av 2000-tallet, og siden det har det nesten ukentlig kommet nye funn, om når og hvor de ulike menneske-artene vandret ut fra Afrika, at artene har formert seg med hverandre, og at gener over tid har forandret seg avhengig av hvor menneskene slo seg ned. Og forskningen har definitivt slått fast at det er umulig å snakke om bestemte raser.
Konger interessante for genforskere
Konger og royale familier er godt dokumentert i historien, de har alltid vært i sentrum for offentligheten, og skaper også i dag over middels interesse, i hvert fall i en mer tabloid sammenheng. Rutherford forteller i sin bok flere kongehistorier, men hans interesse ligger ikke på et tabloid nivå, han bruker konger og royale familier som illustrasjon på hva man kan finne gjennom genanalyser.
Karl II – en stakkars mann
Karl II ble født i 1761. Han hadde epilepsi og var mentalt tilbakestående. Han lærte ikke å gå før han var 4-5 år gammel, snakket ikke før han var 7-8, og hans tale var nesten uforståelig fordi tungen hans var hoven. Det skapte også problemer når han inntok føde, så ved offentlige tilstelninger ble det satt et forheng rundt ham slik at folk ikke skulle se hvordan maten falt ut av munnen. Han var gift to ganger, men klarte ikke å skaffe seg etterkommere fordi han var impotent.
Et forstyrret familietre
Og årsaken til alle disse medisinske plagene lå i hans familiehistorie. Habsburger-dynastiet hadde 100 år før Karls fødsel sluttet å bringe friskt blod inn i familien. I et naturlig familietre vil åtte generasjoner bestå av 254 forskjellige personer, Karls bestod av 82 – bl.a. var hans bestemor på morssiden også hans oldemor! Genetisk vil systematisk inngifte føre til at man arver de samme genene fra både mor og far, og med det en rekke recessive sykdommer. Habsburger-dynastiet døde ut med Karl II. Ikke hans feil!
Richard III – moderne genetikk i praksis
Richard III kjenner vi fra William Shakespeares drama som framstiller ham som den verste av alle skurker, ond og pukkelrygget. Stykket ender med at han ble drept av den senere Henrik VII Tudor, Richard ble kledd naken, løftet over en hest og paradert rundt før han ble drept av massive slag i hodet. Han ble begravet på kirkegården Greyfriars i Leicester som tilhørte klosteret i byen. Da Henrik VIII oppløste klostrene i England, forsvant også kunnskapen om gravstedet.
Fra gravplass til parkeringsplass
Hva har dette med gener å gjøre? Jo, i 2012 klarte et team fra Universitetet i Leichester å finne stedet hvor det gamle klosteret hadde ligget. Det var nå en parkeringsplass. De startet å grave, og nesten umiddelbart fant de et skjelett, hodet var sterkt bøyd som om graven hadde vært for liten, og mye tydet på at kroppen var slengt ned i den. Da de undersøkte skjelettet, fant de at ryggraden var kurvet som på en krokrydd. Det var en mann, skallen hadde et hull som tydet på at han var drept av et sverd av den typen som var vanlig i krig på Richard IIIs tid, men mannen hadde ikke hatt en krigshjelm på seg som ville forhindret en dødelig slag av denne typen.
Alt dette indisier på at de faktisk hadde funnet kongen, men det avgjørende beviset kom gjennom at universitets-teamet klarte å spore opp etterkommere av slekten til Richard III. På den mannlige siden fant de ikke genetisk samsvar med Richard, men teamet fant det på morssiden gjennom to etterkommere som lever i dag. Skjelettet på parkeringsplassen var Richard III!
Karl den store – vi er alle av kongelig herkomst
Siste konge i Rutherfords fortelling, er Karl den store, kronet som den første hellige romerske keiser i år 800. Han hadde 18 barn. Fint å være etterkommer av ham, som noen kjente personer, bl.a. skuespiller Christopher Lee har fått stor oppmerksomhet rundt. Imponerende?
Nei, sier Rutherford, det er enkel matematikk. Alle mennesker har to foreldre, fire besteforeldre, åtte oldeforeldre og 16 tippoldeforeldre, osv. Det er en vifte som går utover. Men hvis den bare går utover, vil antall mennesker levd på jorden ha vært flere enn dem som noen gang har levd, så på et tidspunkt vil viften begynne å så seg sammen, linjene krysser hverandre mer og mer, til slutt blir de en hel vegg. Den veggen begynner å vise seg allerede på 1400-tallet, altså bare 600 år tilbake! Så alle i Europa, vi, er etterkommere av Karl den store, vi er alle kongelige!
The Mystery Human
Om ikke disse historiene får deg til å bli interessert i genforskning og boken til Rutherford, gir han også en aldri så liten teaser for de kommende årene: Vi vet at det har levd tre arter av mennesker samtidig og paret seg med hverandre, neandertalere, homo sapiens (vi) og denisova. I vårt genom, altså homo sapiens’, finnes spor av ett til. Det er ennå ikke funnet. Men siden denisova-arten ble funnet i så sent som i 2010, er det ikke usannsynlig at menneskenes historie snart må omskrives igjen!
Ny bok
Høsten 2019 kommer en ny bok fra Adam Rutherford, med tittel Boken om mennesket. Der tar han for seg hva vi har til felles med andre levende arter, men også hva som skiller oss fra dem, som gjør oss spesielle i genetisk forstand. Den vil vi presentere her på Boktips ved utgivelsen.
